Hopp til innhold
Korridorpasient på sykhus
Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Helsetjenester

Oppsummert

Helsevesenet er det samlede system av tjenester, institusjoner og lovgivning som samfunnet har bygd ut for å styrke folkehelsen, yte diagnostikk, behandling, rehabilitering og omsorg ved akutte og kroniske sykdommer og skade. (SNL.no)

  • Regjeringen vil gi flere billigere tannlegehjelp

    Fredag fremmet regjeringen forslag om å gi flere grupper lovfestet rett til tannhelsehjelp, deriblant unge voksne opp til 24 år.

    – Regjeringens mål er at folk skal få bedre hverdagsøkonomi etter lang tid med høy prisstigning og høye renter. Å styre trygt gjennom denne krevende tiden, handler også om å bruke velferdsstaten til det den er ment til. Derfor vil regjeringen gi flere grupper rett til tannhelsehjelp, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.

  • Folk lever lengst i Akershus

    FHIs folkehelseprofil viser at folk er sunnest i Akershus. De lever lenger og er friske lenger. De som sliter mest med helsa bor i Østfold og Finnmark.

    Seniorforsker Bjørn Heine Strand i FHI sier forskjeller i inntekt, utdanning, yrkesdeltagelse og livsstilsvalg er avgjørende for helsen til folk.

    Forventet levealder i Norge er 81,2 for menn og 84,5 for kvinner. I Akershus er det 82,0 og 84,9. I Østfold 80,7 og 84,0 og i Finnmark er det 78,9 og 82,9.

    FHI har for første gang regnet ut hvor mange funksjonsfriske leveår vi kan vente oss. Statistikken viser at kvinner lever lenger, men at de blir sykere før, så de lever med sykdom i mange år.

    Målet med undersøkelsen er at kommuner skal kunne se hva de må jobbe med for å tilby bedre tjenester.

  • Mange leger er usikre på fremtiden i yrket

    Mange sykehusleger er usikre på om de vil fortsette i yrket.

    Det viser Legeforeningens medlemsundersøkelse, som VG omtaler.

    Av de nesten 10.000 legene som har deltatt i undersøkelsen, svarer 46 prosent at de ikke ønsker eller ikke vet om de ønsker å bli værende i jobben ved sykehuset/virksomheten om to år.

    Sykehusene i mindre sentrale strøk har lenge hatt rekrutteringsutfordringer, men det er en ny situasjon for Ahus i Lørenskog, som er lokalsykehus og områdesykehus for over 600.000 mennesker. Innbyggerne i Follo, Romerike, Kongsvingerregionen og de tre nordligste bydelene i Oslo; Alna, Grorud og Stovner, har Ahus som sitt sykehus. Der jobber det 12.000 mennesker.

    – Dette er svært alvorlige tall, sier Ane Berg Lode. Hun er leder for Yngre legers forening på Ahus eller Akershus Universitetssykehus, et av landets største akuttsykehus. Hun sier at hun og hennes kolleger får en stadig mer hektisk arbeidssituasjon.

    – Undersøkelsen viser at legene har liten tro på fremtiden til den offentlige helsetjenesten, sier overlege Jørgen Dahlberg, som leder Overlegeforeningen på Ahus.

    Sykehusets ledelse ønsker ikke å kommentere undersøkelsen, siden den er landsomfattende.

    Legeforeningen mener det trengs en snuoperasjon i den offentlige helsetjenesten.

    – Utdatert og svak infrastruktur, et vedvarende høyt arbeidspress, og et ensidig økonomifokus som overskygger for den faglige kvaliteten på pasientbehandlingen. Denne utviklingen må snus for det er mennesker vi behandler, sier legepresident Anne Karin Rime.

  • Størst vekst i helseutgiftene til de under 80 år

    Omsorgstjenester til personer under 80 år utgjør en større kostnad i Norge sammenlignet med i andre land, viser en ny rapport.

    En ny rapport fra KS og UiO antyder at årsaken er nedbygging av institusjoner, og at en større andel helsetjenester ytes i hjemmet.

    – Vår bekymring er at kostnadsveksten er så stor, i en tid der det er mangel på personell samtidig som velferdsbehovene øker. Da blir det krevende for kommunene å balansere tilbud og behov fremover, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS.

    Rapporten viser også at dersom denne gruppen øker, vil det gi større kostnadsutgifter enn økningen i antall eldre.

    Generelt for alle grupper var det en kraftig vekst i utgiftene i kommunenes pleie- og omsorgstjenester i perioden 2015-2020. Veksten flatet ut i 2020, men har i årene 2021 og 2022 igjen vokst kraftig – nesten ni prosent per år.

    Blant hjemmeboende har veksten vært spesielt sterk.

  • Regjeringen vil la sykehus hete sykehus

    «Regjeringen foreslår å endre navnene slik at de regionale helseforetakene benevnes som helseregioner, og at helseforetak som driver pasientbehandling navngis og omtales som sykehus,» heter det i stortingsmeldingen.

    Navneendringen kommer ikke til å gjøre noe med organisasjonsformen eller ansvarsforholdet, og departementet ønsker seg dialog med helseforetakene så navneendringen kan gjennomføres «uten omfattende økonomiske og administrative konsekvenser».

    (NTB)

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 915 03030 eller 03030@nrk.no