Hopp til innhold
Demonstrasjoner og protester i Hongkong
Foto: Kin Cheung / AP/NTB Scanpix

Hongkong

Oppsummert

Kina tok i 2020 et hardere grep om den tidligere britiske kolonien. Patriotisme er påbudt i den lovgivende forsamlingen. En sikkerhetslov åpner for arrestasjon av alle som tar til orde for løsrivelse, eller som kritiserer kinesiske myndigheter.

  • Kraftigste regnvær på 140 år i Hongkong

    Styrtregn har utløst omfattende oversvømmelser i gater, på kjøpesentre og T-banestasjoner i Hongkong.

    Ifølge myndighetene i Hongkong dreier det seg om den største nedbørsmengden per time siden registreringene startet for 140 år siden. T

    all fra værmeldingstjenesten i Hongkong viser at det falt 158,1 millimeter nedbør på én enkelt time, fra klokken 23 torsdag til midnatt natt til fredag, lokal tid. (NTB)

    Hong Kong Flood
    Foto: Louise Delmotte / AP
  • Hongkong legaliserer homofile partnerskap

    Par av samme kjønn i Hongkong får nå lov å inngå partnerskap, selv om de ennå ikke får lov å gifte seg.

    Det besluttet høyesteretten i Hongkong tirsdag.

    Støtten til likekjønnede ekteskap har økt jevnt og trutt i Hongkong de siste årene, spesielt blant den yngre befolkningen, men er ennå ikke lovlig.

    Likevel fikk likekjønnede par som giftet seg i utlandet de samme rettighetene som andre par i Hongkong i 2019, noe som ble sett på som et stort framskritt for homofile i regionen.

    Hongkong avkriminaliserte homofili i 1991.

    (NTB)

  • Hongkong-domstol vil ikke forby protestsang

    En domstol i Hongkong har avvist en begjæring fra regjeringen om å forby en protestsang, som ofte brukes av demokratiforkjempere i byen «Glory to Hongkong» ble en samlende sang under de voldsomme demonstrasjonene til støtte for demokrati i 2019.

    Retten sier den har tatt hensyn til retten til ytringsfrihet når den har vurdert myndighetenes ønske om et forbud.

    (NTB)

  • Fire pågrepet i Hongkong, anklaget for å hjelpe demokratiforkjempere i eksil

    Fire menn er pågrepet i Hongkong, anklaget for å ha bistått personer i utlandet som ifølge politiet «truer den nasjonale sikkerheten».

    Pågripelsene kommer to dager etter at myndighetene i Hongkong utlovet milliondusører for åtte ledende demokratiaktivister som lever i eksil.

    De åtte, blant dem politikere og en fagforeningsleder, anklages for ulike brudd på sikkerhetsloven.

    De fire som ble pågrepet onsdag, anklages for å ha drevet selskap, medieplattformer og mobilapper «for å støtte mennesker som har flyktet til utlandet og som fortsatt engasjerer seg i aktiviteter som truer den nasjonale sikkerheten», heter det i en uttalelse fra politiet i Hongkong.

    (NTB)

  • Ber eksilaktivister overgi seg eller leve i frykt

    Hongkongs leder ber åtte demokratiaktivister som lever i eksil, om å overgi seg, etter at det ble utlovet dusør for dem for brudd på byens sikkerhetslov.

    Alle de åtte flyktet fra Hongkong etter at Kina innførte sin beryktede nasjonale sikkerhetslov i 2020. Den gjør det praktisk talt umulig å drive demokratiaktivisme i finansbyen, og alle de åtte er etterlyst for brudd på den.

    – Den eneste måten å få slutt på livet som rømling, som vil bli forfulgt livet ut, er å overgi seg, sa Hongkongs leder John Lee til journalister tirsdag. Han la til at de vil «leve i frykt» om de ikke lar seg pågripe. (NTB)

NRK forklarer

Hva er sikkerhetsloven i Hongkong?

Loven skal styrke den nasjonale sikkerheten og sørge for ro og orden, hevder myndighetene. Mange mener den i stedet undergraver byens friheter og gjør Hongkong lik Kina.

Hvorfor er loven så kontroversiell?

Motstandere av loven mener det vil bli vanskeligere å si og mene hva du vil.

 

Det blir vanskeligere å protestere mot myndighetene og ha kontakt med utenlandske organisasjoner.

 

Sikkerhetsloven åpner for at kinesiske sikkerhetsagenter kan operere i Hongkong.

 

Et nytt sikkerhetsbyrå styrt fra Kina er dessuten etablert.

 

Byrået har overtatt ansvaret for saker som gjelder den nasjonale sikkerheten fra Hongkongs domstoler og bestemmer selv hvilke saker det er. 

 

Alt dette bekymrer mange i Hongkong.

 

Hva sier sikkerhetsloven?

Loven skal forebygge og straffe fire kategorier lovbrudd:

  • undergravende virksomhet
  • løsrivelsesvirksomhet
  • terrorisme
  • forbund med fremmed makt med hensikt å undergrave den nasjonale sikkerheten

 

Sikkerhetsloven har forrang foran Hongkongs egne lover. 

 

Maksimumsstraffen er fengsel på livstid.

 

Den foreslåtte normalstraffen for mindre lovbrudd er opp til tre år. 

Henger protestene mot loven sammen med protestene i fjor?

Protestene i fjor handlet om en utleveringslov.

 

Loven ville gjøre det mulig å utlevere personer som var mistenkt for kriminelle handlinger fra Hongkong til Kina. 

 

Mange stolte ikke på at dette bare ville gjelde alvorlige forbrytelser, men at de som var kritiske til kommunistpartiet i Kina også ville bli utlevert.

 

Lovforslaget ble til slutt trukket tilbake etter store demonstrasjoner.

Har det vært foreslått lignende lover før?

Det står i Hongkongs grunnlov fra 1997 at man skal ha en nasjonal sikkerhetslov.

 

I 2003 forsøkte den lokale regjeringen å innføre en slik lov, etter press fra ledelsen i Beijing. 

 

Svært mange mente sikkerhetsloven ville begrense innbyggernes rettigheter for mye. 

 

Etter store protester ble loven trukket tilbake og siden ikke forsøkt innført - før Kina overstyrte Hongkongs politikere.

Hvorfor foreslår Kina loven?

Kina ønsker mest mulig kontroll over Hongkong og har sett med uro på demonstrasjonene og kravene om selvstendighet. 

 

I september skulle det være valg på den lovgivende forsamlingen i Hongkong.

 

Valget er nå utsatt til neste år. 

 

Ved lokalvalget i fjor høst vant de som ønsker mer demokrati alle valgkretser utenom én.

 

Selv om valgsystemet er slik at demokratibevegelsen neppe ville klare dette i valget på den lovgivende forsamlingen, var målet flertall.

 

Mange av demokratibevegelsens kandidater ble nektet å stille i valget, inkludert nåværende representanter.

 

Hva frykter folk i Hongkong å miste?

Hongkong var britisk koloni i over 150 år.

 

Ved tilbakeføringen til Kina i 1997, var avtalen at byen skulle beholde sine egne grenser, sitt vestlige økonomiske system med egen valuta og sitt eget rettsvesen med uavhengige domstoler. 

 

Innbyggerne har hatt ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og pressefrihet.

 

Mye av dette frykter mange i Hongkong å miste hvis Kina får et sterkere grep om byen.  

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no