Flere kritiske til regjeringens beredskapsmelding

Fredag la regjeringen frem den aller første stortingsmeldingen om helseberedskap. Der foreslår de flere endringer ved den norske helseberedskapen.

– Vi lever i en urolig verden. Trusselbildet øker og er mer sammensatt. Det gjør at helseberedskapen må gis økt prioritet framover. Vi både kan og må bli bedre. Derfor tar vi nå grep for å styrke beredskapen, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Nytt helseberedskapsråd

Regjeringen ønsker å etablere et eget helseberedskapsråd, ledet av Helse- og omsorgsdepartementet. Det betyr blant annet at det er Helsedepartementet som skal lede håndteringen av større helsekriser i fremtiden, og ikke Helsedirektoratet, slik som under pandemien.

Regjeringen vil også opprette seks utvalg og et ekspertutvalg som skal gi råd for helsekriser. Det skal også opprettes et eget direktorat for medisinske produkter.

– Det er seks risikoområder som krever særlig oppmerksomhet i årene som kommer. Det er sammensatte trusler og krig, digitale trusler og sårbarheter, forsyningssikkerhet, pandemi og smittevern, trygg vannforsyning og atomhendelser som kan true liv og helse, sier Kjerkol.

I stortingsmeldingen peker regjeringen på fire grep for å styrke helseberedskapen i Norge:

• Ny modell for helseberedskap
  Regjeringen vil etablere en ny modell for arbeidet med helseberedskap. Modellen skal ifølge dem sørge for avklarte roller og ansvar i helsesektoren, og bidra til styrket og mer systematisk arbeidet med sikkerhet og beredskap.
• Økt fleksibilitet og omstilling
  Regjeringen vil legge til rette for å øke helsetjenestens evne til omstilling og fleksibilitet.
• Bedre samvirke
  Regjeringen vil styrke samvirke på tvers av sektorer, og samarbeidet med frivillige organisasjoner og næringslivet.
• Styrke internasjonalt samarbeid
  Regjeringen vil styrke Norges internasjonale samarbeid om helseberedskap, særlig som følge av koronapandemien. De vil få på plass en avtale om å delta i EUs styrkede helseberedskap.

– Blir skeptiske

Stortingsrepresentant Erlend Svardal Bøe fra Høyre sier til NRK at stortingsmeldingen har flere mangler.

– Den tar ikke godt nok tak i legemiddelmangelen, som er en utfordring vi opplever allerede i dag. I tillegg gjør ikke regjeringen nok i kampen mot antibiotikaresistens. Det er bra at regjeringen fremmer internasjonalt samarbeid om helseberedskap, men vi blir skeptiske når vi har Senterpartiet i regjering, som ikke ønsker å knytte seg tettere til EU, sier han.

Til dette svarer stortingsrepresentant Lisa Klungland (Sp):

– Vi kan ikke gjøre oss avhengige av en overnasjonal formynder når det gjelder noe så viktig som sikkerheten vår. Vi må bygge opp vår egen nasjonale beredskap, og hovedsakelig samarbeide med våre naboer, og andre europeiske land når det er behov for det.

Hun sier videre at regjeringen er i forhandlinger med EU om å delta i Hera, EUs styrkede helseberedskapssamarbeid, som ble opprettet under pandemien. På spørsmål om ikke Norge da blir avhengig av en «overnasjonal formynder», svarer hun:

– Det blir et samarbeid om vaksiner med de andre europeiske landene dersom det skulle være behov for det.

– Løser ikke oppdraget

Norsk Sykepleierforbund er ikke imponert over stortingsmeldingen.

– Den løser verken oppdraget eller tar vare på folkene. Den største risikoen for Norges helseberedskap er mangel på helsepersonell. Til tross for det leverer regjeringen en melding som ikke beskriver bemanningskrisen. Dermed er det ingen reelle tiltak som møter befolkningens behov. Det er alvorlig, sier Lill Sverresdatter Larsen, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund.

Legeforeningen etterlyser en sterkere satsing enn regjeringen legger opp til.

– Umiddelbart er det vanskelig å se hva som er nytt. Det er lite informasjon om hvordan beredskapen skal styrkes ute i tjenesten. Vi hadde forventet at meldingen var tydeligere på behovet for intensivkapasitet. Det er ikke bare å knipse, så får man opprettet nye plasser, sier president i Legeforeningen, Anne-Karin Rime.

Helsepolitisk talsperson i Fremskrittspartiet (Frp), Bård Hoksrud, er heller ikke imponert.

– Det er rimelig spesielt av regjeringen å legge frem en melding om å styrke helseberedskapen, samtidig som de har satt i gang en prosess i Helse Nord der det anbefales å legge ned sykehus, akutt- og fødetilbud. Det er særlig bekymringsfullt med den nye sikkerhetspolitiske situasjon i nordområdene at helseberedskapen bygges ned, og ikke økes i landsdelen, sier Hoksrud.

Stortingsrepresentant Seher Aydar (R) er også kritisk til stortingsmeldingen.

– Det er overraskende og skuffende at regjeringen ikke vil gjøre noe med kommersialisering eller anbudsutsetting av luftambulansen. I dag har vi en luftambulanse som drives av et kommersielt selskap, der vi ikke kjenner de reelle eierne. Dette er alvorlig i seg selv, men ikke minst i et beredskapsperspektiv, sier hun.

Aydar støtter etableringen av et eget direktorat for medisinske produkter.

– Men det er skremmende at statsråden i dag ikke har oversikt over beholdninger av kritisk viktige medisinske produkter. Regjeringen må innse at vi ikke kan lene oss på andre stater for å sikre oss nok medisiner, sier hun.

Mener at regjeringen slår inn en åpen dør

Bjørn Ivar Kruke er professor i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger (UiS). Han mener at regjeringen slår inn en åpen dør med denne stortingsmeldingen.

– Først og fremst er det viktig å peke på at vi har et helsevesen som i stort fungerer veldig bra. Det skyldes at helsevesenet er bemannet med mange dyktige fagfolk på alle nivåer. Utfordringen ligger i å få fagfolkene til å trekke i samme retning og i å lytte til de råd og erfaringer som finnes i etaten, sier Kruke.

Han peker på at mangelfullt samvirke innen helseberedskap er en stor utfordring på flere områder allerede i dag.

– Blant annet innen psykiatri, men også innen å ta i bruk ny teknologi for å gjøre informasjonsprosesseringen mer pålitelig. Det er en kjent sak at det er behov for mer pålitelige og effektive teknologiske og organisatoriske løsninger. Det må etableres bedre systemer for informasjonsflyt og koordinering mellom helsevesenet og andre aktører, slik som kommune og politiet, sier Kruke.

Han mener at dette er utfordringer som må løses for at vi skal være forberedt på å håndtere større uønskede hendelser i fremtiden.

– Grunnlaget for en god helseberedskap i store kriser er lagt i førkrisefasen, i hverdagens drift av Helsevesenet og i etablerte kanaler for informasjonsflyt på tvers av sektorer, sier han.

Kruke trekker også frem internasjonalt samarbeid som en forutsetning for effektiv helseberedskap.

– Det gjelder blant annet innen verneutstyr, medisiner, kompetanseutvikling, beredskapskapasiteter, og så videre, sier han.