Natur i maskineriet

Det kunne ha blitt jubel da konsulenten kom på kontoret med opptak av utrydningstruet hubro. Men når kunden er en utbygger, er sjeldne fugler ikke alltid gode nyheter.

Regelen er den samme i alle byggesaker:

Utbyggerne skal selv undersøke hvilke følger planene deres kan få for naturen.

Til det hyrer de inn private konsulentfirma.

Konsekvensutredningen skal være uavhengig, pålitelig og nøytral.

Den skal gjøre det mulig for myndighetene å avgjøre om nytten av tiltaket er verd tapet av natur.

Men flere konsulenter NRK har snakket med, mener systemet belønner dem som finner minst natur å bevare.

Sjelden natur i veien

Det var biolog og eks-konsulent Tor-Amund Røsberg som i 2019 kom på jobb med det sjeldne ugle-funnet.

Da hadde han jobbet i flere år som naturutreder i Multiconsult.

Jobben hans var å lete etter sjeldne dyr og planter. Han saumfarte naturområder med GPS, og kartmerket og dokumenterte det han fant.

Tor-Amund Røsberg

– For utbyggerne var verdifull natur ofte et problem, sier eks-konsulent Tor-Amund Røsberg

Foto: Øyvind Berge Sæbjørnsen / NRK

Men etterhvert oppfattet han at verdifulle funn ikke nødvendigvis ble satt pris på. For sjelden natur kunne stå i veien for kundens byggeplaner.

I en byggesak tok en kunde kontakt og spurte om det virkelig var nødvendig å ta med i rapporten alle rødlistede, altså sjeldne arter han hadde funnet.

– Jeg er jo en sta nisse, så svaret var ja, sier Røsberg.

Multiconsult bekrefter hendelsen Røsberg forteller om, og sier han gjorde rett i å si fra.

– Men tør alle konsulenter ta til motmæle, slik Røsberg gjorde?

– Nei, det er ikke sikkert, i alle fall ikke de som er helt ferske i jobben, sier senior miljørådgiver Kjetil Mork i Multiconsult.

– Derfor har vi alltid med erfarne fagfolk på prosjektene, sier Mork.

Multiconsult har ikke gjort egne undersøkelser av hvor vanlig slike opplevelser er blant konsulentene deres. Men Mork mener det er sjelden.

– I mine 20 år som konsulent har jeg selv blitt utsatt for sterkt direkte press fra kunder tre ganger. Min oppfatning er at vi hos oss uansett aldri lar oss påvirke av slikt, sier Mork.

I en annen sak gikk Røsbergs egen prosjektleder inn og endret ordlyden i rapporten han hadde levert.

– Jeg hadde skrevet at her var det stort potensiale for rødliste-arter, sier Røsberg. Så oppdaget han tilfeldig at prosjektleder hadde fjernet ordet stort, i tillegg til andre endringer.

– Resultatet var en rapport jeg som fagansvarlig ikke kunne stå inne for, sier Røsberg. Han sendte e-post til alle involverte i prosjektet, og ba om at hans navn ble strøket fra rapporten.

– Det endte med at prosjektleder beklaget og kalte det en misforståelse, sier Røsberg. Hans vurdering ble tatt inn igjen.

Multiconsult bekrefter også denne hendelsen. Kjetil Mork mener likevel endringen i ordlyd var uvesentlig.

– Det vesentlige var at prosjektleder beholdt Røsbergs anbefaling om å undersøke området nærmere før byggestart. Dermed var det ingen fare for at naturverdier gikk tapt, sier Mork.

– Tone ned naturverdier

NRK har snakket med i alt 13 konsulenter i ulike firma som har levert naturutredninger på oppdrag fra utbyggere i flere bransjer.

Bare en av dem sier seg helt upåvirket av hensynet til utbyggerne.

Et nærbilde som viser et utdrag av en setning fra et NVE-dokument. Det står "vil tiltaket ikke ha betydning for truede og sårbare naturtyper (...)".

Viktige ord: Konsulentene skal beskrive følgene utbyggingen kan få for truede og sårbare arter

Foto: Ronald Hole Fossåskaret

En annen har erfaring fra flere store konsulentfirma. Han sier han kan miste oppdrag hvis han står frem med navn.

– Jeg har blitt bedt om å tone ned naturverdier. Det har hendt at jeg har gått rett til miljømyndigheten med mine funn, bak ryggen på utbygger, sier han.

Flere store konsulentfirma påtar seg totaloppdrag for utbyggere, fra konsekvensutredning og søknad til prosjekt- og byggeledelse.

Hvis utrederne finner store naturverdier, kan prosjektet bli avvist og byggeoppdraget avlyst.

– Det blir vanskelig når dine funn avgjør om kollegaer får oppdrag, sier en annen naturutreder NRK har lovet anonymitet.

Eksemplene NRK har funnet er langt fra nok til å kunne si noe om omfanget av problemet, eller om det er bransjer som skiller seg ut.

Ingen har undersøkt dette i Norge.

Video frå Steinfjellet i Bremanger

Konsekvensutredet: Steinfjellet, Bremanger i Vestland. Her har Olje-.og energidepartementet bestemt at det skal bygges vindkraftverk.

Video: Oddmund Reisæter Haugen, NRK

– Systemet forutsetter at utrederne ikke lar seg påvirke av oppdragsgiveren, sier professor i naturforvaltning Øystein Aas ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Samtidig viser både norske og internasjonale studier at bestilte utredninger kan vinkles til fordel for kunden, uten at myndighetene klarer å avdekke det.

I Norge er dette bare undersøkt i et utvalg saker om trafikk og byplanlegging. Her fant forskerne flere eksempler på at uheldige konsekvenser ble forsøkt skjult.

Bevisst eller ubevisst

– Utrederne kan bli påvirket av ønsket om nye oppdrag for utbygger. Det kan skje bevisst eller ubevisst, sier forskningsleder ved Transportøkonomisk Institutt, Aud Tennøy.

Øystein Aas mener sårbar natur trenger en mer solid garanti enn bare tilliten til aktørene.

– Myke henstillinger om å tilstrebe upartiskhet hos utbyggerstyrte konsulenter er ikke nok. Det kan få alvorlige følger for naturen, sier Aas.

Han mener båndet mellom utreder og utbygger må brytes, eller i alle fall underlegges strengere kontroll.

– Et alternativ kan være at sakene avgjøres av en uavhengig miljødomstol, slik som i Sverige, sier Aas.

Alle bransjeforeninger NRK har vært i kontakt med, avviser at utbyggere legger press på utrederne.

– Det ville være brudd på etiske retningslinjer og verdigrunnlag, og kunne få store konsekvenser for selskapenes omdømme, sier administrerende direktør i Boligprodusentenes Forening, Per Jæger.

De avviser også at konsulenter lar seg presse til å levere utredninger til utbyggers fordel.

– Dette er høyt utdannede fagfolk som har viet sine liv til å kartlegge natur. Det hviler en tung bevisbyrde på dem som forsøker å antyde at disse ikke gjør sin jobb grundig og samvittighetsfullt, sier spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i Norsk vindkraftforening (Norwea).

Se svarene fra bransjeforeningene nederst i saken

Sjelden fugl i vindkraftland

Blant Tor-Amund Røsbergs oppgaver i Multiconsult, var hubro-kartlegging med avansert lytteutstyr.

Hubroen er vår største ugle, en mytisk nattjeger som det blir stadig færre av i Norge. Artsdatabanken har den på rødlisten over sterkt truede arter.

Hubro

Video: Getty Images

Men uglen Røsberg registrerte på Buheii i Agder våren 2019, kunne skape problemer for kunden.

Vindkraftverket hadde for lengst fått konsesjon, trass i at Buheii var et kjent leveområde for hubro. Det skjedde mot innsigelse fra Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen).

Også Multiconsult hadde pekt på mulige negative følger for hubro i sin konsekvensutredning for utbygger.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) hadde stilt vilkår om at det skulle være 1000 meter fra kjente hekkeplasser til nærmeste vindturbin, mast eller vei.

Utbyggeren hadde allerede måttet endre en planlagt veitrasé.

NVE påla også utbygger å overvåke hubro-aktivitet frem til byggestart.

Denne overvåkningen hadde vært resultatløs – helt til Røsberg kom på kontoret med ugle-lyd på lytteboksen.

Røsberg var ikke involvert i kundemøtene. Han hadde levert faktagrunnlaget, og gikk videre til neste oppgave.

Men historien om hubroen var ikke over.

Varslet om feil

I flere vindkraftsaker har statsforvaltere varslet om feil og mangler i konsekvensutredningene, og reist innsigelse. Likevel har NVE gitt konsesjon.

– Hvorfor tar ikke NVE mer hensyn til innsigelser fra statsforvalterne? De er jo nøytrale, mens konsekvensutredningen leveres av utbygger?

– Vi har et annet oppdrag enn Statsforvalteren. Vi skal ikke bare ta hensyn til naturen, men også til behovet for fornybar energi og forsyningssikkerhet, sier konsesjonsdirektør Rune Flatby i NVE.

I 2016 gjennomgikk seniorrådgiver Tore Larsen hos Statsforvalteren i Vestland flere konsekvensutredninger for vindkraftprosjekt i Sogn og Fjordane.

Da oppdaget han et tilfelle av tidsbruk som virket uforklarlig:

En konsulent skulle ha vært på befaring to forskjellige steder, for to ulike kunder – samtidig.

I den ene rapporten oppgir konsulenten å ha vært tre dager på feltarbeid på Bremangerlandet.

I den andre rapporten skriver han at har brukt de samme tre dagene på å kartlegge Vågsvåg, på den andre siden av fjorden.

Hvordan var dette mulig?

3.-5.mai skal konsulenten ifølge den ene rapporten ha undersøkt natur og fugleliv i det planlagte vindkraftområdet i Bremanger. Det er 7 km2 med ulendt terreng.

Her skulle konsulenten saumfare en planlagt veitrasé på til sammen 17 km, og 28 planlagte turbinpunkter.