Verdens matvareprogram WFP

Verdas matvareprogram (WFP) seier dei i snitt har frakta rundt 560 tonn med mat til Gaza kvar dag etter at våpenkvila starta, melder Reuters.

Men dette er framleis mindre enn det som er behovet.

– Vi ligg under det vi treng, men vi nærmar oss. Våpenkvila har opna eit smalt vindauge, og vi jobbar raskt og effektivt for å auke matvarehjelpa, seier Abeer Etefa i WFP.

Dei har framleis ikkje begynt distribusjon av mat i Gaza by fordi det foreløpig er avgrensa kor mykje som har kunne passere grenseovergangane i nord.

Globale kutt i bistand kan føre til fare for alvorleg svolt for 13,7 millionar menneske som mottar mathjelp, åtvarar Verdens matvareprogram (WFP) melder NTB.

Landa som er råka av kutta er Kongo, Haiti, Somalia, Sør-Sudan og Sudan, ifølge FN-organisasjonen.

Menneske står i fare for å gå frå «krise» til «naud», kjem det fram i ein ny rapport frå WFP. Det er det nest høgste nivået av svolt på den internasjonale skalaen.

– Gapet mellom kva WFP må gjere og kva vi har råd til å gjere, har aldri vore større. Vi står i fare for å miste fleire tiår med framgang i kampen mot svolt, seier WFP-direktør Cindy McCain.

Pengemangel gjør at FNs matprogram (WFP) må kutte mathjelp til 750.000 mennesker i Somalia, der millioner er rammet av klimaendringer og alvorlig matmangel.

1,1 millioner mennesker fikk mathjelp fra WFP i august. I november vil det kun være nok til 350.000 mennesker. Det kan få katastrofale følger.

– Vi ser en farlig økning i nivået av akutt sult, og vår evne til å hjelpe krymper for hver dag som går, sier Ross Smith, WFPs beredskapssjef.

USAs bistandskutt har forverret en situasjon der Verdens matprogram og andre bistandsaktører har slitt med å dekke behovene til et stadig økende antall sårbare mennesker.

Nesten 10 millioner mennesker, tilsvarende en firedel av Afghanistans befolkning, står overfor akutt matmangel. Ett av tre barn har vekstproblemer.

Ifølge Verdens matvareprogram skyldes økningen i underernæring blant barn kutt i nødhjelp.

USA har vært den største bidragsyteren til Verdens matvareprogram, og bidro med 4,5 milliarder av de totalt 9,8 milliarder dollarene som ble donert til FN-organisasjonen i fjor. USA kuttet støtten i april i år. Tidligere regjeringer i USA anså støtten som et bidrag til nasjonal sikkerhet ved å dempe konflikt, fattigdom og ekstremisme og begrense migrasjon.

(NTB)

Dette går fram av et internt dokument som Reuters har fått tilgang til.

Ifølge nyhetsbyrået dreier det seg om opptil 6000 stillinger. Videre i dokumentet heter det imidlertid at kuttene ikke nødvendigvis er nok, og at ytterligere kutt må vurderes. Årsaken er bortfall av finansiering.

I dokumentet skriver WFP at de har mistet 40 prosent av finansieringen for 2025, og at det heller ikke er noen tegn til at dette vil endre seg.

Også kontoret for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) må kutte mer enn 30 prosent av kostnadene. En av løsningene skal være å halvere antallet ledere.

(NTB)