Mobilsporingen de håper skal hjelpe mot koronaviruset

Forsker Kenth Engø-Monsen i Telenor Research står foran en kurve som går klart nedover.

– Den blå streken representerer Oslo. På en vanlig uke reiser vi så mye dag for dag, peker han og forklarer.

– Forrige uke var derimot en veldig spesiell uke. Med de strenge tiltakene fra myndighetene kan vi se tydelig at reisene ble redusert med så mye som 60–65 prosent, sier han.

Dette er informasjon Telenor og andre teleselskaper kan måle med sine basestasjoner.

Om du reiser til og fra jobb vil mobilen din ha byttet basestasjon en rekke ganger. Dette er spor teleselskapene tar vare på.

Før ble det mest brukt til å finne ut hvorfor noen opplevde dårlig dekning et sted, eller at telefoner datt ut av nettet når de bevegde seg mellom to basestasjoner.

Nå analyseres disse dataene også for å se større mønstre om hvordan vi beveger oss. Det er dette Telenor og blant annet Telia nå deler med myndighetene i kampen mot koronaviruset.

– Vi teller hvor mange mennesker som beveger seg. For eksempel kan vi se på hvor mange som reiser mellom Oslo og Fredrikstad på daglig basis, sier Engø-Monsen i Telenor Research.

Han har tidligere samarbeidet med Folkehelseinstituttet med data fra Telenors datterselskap i Bangladesh. Da forsket de på om de kunne hjelpe til med analyser av andre smittsomme sykdommer i land der man har dårligere helsevesen og færre laboratorier.

– Vi mennesker bærer med oss virus. Så vi sprer sykdom, og det er det vi nå opplever med koronaviruset i Norge. Å forstå hvordan mennesker beveger seg er derfor essensielt.

Det mener også professoren han nå samarbeider med fra Folkehelseinstituttet. Hun håper bedre kunnskap kan hjelpe med å stoppe viruset

Kan gi svar på om myndighetenes tiltak har virket

– Indirekte kan dette være med på bremse spredningen av viruset. For vi kan bruke det i beregningene våre, som igjen påvirker hvor sterke tiltak som settes inn, sier professor Birgitte De Blasio.

Hun samarbeider nå med en rekke kolleger fra blant annet Folkehelseinstituttet, Norsk Regnesentral og Universitetet i Oslo med å forstå viruset og smittespredningen.

Mange har kanskje fått med seg den etter hvert velkjente kurven for smittespredning i en pandemi.

Kurven som viser hvor raskt smitten sprer seg, og om for mange blir syke samtidig til at sykehusene klarer å ta unna opptar også forskerne som jobber med mobildataene.

Les mer om hvorfor Norge nå stenger ned for å strekke ut kurven:

Forskerne håper nå at mobildataene og modellene de brukes i kan hjelpe myndighetene til å ta de riktige valgene.

– Dette vil bli brukt til å se på om tiltakene som har vært innført virker. I tillegg vil det bidra slik at helsesektoren vet bedre hva de må forberede seg på, sier professor De Blasio.

– Vil dette kunne gi oss svar på om myndighetenes tiltak så langt har fungert?
– Ja, dette vil det kunne si noe om. Modellen vi lager vil blant annet si noe om antallet personer som blir innlagt på sykehus. Med disse dataene kan vi sammenligne med en beregning for hvordan det ville vært om tiltakene ikke ble innført forrige torsdag, svarer professoren.

Telenor er stolte av å kunne bidra til slikt arbeid med sin teknologi.

– Dette er noe vi gjør med glede. For vi ser at våre data kan være til stor nytte for samfunnsnyttige prosjekter, sier Marte Ruud Sandberg som er markedssjef for stordata i Telenor.

Hun trekker fram at man ikke lenger trenger å basere seg på antagelser eller unøyaktige data.

Så la oss se på hva Telenors data kan vise om den første uka med de mest inngripende tiltakene etter andre verdenskrig.

Nye prognoser om antall døde

Professor Birgitte De Blasio ved Folkehelseinstituttet jobber nå med å lage tall og beregninger til myndighetene basert på disse opplysningene om folks bevegelser.

Sammen med informasjon om hvor det er registrert smittede, hvor personer er innlagt på sykehus og annen informasjon prøver de å skape et så riktig bilde som mulig.

– Vi har fått en modell som vi ganske snart begynner å kjøre hver dag. Da vil vi hver dag lage en ny prognose for de neste tre ukene fremover, forteller hun.

Slike modeller har de allerede laget.

Blant annet har Folkehelseinstituttet tidligere fortalt at de tror 2,2 millioner nordmenn kan bli smittet av koronaviruset. De har også anslått at 22.000 personer kan måtte trenge sykehusbehandling.

Framover håper de å gjøre nye beregninger, og at de skal være stadig mer nøyaktige.

– Vi vil få et detaljert kart over forventede sykehusinnleggelser, forventede dødsfall og epidemiens intensitet over hele landet, sier De Blasio.

Samtidig understreker hun at de aldri kan love å treffe helt med alle prognosene.

– Det er veldig vanskelig å jobbe med epidemier løpende mens de pågår. For forholdene endrer seg hele tiden. Derfor vil det hver dag komme en ny rapport med våre beste antagelser for de neste tre ukene, men det skal ikke forstås som sannheten. Det er våre beste estimater, sier hun.

Andre land sporer smittede enkeltpersoner

Bruk av sporingsdata i kampen mot koronapandemien er ikke noe unikt for Norge.

Mange andre land bruker nå denne typen data i ulik grad i arbeidet med det smittsomme viruset.

Noen land har også gått svært langt i å spore og overvåke. Der har de sporet enkeltpersoner som har blitt smittet. Dataene har også blitt delt med innbyggerne.

Med en app kan man i Sør-Korea blant annet få vite hvor smittede personer har oppholdt seg.

I både Spania og Italia har også myndighetene utviklet apper der innbyggerne frivillig kan bidra med sine data.

– Så hvor inngripende er sporingen i Norge?
– Folks anonymitet er helt sikret med denne løsningen. Vi henter ut data fra våre basestasjoner i grupper som er på minst 20 personer. Om det er færre enn 20 personer blir informasjonen ikke hentet ut, svarer Marte Ruud Sandberg i Telenor om dataene de nå deler med myndighetene.

Sandberg understreker at dataene alltid er bearbeidet, anonymisert og ikke skal gå an å spore tilbake til én person eller én telefon.

– Vi vet ikke at Ola og Kari har dratt fra Fornebu til Oslo, men vi kan vite at en gruppe på 20 personer har gjort det.

– Noen kan føle at dette er veldig inngripende – hva sier dere til det?
– Jeg har full forståelse for at folk er bekymret for om de blir sporet, men gjennom denne løsningen blir man ikke det. Det er ikke fysisk mulig å identifisere et enkeltindivid eller en enkelt mobiltelefon. Det er ingen grunn til å være bekymret for ens eget personvern med denne tjenesten, svarer hun.

Også Telia deler nå data med myndigheter i Norge i kampen mot koronaviruset.

Det andre store mobilselskapet i Norge deler i hovedsak data med kommuner til hjelp i deres beredskapsarbeid og sier de tar personvernet på alvor.

– Vi i Telia er ekstremt opptatt av å ivareta disse dataene på en forsvarlig måte. Så det er ingen mulighet til å gå tilbake til enkeltindivider, men det er samtidig mulig å se på befolkningsforflytning på et mer aggregert nivå, sier direktør Jon Christian Hillestad i Telia for bedriftsmarkedet.

– Vi har sett historiene fra Sør-Korea blant annet hvor det snakkes om at de har sporet mobilen til en enkelt smittet person – hva tenker du om det?
– Det er ikke en løsning som vi selger. Det er eventuelt noe myndighetene må pålegge oss å frigi. Da må de ha rettslig kjennelse, svarer Hillestad i Telia.

Hytte-kontrollen

Både Telia og Telenor tilbyr nå tjenester basert på analyser av mobildata til en rekke kommuner.

Oslo kommune er en av kommunene som har fått tilgang til slike data fra Telia og Telenor.

– Vi har gode erfaringer med bruk av denne typen data blant annet fra Telenor. på 17. mai i fjor. Mobilitetsdata kan gi oss mer innsikt i bevegelser inn og ut av Oslo og innenfor Oslos grenser, og det gir oss verdifull innsikt i hvordan folk beveger seg, hvor det blir trangt og hvor det er plass. Dette vil kunne hjelpe oss å følge opp tiltak som er iverksatt, sier beredskapssjef Ann Kristin Brunborg i Oslo kommune til NRK.

Telia forteller at de har et ferdig kontrollpanel som har blitt brukt til analyser for kollektivtrafikk og handel.

– Dette er et godt eksempel på at vi kan bruke moderne teknologi for å hjelpe til i ulike hendelser. For korona er dette en kraftig løsning som vi tror kan bidra til å bekjempe og håndtere krisen på en god måte, sier Jon Christian Hillestad i Telia.

Samme verktøy kan nå kommuner bruke.

– For en spesifikk kommune kan man få vite hvor mange som befinner seg i kommunen, men også da eventuelt om det er tilreisende og fra hvilke kommuner de kommer fra, sier bedriftsdirektøren i Telia.

Da stadig flere ble bekreftet smittet i Norge og myndighetene begynte å innføre stadig mer inngripende tiltak ropte flere ordførere i hyttekommuner varsko.

Med informasjon fra mobilnettene kunne de se at det var kommet til mange flere mobiler i kommunen enn det normalt er blant de fastboende.

Til slutt måtte regjeringen innføre en egen forskrift for å forby personer å overnatte på hytta utenfor kommunen de bor i – av frykt for at hytteutfarten skulle overvelde helsevesenet i de små kommunene.

Sandberg i Telenor forteller at mobilanalyse-systemene kan oppdage om folk følger myndighetenes beskjeder ganske raskt.

– Når det går ut en SMS fra kommunen om at man ikke skal reise på hytta i en annen kommune vil vi kunne se ganske tydelig om folk følger de rådene – eller om de reiser likevel, forteller hun.

Oppdatert 22. mars kl. 13.17: Lagt inn at også Telenor deler data med Oslo kommune.

Mer om koronaviruset: