Se hvordan isbreene på Svalbard har krympet de siste hundre årene

Nye bilder viser hvordan isbreene på Svalbard har krympet og nesten forsvunnet de siste 100 årene. – Klimaendringene på Svalbard er ekstreme, og det er takket være disse bildene jeg fullt ut har innsett det, sier isbreekspert bak prosjektet.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima
Erik Schytt Holmlund

Erik Schytt Holmlund studerer glasiologi ved Universitetssenteret på Svalbard. Han står bak ideen om å re-fotografere isbreer på Svalbard sammen med Kristoffer Rønning.

Foto: Per Holmlund

Onsdag lanserte FNs klimapanel sin spesialrapport om hvordan klimaendringer påvirker hav og is.

Nye bilder fra Svalbard viser tydelig hvilken effekt klimaendringene har hatt på isbreene i Arktis.

Bildet øverst i saken viser hvordan Drønbreen har endret seg fra 1925 til i dag.

Svenske Erik Schytt Holmlund studerer glasiologi, altså studier av isbreer, ved Universitetssenteret på Svalbard. Sammen med guiden Kristoffer Rønning fikk han ideen om re-fotografere 100 år gamle fotografier av isbreer på Svalbard.

Alle bildene, både gamle og nye, er tatt i juli eller i august. De gamle fotografiene er tatt i tidsrommet 1896 og 1925.

Trygghamna på Svalbard
Trygghamna Svalbard i 1898

Trygghamna på Svalbard fotografert i 1898 og i 2019

Alvin-databasen/Erik Schytt Holmlund
Bolterdalen på Svalbard
Boldterdalen på Svalbard 1916

Bolterdalen på Svalbard fotografert i 1916 og i 2019

Norsk Polarinstitutt/Erik Schytt Holmlund

Holmlund føler at han nærmest er vokst opp sammen med smeltende isbreer ettersom hans far er professor i glasiologi og tok han med til de svenske fjellene fra han var liten.

– Jeg har derfor sett på utviklingen med smeltende isbreer som «normal», men under dette prosjektet har jeg både blitt sjokkert og skremt.

– Det er en spesiell følelse å stå ved en isbre som før 100 år siden strakte seg til en plass, men som i dag er flere kilometer unna å nå den plassen. Klimaendringene på Svalbard er ekstreme, og det er takket være dette prosjektet jeg fullt ut har innsett det, sier Holmlund.

Rieperbreen på Svalbard fotografert i 2019
Rieperbreen på Svalbard

Rieperbreen på Svalbard fotografert i 1914 og i 2019

Norsk Polarinstitutt/Erik Schytt Holmlund
Petter Schytt Winberg, Kristoffer Rønning og Erik Schytt Holmlund

EKSPEDISJON: Petter Schytt Winberg som assisterte i felt sammen med Kristoffer Rønning og Erik Schytt Holmlund som står bak idéen og prosjektet.

Foto: Sindre Kolbjørnsgard

– Påmint klimaendringene hver dag

Holmlund har med enkelte avbrudd bodd og studert på Svalbard i fire år.

– Jeg blir påmint klimaendringene nesten hver eneste dag her på Svalbard. Flere snøskred kobles til klimaendringer, samtidig er evakueringer og skader på bygninger noe vi som bor her ofte opplever.

Holmlund peker på at eksempelvis Longyearbreen har minket drastisk i størrelse, noe som gjør at for eksempel alle postkort gir et helt annet inntrykk av omgivelsene til Longyearbyen, enn hvordan det ser ut i dag.

– På vinteren får vi ofte regnvær, noe som er et relativt nytt fenomen, sier Holmlund.

Breinosa på Svalbard
Breinosa på Svalbard 1914

Breinosa på Svalbard fotografert i 1914 og i 2019

Norsk Polarinstitutt/Erik Schytt Holmlund

Pulserende isbreer

Isbreene på Svalbard, i likhet med alle andre isbreer, er påvirket av klimaendringene.

Det er likevel viktig å merke seg at isbreene på Svalbard ikke er som isbreer på fastlandet, de er såkalte surge-breer. Det betyr at tilbaketrekning er et «normalt» fenomen.

En del breer på Svalbard oppfører seg svært forskjellig fra andre breer i verden. De ekspanderer voldsomt i noen år, trekker seg kjapt tilbake – for så å stå stille i femti til hundre år – før de eser ut igjen. Men til tross for dette naturlige fenomenet er krympende isbreer et tydelig tegn på klimaendringene.

Les også: Isbreene smelter: Ny øy på Svalbard

Tempelfjorden, Svalbard
Bilde av tempelfjorden med isbre

Tempelfjorden på Svalbard fotografert i 1908 og i 2019

Norsk Polarinstitutt/Erik Schytt Holmlund

Smelter raskere enn man hadde trodd

Ingen andre steder på kloden skjer klimaendringene like raskt som på Svalbard.

Siden 1971 har Svalbard opplevd en oppvarming om vinteren på 7 grader, ifølge klimarapporten «Climate in Svalbard 2100».

Siden 1961 har temperaturøkningen på Svalbard vært om lag tre ganger høyere enn i Oslo, og hele seks ganger høyere enn den globale temperaturøkningen.

Isbreer verden rundt smelter mye raskere enn det forskere tidligere har regnet med, viser en rapport som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature i april.

Den mest omfattende målingen av isbreer globalt har avdekket at tusenvis av isbreer krymper 18 prosent fortere enn et internasjonalt panel anslo i 2013.

Rundt 369 milliarder tonn med snø og is går tapt fra isbreene årlig, slår rapporten fast.

Trygghamna på Svalbard 2019
Trygghamna 1908

Trygghamna fotografert i 1908 og i sommer

Norsk Polarinstitutt/Erik Schytt Holmlund
Drønbreen på Svalbard
Drønbreen i 1925

Drønbreen på Svalbard fotografert i 1925 og i 2019

Norsk Polarinstitutt/Erik Schytt Holmlund