Kina tok i 2020 et hardere grep om den tidligere britiske kolonien. Patriotisme er påbudt i den lovgivende forsamlingen. En sikkerhetslov åpner for arrestasjon av alle som tar til orde for løsrivelse, eller som kritiserer kinesiske myndigheter.
Radio Free Asia, som finansieres av den amerikanske staten, legger ned i Hongkong av frykt for de ansattes sikkerhet etter at byen innførte en ny sikkerhetslov, melder NTB.
Den nye sikkerhetsloven trådte i kraft forrige uke og inkluderer strenge straffer for blant annet forræderi, spionasje og innblanding utenfra. Flere demokratier og rettighetsorganisasjoner var rast ute med å kritiser den nye loven.
Hongkong har vedtatt en ny lov for nasjonal sikkerhet. Loven innebærer livstid i fengsel for lovbrudd relatert til forræderi og opprør. I tillegg innebærer loven en straff på 20 år i fengsel for tyveri av statshemmeligheter.
– Dette er et historisk øyeblikk for Hongkong, sier byleder John Lee til nyhetsbyrået AFP.
USA, Storbritannia og EU har advart mot at loven kan begrense friheten i Hongkong ytterligere.
Ifølge bylederen vil loven gjøre at Hongkong effektivt kan forhindre, stanse og straffe spionasje, sammensvergelser eller andre feller som er planlagt av utenlandske etterretningstjenester, samt infiltrasjon og sabotasje fra fiendtlige styrker.
Loven blir kalt Artikkel 23, og trer i kraft 23. mars.
Tolv mennesker har fått fengselsstraffer på opptil sju år for å ha stormet bygningen som huser Hongkongs lovgivende forsamling sommeren 2019.
Flere hundre demonstranter tok seg inn i bygningen på 22-årsdagen for britenes tilbakelevering av Hongkong. Det var en av de mest kaotiske hendelsene i massedemonstrasjonene mot et forslag til utleveringslov. Forslaget ble senere trukket.
Demokratiopprøret var det største i Hongkong mot det kinesiske kommunistpartiet siden studentprotestene på Den himmelske freds plass i Beijing i 1989.
(NTB)
Myndighetene i Hongkong har kommet med et nytt forslag til sikkerhetslov, melder Reuters.
Utkastet inkluderer nye lover som omhandler spionasje, statshemmeligheter og oppvigleri.
Det foreslås blant annet livstidsfengsel for opprør og sju års fengsel for oppvigleri.
Fire aktivister i Hongkong er funnet skyldige i oppvigleri etter stormingen av bygningen som huser byens lovgivende forsamling sommeren 2019.
Flere hundre demonstranter tok seg inn i bygningen på 22-årsdagen for britenes tilbakelevering av Hongkong. Det var en av de mest kaotiske hendelsene i massedemonstrasjonene mot et forslag til utleveringslov. Forslaget ble senere trukket.
Seks av dem som ble siktet etter demonstrasjonen, erklærte seg i fjor ikke skyldige i oppvigleri. Torsdag opplyser dommer Li Chi-ho at fire av dem, inkludert skuespiller Gregory Wong, er funnet skyldige. De to andre, reporterne Wong Ka-ho og Ma Kai-chung, er frikjent for oppvigleri, men dømmes for å ha tatt seg ulovlig inn i parlamentsbygningen.
(NTB)
Motstandere av loven mener det vil bli vanskeligere å si og mene hva du vil.
Det blir vanskeligere å protestere mot myndighetene og ha kontakt med utenlandske organisasjoner.
Sikkerhetsloven åpner for at kinesiske sikkerhetsagenter kan operere i Hongkong.
Et nytt sikkerhetsbyrå styrt fra Kina er dessuten etablert.
Byrået har overtatt ansvaret for saker som gjelder den nasjonale sikkerheten fra Hongkongs domstoler og bestemmer selv hvilke saker det er.
Alt dette bekymrer mange i Hongkong.
Loven skal forebygge og straffe fire kategorier lovbrudd:
Sikkerhetsloven har forrang foran Hongkongs egne lover.
Maksimumsstraffen er fengsel på livstid.
Den foreslåtte normalstraffen for mindre lovbrudd er opp til tre år.
Protestene i fjor handlet om en utleveringslov.
Loven ville gjøre det mulig å utlevere personer som var mistenkt for kriminelle handlinger fra Hongkong til Kina.
Mange stolte ikke på at dette bare ville gjelde alvorlige forbrytelser, men at de som var kritiske til kommunistpartiet i Kina også ville bli utlevert.
Lovforslaget ble til slutt trukket tilbake etter store demonstrasjoner.
Det står i Hongkongs grunnlov fra 1997 at man skal ha en nasjonal sikkerhetslov.
I 2003 forsøkte den lokale regjeringen å innføre en slik lov, etter press fra ledelsen i Beijing.
Svært mange mente sikkerhetsloven ville begrense innbyggernes rettigheter for mye.
Etter store protester ble loven trukket tilbake og siden ikke forsøkt innført - før Kina overstyrte Hongkongs politikere.
Kina ønsker mest mulig kontroll over Hongkong og har sett med uro på demonstrasjonene og kravene om selvstendighet.
I september skulle det være valg på den lovgivende forsamlingen i Hongkong.
Valget er nå utsatt til neste år.
Ved lokalvalget i fjor høst vant de som ønsker mer demokrati alle valgkretser utenom én.
Selv om valgsystemet er slik at demokratibevegelsen neppe ville klare dette i valget på den lovgivende forsamlingen, var målet flertall.
Mange av demokratibevegelsens kandidater ble nektet å stille i valget, inkludert nåværende representanter.
Hongkong var britisk koloni i over 150 år.
Ved tilbakeføringen til Kina i 1997, var avtalen at byen skulle beholde sine egne grenser, sitt vestlige økonomiske system med egen valuta og sitt eget rettsvesen med uavhengige domstoler.
Innbyggerne har hatt ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og pressefrihet.
Mye av dette frykter mange i Hongkong å miste hvis Kina får et sterkere grep om byen.
Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no
Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.
