SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Samferdsle i Hyllestad


Publisert 06.02.2002 10:26. Oppdatert 28.01.2004 11:16.

Ferdsla på sjøen i Hyllestad

I Hyllestad kommune har Fylkesbaatane hatt 15 stoggestader fram gjennom tida.

Telegraf og telefon i Hyllestad

Den såkalla fiskeritelegrafen vart bygd fram til Florø alt i 1861.

Postvegane

Det norske postvesenet vart organisert med faste postruter frå 1647. Den første postruta mellom Bergen og Trondheim gjekk på 1600-talet frå Bø (Leirvik) ved Bøfjorden, gjennom Lavikdalen til Guddalen (Fjaler kommune) og vidare gjennom Stensetdalen til Sygna i Gaular kommune.

Den Trondhjemske Postvei i Hyllestad

I Hyllestad går postvegen frå Leirvik over Skor til Flekke i Fjaler og skriv seg frå 1786.

Køyreveg frå Staurdal

(nord for Leirvik) og over eidet til Hyllestad vart bygd i 1881.

Bilveg til Flekke

Med utgangspunkt i postvegen, vart vegen mellom Leirvik og Flekke gradvis utbetra og omlagt til bilveg i tida frå 1895 til 1935.

Øn-Sørbøvåg

I 1898 bygde Hans Hanson Horne med fleire veg mellom Øn kyrkje og kaia i Sørbøvåg. Motytinga skulle vere at Hyllestad kommune skulle fremje vegprosjektet Øn- Fjaler.
(sjå nedanfor Sørbøvåg-Hellevik).

Sørbøvåg-Hellevik

Riksveg 607 frå Sørbøvåg til Hellevik i Fjaler kommune vart opna i 1907.

Salbu bru

var ferdig 1908, og er einast kvelvingsbrua i Hyllestad.

Vegen Lavik-Lavikdalen-Løland bru

vart bygd i 1912.

Veg Leirvik-Ytre Bø

vart bygd i 1923.

Veg til Lifjorden

stod ferdig i 1923.

Veg Sørbøvåg-Sellevoll

i Skifjorden var ferdig i 1924 og seinare bygd vidare til Laberg.

Dalsfjord og Ytre Sogn Billag

vart skipa av Fylkesbaatane i 1938. Laget hadde bilruter i Lavik, Hyllestad og Fjaler, og gjekk inn i Firda Billag i 1946. Då disponerte det lokale selskapet fem bussar og ein garasje i Dale.

Veg til Rysjedalsvika

vart opna 1965 – sjå Bitter strid om Rysjedalsvika om striden kring kai og ferjesamband.

Veg Leirvik-Lavik

vart bygd i 1973.

"Kystvegen" frå Laberg til Folkestad

i Fjaler kommune vart opna i 1989.

Teksttelefonen

vart starta ved Leirvik stasjon i 1986 og gav arbeid til 20 personar. Som ein kompensasjon for nedlegging av manuelle sentralar, fekk Leirvik i 1986 ein av tre slike stasjonar i Norge. I 2006 vart mannskapet halvert fordi det vart mindre etterspurnad etter slike teletenester.

MEIR OM HYLLESTAD 
Hyllestad kommune

 
Aviser og media i Hyllestad
Historia i Hyllestad
Industri og næring i Hyllestad
Kjende personar i Hyllestad
Kommunehistoria i Hyllestad
Krigshistoria i Hyllestad
Kraftforsyninga i Hyllestad
Kyrkjer i Hyllestad
Samferdsle i Hyllestad
Skular i Hyllestad

 
Lyd frå Hyllestad
Video frå Hyllestad
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no