Hopp til innhold
Demonstrasjoner og protester i Hongkong
Foto: Kin Cheung / AP/NTB Scanpix

Hongkong

Oppsummert

Kina tok i 2020 et hardere grep om den tidligere britiske kolonien. Patriotisme er påbudt i den lovgivende forsamlingen. En sikkerhetslov åpner for arrestasjon av alle som tar til orde for løsrivelse, eller som kritiserer kinesiske myndigheter.

  • Frittalende kardinal skal være pågrepet i Hongkong

    Den pensjonerte kardinalen Joseph Zen (90) og flere andre demokratiaktivister ble pågrepet i Hongkong onsdag, ifølge flere rapporter. USA krever løslatelse.

    Også sangeren og skuespilleren Denise Ho, advokaten Margaret Ng og akademikeren Hui Po-keung er pågrepet av det nasjonale sikkerhetspolitiet i Hongkong. Det opplyser menneskerettsgruppa Hongkong Watch.

    – Pavestolen ser på nyheten om kardinal Zens pågripelse med bekymring og følger utviklingen svært tett, sier Vatikanet i en kort uttalelse.

    Det hvite hus ber Kina om umiddelbart å løslate Zen. 90-åringen er tidligere katolsk biskop i Hongkong. (NTB)

    Hong Kong
    Foto: Kin Cheung / AP
  • EU mener utnevnelsen av ny leder i Hongkong byter demokratiske normer

    EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell, mener utnevnelsen av lederen John Lee i Hongkong bryter med demokratiske normer, melder AFP.

    – EU beklager dette bruddet på demokratiske prinsipper. Vi ser på denne utvelgelsesprosessen som enda et skritt i avviklingen av «ett land, to systemer»-prinsippet, sier Borrell

    Den tidligere sikkerhetssjefen John Lee ble valgt som ny leder i Hongkong i går. Han var eneste kandidat og fikk 99 prosent av stemmene, skriver NTB.

    John Lee, leder Hongkong
    Foto: Kin Cheung / AP
  • John Lee er valgt som ny leder i Hongkong

    Den tidligere sikkerhetssjefen John Lee ble valgt som ny leder i Hongkong av en Beijing-vennlig komité søndag. Han var eneste kandidat.

    Valget skjedde etter at det ble gjort betydelige endringer i Hongkongs valglover i fjor, melder NTB.

  • Hongkongs økonomi krymper

    Omikronbølgen gjør at Hongkongs brutto nasjonalprodukt (BNP) faller for første gang på over ett år.

    I første kvartal er det blitt registrert en nedgang på 4 prosent i Hongkongs økonomi. Analytikere forsøker å berolige markedet ved å si at det verste nå er over.

    Myndighetene i Hongkong begrunner nedgangen med svak etterspørsel både lokalt og internasjonalt på grunn av omikronbølgen. (NTB)

NRK forklarer

Hva er sikkerhetsloven i Hongkong?

Loven skal styrke den nasjonale sikkerheten og sørge for ro og orden, hevder myndighetene. Mange mener den i stedet undergraver byens friheter og gjør Hongkong lik Kina.

Hvorfor er loven så kontroversiell?

Motstandere av loven mener det vil bli vanskeligere å si og mene hva du vil.

 

Det blir vanskeligere å protestere mot myndighetene og ha kontakt med utenlandske organisasjoner.

 

Sikkerhetsloven åpner for at kinesiske sikkerhetsagenter kan operere i Hongkong.

 

Et nytt sikkerhetsbyrå styrt fra Kina er dessuten etablert.

 

Byrået har overtatt ansvaret for saker som gjelder den nasjonale sikkerheten fra Hongkongs domstoler og bestemmer selv hvilke saker det er. 

 

Alt dette bekymrer mange i Hongkong.

 

Hva sier sikkerhetsloven?

Loven skal forebygge og straffe fire kategorier lovbrudd:

  • undergravende virksomhet
  • løsrivelsesvirksomhet
  • terrorisme
  • forbund med fremmed makt med hensikt å undergrave den nasjonale sikkerheten

 

Sikkerhetsloven har forrang foran Hongkongs egne lover. 

 

Maksimumsstraffen er fengsel på livstid.

 

Den foreslåtte normalstraffen for mindre lovbrudd er opp til tre år. 

Henger protestene mot loven sammen med protestene i fjor?

Protestene i fjor handlet om en utleveringslov.

 

Loven ville gjøre det mulig å utlevere personer som var mistenkt for kriminelle handlinger fra Hongkong til Kina. 

 

Mange stolte ikke på at dette bare ville gjelde alvorlige forbrytelser, men at de som var kritiske til kommunistpartiet i Kina også ville bli utlevert.

 

Lovforslaget ble til slutt trukket tilbake etter store demonstrasjoner.

Har det vært foreslått lignende lover før?

Det står i Hongkongs grunnlov fra 1997 at man skal ha en nasjonal sikkerhetslov.

 

I 2003 forsøkte den lokale regjeringen å innføre en slik lov, etter press fra ledelsen i Beijing. 

 

Svært mange mente sikkerhetsloven ville begrense innbyggernes rettigheter for mye. 

 

Etter store protester ble loven trukket tilbake og siden ikke forsøkt innført - før Kina overstyrte Hongkongs politikere.

Hvorfor foreslår Kina loven?

Kina ønsker mest mulig kontroll over Hongkong og har sett med uro på demonstrasjonene og kravene om selvstendighet. 

 

I september skulle det være valg på den lovgivende forsamlingen i Hongkong.

 

Valget er nå utsatt til neste år. 

 

Ved lokalvalget i fjor høst vant de som ønsker mer demokrati alle valgkretser utenom én.

 

Selv om valgsystemet er slik at demokratibevegelsen neppe ville klare dette i valget på den lovgivende forsamlingen, var målet flertall.

 

Mange av demokratibevegelsens kandidater ble nektet å stille i valget, inkludert nåværende representanter.

 

Hva frykter folk i Hongkong å miste?

Hongkong var britisk koloni i over 150 år.

 

Ved tilbakeføringen til Kina i 1997, var avtalen at byen skulle beholde sine egne grenser, sitt vestlige økonomiske system med egen valuta og sitt eget rettsvesen med uavhengige domstoler. 

 

Innbyggerne har hatt ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og pressefrihet.

 

Mye av dette frykter mange i Hongkong å miste hvis Kina får et sterkere grep om byen.  

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no