Hopp til innhold
Kontanter, pengesedler
Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Personlig økonomi

Oppsummert

Folks personlige økonomi har vært preget av prisvekst og dyrtid. Det rammer dem som har lite fra før av ekstra hardt.

  • Rødt kritisk til årets trygdeoppgjør: – Småpenger

    Rødt er kritiske til årets trygdeoppgjør.

    – Vi savner en sosial profil på trygdeoppgjøret. I praksis blir dette bare småpenger for de som har minst, selv om prosenttallet på årsbasis ser greit ut i regjeringens pressemeldinger, skriver stortingsrepresentant Mimir Kristjansson (R) i en e-post til NRK.

    Han mener at det er behov for et lavtrygdstillegg i trygdeoppgjøret, på samme måte som at det er lavlønnstillegg i lønnsoppgjør.

    – Folk betaler ikke regningene i prosent. Når regjeringen nå legger opp til et trygdeoppgjør med flatt prosenttillegg, betyr det at de med lavest pensjon og lavest trygd får minst, sier han.

  • Grunnbeløpet i folketrygden økes med 5408 kroner

    Torsdag la regjeringen fram trygdeoppgjøret. Grunnbeløpet i folketrygden økes med 5408 kroner til 124.028 kroner, skriver NTB.

    Alderspensjonene økes med 4,58 prosent. Uføretrygd og andre trygdeytelser økes med 5,15 prosent, skriver regjeringen i en pressemelding.

    Oppgjøret beregnes ut fra et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst. Pensjonister får et snitt av lønns- og prisvekst, mens de som mottar trygd, får en økning tilsvarende lønnsvekst.

    Pensjonistforbundet, Samarbeidskomiteen for pensjonister (SAKO) og Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) leverte 16. mai felles krav til regjeringen i årets trygdeoppgjør.

    De krevde blant annet en minsteøkning på 13.650 kroner til pensjonister og uføre, og lavere skatt for pensjonister.

  • Kraftig inkassovekst hos godt voksne

    Nå er det flere over 60 enn under 30 år som har betalingsanmerkninger, skriver Dagens Næringsliv.

    – Vi ser ikke at folk flest vil få bedre råd i år, dessverre. Vi opplever snarere en økning i antall inkassosaker som vi tror bare vil fortsette, sier administrerende direktør Steinar Nielsen i inkassokonsernet Intrum.

    Intrums tall viser at økningen i antall saker med høye krav særlig retter seg mot personer med inntekt godt over gjennomsnittet, som bor i sentrale strøk.

  • En av fem takler ikke uforutsette utgifter

    Flere enn før har økonomiske vansker, viser Levekårsundersøkelsen for 2023. Én av fem oppgir at de ikke klarer å betale uforutsette utgifter uten å ta opp lån.

    Levekårsundersøkelsen for fjoråret, som byrået står bak, viser at 20 prosent av befolkningen over 16 år ikke klarte å betale en uforutsett utgift på 20.000 kroner uten å ta opp lån eller selge gjenstander.

    Mest utbredt er vanskene blant enslige.

    – 2023 var preget av økt rente- og prisnivå. Levekårsundersøkelsen viser at andelen som oppgir å ikke ha råd til materielle og sosiale goder har økt de siste årene, og det samme gjelder andelen med betalingsproblemer, sier seniorrådgiver Håvard Bergesen Dalen i Statistisk sentralbyrå.

    Penger
    Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK
  • Mange barnefamilier har ekstra dårlig råd i påsken

    45 prosent av familier med barn hjemme sier de har dårligere råd i påskeferien i år, sammenlignet med tidligere, skriver Røde Kors i en pressemelding tirsdag.

    De merker stor pågang til sine gratistilbud i ferien.

    – Å få hverdagen til å gå opp er svært krevende for mange nå. Vi merker at mennesker som aldri har tatt kontakt med oss tidligere, nå ber om hjelp, sier Marte Eika, leder for landsråd omsorg i Røde Kors.

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no