Tysk domstol godkjente EUs krisefond

Domstolen behandlet om innføringen av krisefondet kunne være i strid med tysk grunnlov.

De åtte dommerne kom til at krisefondet ikke stred med grunnloven, men hadde noen mindre påpakninger.

Dermed har EUs krisefond og Euro-sonen kommet seg over et betydelig hinder.

Les mer om rettsbehandlingen: Feller dom over euroens krisefond

Blant annet krever de at forbundskansler Angela Merkel må ha riksdagens godkjenning for å øke den tyske involveringen i fondet.

– Forfatningsdomstolen har avvist klagen, og slår fast at krisefondet kan innføres og ratifiseres i Tyskland så lenge visse krav oppfylles og fondet følger internasjonal rett, sa sjefsdommer Andreas Vosskuhle under opplesingen av dommen.

Det permanente krisefondet ESM skal erstatte et midlertidig fond og bli eurosonenes 500 milliarder euro kraftige «brannmur» mot nye kriser.

ESM skulle vært operativt fra 1. juli, men kan ikke starte opp uten tysk godkjenning. Og president Joachim Gauck kan ikke sette navnetrekket på avtalen så lenge en prosess i forfatningsdomstolen pågår.

Med avgjørelsen i domstolen styrket både Euroen og flere europeiske børser seg betydelig. Europeiske børser steg til et nivå de ikke har vært på de siste 14 månedene.

– Markedet ventet en godkjenning fra domstolen, men med noen påpakninger og betingelser. Noe som virker være det dommen faller ned på. Betingelsene som er lest opp så langt virker ikke veldig overraskende på markedet, og dermed kan det fortsette videre med økning, sier fondsforvalter Kevin Lilley ved Old Mutual Asset Management til Reuters kort tid etter at dommen er blitt kjent.

Domstolen slo også fast at Tyskland bare tar på seg en øknomisk byrde på størrelse med sin andel av krisefondets kapital. En andel på 190 milliarder euro, eller rundt 1400 milliarder kroner.

Hvis Tysklands involvering i krisefondet skal overstige denne grensen mener retten at økningen må godkjennes av den tyske riksdagen. Domstolen stilte også krav om at riksdagen i så fall må holdes løpende orientert og oppdatert om situasjonen.

Klage

Det var blant andre venstreorienterte Die Linke og en borgerkampanje med 35.000 underskrifter i ryggen som ba dommerne i forfatningsdomstolen stanse ESM.

Gruppen ba også domstolen vurdere den nye europeiske finanspakten om strengere budsjettkontroll.

De mente fondet setter skattebetalernes penger på spill uten demokratisk kontroll, og at pakten undergraver Bundestags suverenitet ved at nasjonalforsamlingen i praksis gir fra seg makt over det tyske statsbudsjettet.

Dommerne i forfatningsdomstolen tok derimot ikke klagen til følge, og fondet kan innføres.

Kritikk

Riksdagen har vedtatt både ESM og finanspakten med stort flertall, og tyske ledere har bedt om en rask behandling i domstolen.

Dommerne har valgt å bruke hele sommeren på å diskutere.

Grunnlovsdommerne har tidligere kritisert regjeringen, blant annet for ikke å holde nasjonalforsamlingen godt nok informert om dens tiltak mot krisen i eurosonen.
Merkel skal da ha uttalt at tålmodigheten med domstolen var i ferd med å ta slutt.

Tyske ledere er imidlertid forsiktige med å kritisere forfatningsdommerne åpent.