Hopp til innhold
Demonstrasjoner og protester i Hongkong
Foto: Kin Cheung / AP/NTB Scanpix

Hongkong

Oppsummert

Kina tok i 2020 et hardere grep om den tidligere britiske kolonien. Patriotisme er påbudt i den lovgivende forsamlingen. En sikkerhetslov åpner for arrestasjon av alle som tar til orde for løsrivelse, eller som kritiserer kinesiske myndigheter.

  • Flere pågrepet i Hongkong før 34-årsdagen for Tiananmen-massakren

    Politiet i Hongkong har pågrepet minst åtte mennesker dagen før 34-årsdagen for massakren på Tiananmen-plassen i Beijing, der hundrevis, om ikke tusenvis av mennesker ble drept som følge av den brutale maktbruken.

    Det har lenge vært forbudt å minnes ofrene for massakren på det kinesiske fastlandet.

    De siste årene har myndighetene også slått ned på markeringer i Hongkong. Sent lørdag kveld opplyste politiet at de har pågrepet fire personer for ordensforstyrrelse eller handlinger med opprørsk hensikt. Fire andre er innbrakt, mistenkt for å ha brutt offentlig fred.

    Den 4. juni 1989 rykket kinesiske soldater og stridsvogner inn på plassen som på norsk er kjent som Den himmelske freds plass. Målet var å fjerne titusener av studenter som i ukevis hadde demonstrert for demokratiske reformer.

    (NTB)

    HongKong
    Foto: Louise Delmotte / AP
  • Fire studenter dømt for bombeplaner i Hongkong

    To mindreårige og to andre studenter er dømt for angivelige bombeplaner i Hongkong. De er dømt etter sikkerhetsloven Kina innførte i 2020.

    Studentene ble pågrepet i 2021, og er i dag i alderen 17–21 år. Retten dømte torsdag den eldste av dem til over fem års fengsel, mens de tre andre ble dømt til rehabilitering på en ungdomsanstalt.

    Retten mener studentene har gjort seg skyldig i å ha planlagt bombedåder i offentlige rom. Sikkerhetspolitiet mener de forhindret planene ved å pågripe de fire.

    De er medlem i en lite kjent gruppe som i engelsk oversettelse kalles seg «Returning Valiant». De har tatt til orde for uavhengighet fra Kina og oppfordret til motstand, etter at stormakten innførte en nasjonal sikkerhetslov i 2020 som overprøver Hong Kongs egne lover.

    Gruppa sa seg under rettssaken skyldig i å ha lagt planer om å «forårsake en eksplosjon». Dette angivelig for å slippe unna å bli dømt for terrorplanlegging, som i verste fall kan medføre livstidsstraff under sikkerhetsloven.

  • Jack Ma blir æresprofessor på University of Hongkong

    Den kinesiske forretningsmannen Jack Ma (58) blir æresprofessor på fakultetet for handel og økonomi på University of Hongkong (HKU), melder SCMP. Ma er en av Kinas mest kjente forretningsmenn. Han er en av grunnleggerne av teknologiselskapet Alibaba og var leder for selskapet frem til 2019. Ma har oppholdt seg en periode i Japan etter å ha blitt refset av kinesiske myndigheter. Han har lenge vært opptatt av utdanning.

    Jack Ma er en av teknologiselskapet Alibabas grunnleggere
    Foto: Thibault Camus / AP
  • Hongkong-forlegger løslatt etter ti år i fengsel

    En kinesisk forlegger fra Hongkong er løslatt etter å ha sittet innesperret i et fengsel sør i Kina i ti år. Han er nå tilbake hos familien sin.

    Yao Wentian ble pågrepet i oktober 2013 idet forlaget hans planla å utgi en biografi om president Xi Jinping.

    Den nå 83 år gamle mannen har gang på gang søkt om å bli løslatt av medisinske årsaker, men har fått avslag, ifølge den USA-baserte menneskerettsgruppen Dui Hua.

    Fredag meldte gruppen at Yao ble løslatt 26. februar, og at han ble gjenforent med sin familie i Hongkong neste dag. (NTB)

  • Stor brann i skyskraper i Hongkong

    Det brenner kraftig i flere etasjer i en skyskraper som er under oppføring i Hongkong. Brannmannskaper jobber med å slukke brannen.

    Skyskraperen står på en byggeplass i nærheten av byens populære shoppingdistrikt. Brannen skal ha oppsto i 23-tiden lokal tid.

    Ifølge South China Morning Post er to personer fraktet til sykehuset med ukjent skadeomfang. Personene skal være bilister som kjørte forbi stedet.

    Flammene kan sees tydelig fra utsiden av bygget, og innbyggerne i byen kan høre eksplosjoner, ifølge avisen.

    Politiet opplyser at brannen spredte seg til fire bygninger i nærheten, men at disse brannene raskt ble slukket.

    (NTB)

    Brann i Hongkong
    Foto: PETER PARKS / AFP

NRK forklarer

Hva er sikkerhetsloven i Hongkong?

Loven skal styrke den nasjonale sikkerheten og sørge for ro og orden, hevder myndighetene. Mange mener den i stedet undergraver byens friheter og gjør Hongkong lik Kina.

Hvorfor er loven så kontroversiell?

Motstandere av loven mener det vil bli vanskeligere å si og mene hva du vil.

 

Det blir vanskeligere å protestere mot myndighetene og ha kontakt med utenlandske organisasjoner.

 

Sikkerhetsloven åpner for at kinesiske sikkerhetsagenter kan operere i Hongkong.

 

Et nytt sikkerhetsbyrå styrt fra Kina er dessuten etablert.

 

Byrået har overtatt ansvaret for saker som gjelder den nasjonale sikkerheten fra Hongkongs domstoler og bestemmer selv hvilke saker det er. 

 

Alt dette bekymrer mange i Hongkong.

 

Hva sier sikkerhetsloven?

Loven skal forebygge og straffe fire kategorier lovbrudd:

  • undergravende virksomhet
  • løsrivelsesvirksomhet
  • terrorisme
  • forbund med fremmed makt med hensikt å undergrave den nasjonale sikkerheten

 

Sikkerhetsloven har forrang foran Hongkongs egne lover. 

 

Maksimumsstraffen er fengsel på livstid.

 

Den foreslåtte normalstraffen for mindre lovbrudd er opp til tre år. 

Henger protestene mot loven sammen med protestene i fjor?

Protestene i fjor handlet om en utleveringslov.

 

Loven ville gjøre det mulig å utlevere personer som var mistenkt for kriminelle handlinger fra Hongkong til Kina. 

 

Mange stolte ikke på at dette bare ville gjelde alvorlige forbrytelser, men at de som var kritiske til kommunistpartiet i Kina også ville bli utlevert.

 

Lovforslaget ble til slutt trukket tilbake etter store demonstrasjoner.

Har det vært foreslått lignende lover før?

Det står i Hongkongs grunnlov fra 1997 at man skal ha en nasjonal sikkerhetslov.

 

I 2003 forsøkte den lokale regjeringen å innføre en slik lov, etter press fra ledelsen i Beijing. 

 

Svært mange mente sikkerhetsloven ville begrense innbyggernes rettigheter for mye. 

 

Etter store protester ble loven trukket tilbake og siden ikke forsøkt innført - før Kina overstyrte Hongkongs politikere.

Hvorfor foreslår Kina loven?

Kina ønsker mest mulig kontroll over Hongkong og har sett med uro på demonstrasjonene og kravene om selvstendighet. 

 

I september skulle det være valg på den lovgivende forsamlingen i Hongkong.

 

Valget er nå utsatt til neste år. 

 

Ved lokalvalget i fjor høst vant de som ønsker mer demokrati alle valgkretser utenom én.

 

Selv om valgsystemet er slik at demokratibevegelsen neppe ville klare dette i valget på den lovgivende forsamlingen, var målet flertall.

 

Mange av demokratibevegelsens kandidater ble nektet å stille i valget, inkludert nåværende representanter.

 

Hva frykter folk i Hongkong å miste?

Hongkong var britisk koloni i over 150 år.

 

Ved tilbakeføringen til Kina i 1997, var avtalen at byen skulle beholde sine egne grenser, sitt vestlige økonomiske system med egen valuta og sitt eget rettsvesen med uavhengige domstoler. 

 

Innbyggerne har hatt ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og pressefrihet.

 

Mye av dette frykter mange i Hongkong å miste hvis Kina får et sterkere grep om byen.  

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no