Ny studie: Verdens isbreer krymper mye fortere enn tidligere anslått

Det er en fersk rapport som er gjengitt i det vitenskapelige tidsskriftet Nature som viser denne dystre oversikten.

Det er en verdensomspennende undersøkelse der breer og iskapper i alle verdens hjørner er studert.

– Tydelige klimaendringer

– I løpet av 30 år har nesten alle områder begynt å miste masse rundt samme tid. Det er helt tydelige klimaendringer, sier rapportforfatter Michael Zemp, som også leder World Glacier Monitoring Service ved University of Zürich.

Denne omfattende målingen av isbreer globalt har avdekket at tusenvis av isbreer krymper 18 prosent fortere enn et internasjonalt panel anslo i 2013.

– Studien som er gjort av blant andre Michael Zemp er en grundig studie. Det er en av få studier som setter sammen data fra alle regionene i verden, unntatt Grønland og Antarktis, sier professor Jon Ove Methlie Hagen ved Universitetet i Oslo.

Han er en av de mest anerkjente norske forskerne innen isbreforskning er, og jobber ved UiOs seksjon for naturgeografi og hydrologi.

– Smeltingen fra de små breene og iskappene som studien omfatter, bidrar til rundt en tredel av den totale smeltingen inn til verdenshavene, sier professor Hagen til NRK.

– Overlever ikke dette århundret

Rapporten beskriver at isbreer som krymper er et tydelig tegn på at det er en endring i klimaet. Og at det blir varmere i de områdene isbreene befinner seg, er en trend som har pågått i mange år.

Det som er nytt er at rapporten viser det mer konkret. Ifølge studien gjengitt i Nature krymper isbreene fortere i blant annet Sentral-Europa, Kaukasus-området, vestlige Canada og store deler av USA. I disse områdene går over en prosent av massen tapt hvert år.

– I disse områdene, gitt andelen masse som går tapt årlig, vil ikke isbreene overleve dette århundret, sier Michael Zemp.

– Økt smelting fra år 2000

Den norske professoren Jon Ove Methlie Hagen har forsket på breene på Svalbard i en årrekke. Han sier at smeltehastigheten både på Svalbard og i resten av verden har økt etter år 2000.

– På 1990-tallet kunne vi på Svalbard oppleve at breene la på seg om vinteren. På 2000-tallet økte hastigheten på nedsmeltingen. Vinternedbøren har vært stabil, men det har blitt varmere så breene smelter ned raskere enn før, sier Hagen.

Han har særlig fulgt breene rundt Kongsfjorden på Svalbard i sitt forskningsarbeid.

– Det er overveiende sannsynlig at dette er et resultat av en økende drivhuseffekt, sier professoren.

LES OGSÅ: Finner gamle lik på Mount Everest

Kan bli seks grader varmere i nord mot slutten av århundret