Mathias: – Jeg presset brystene helt inntil kroppen

Han tar forsiktig tak i kanten på den blå skjorten. Drar den med raske bevegelser over hodet.

En helt normal overkropp kommer til syne.

En overkropp 21 år gamle Mathias Vestergaard har brukt mye tid og penger på å få slik han vil.

– Jeg hadde det ikke ille fordi jeg slet med kroppen min, men fordi jeg ikke hadde noen å snakke med det om. Det er liksom ikke akseptert blant menn, sier Mathias (21).

30 minutter med bil vest for København, inne i en trang hybel i Albertslund, forteller han om hvordan det hele begynte.

En hendelse på en fritidsklubb for 11 år siden skulle vise seg å sette dype spor.

Kroppspress. Ordet sirkulerer i sosiale medier, debatter, og blogginnlegg hver eneste dag. Som oftest illustrert med unge jenter som snakker om komplekser, idealer, og kosmetiske inngrep.

Det er sjelden mennesket på bildet under overskriften «kroppspress» er hankjønn.

– Det er ikke en guttegreie å snakke høyt om disse temaene. Vi skal liksom ikke innta offerrollen – bare innfri, sier Phillip André Charles (25) til NRK.

Han er sint. Sint over hvor vanskelig det skal være å snakke om kroppen på samme måte som jenter.

– Jeg tror aldri jeg har vært 100 prosent fornøyd med kroppen min, men det tror jeg er veldig vanlig, sier Phillip.

Andelen menn som får utført plastikkirurgiske inngrep på Aleris-sykehusene rundt om i landet har i løpet av de to siste årene økt fra 30, til nærmere 40 prosent, opplyser Aleris til NRK.

– Blant menn ser vi en generell interesse for utseendet og det å ta vare på seg selv. Vi ser spesielt en økende interesse for behandling med fillere, Botox eller laser, forteller Anita Tunold, kommunikasjonsdirektør i Aleris.

Også inngrep som fettsuging, buk- og øyelokkoperasjoner er populære blant menn. Stadig flere velger også å fjernet såkalte «mannepupper,» forteller samtlige av de seks klinikkene NRK har vært i kontakt med.

Det finnes nemlig ingen offentlig statistikk over plastikkirurgiske inngrep i Norge.

Volvat opplyser at de ikke har kvalitetssikre tall på hvor mange menn og hva slags operasjoner de gjennomfører på deres sykehus.

Det er ti år siden Statistisk sentralbyrå (SSB) samlet inn tall om kosmetisk kirurgi, tallene ble ikke publisert i en artikkel før i 2011. Siden er det ikke innhentet statistikk på området.

Under hvite lysstoffrør sitter Mathias i en seng. Han venter på at operasjonsrommet skal bli ledig.

– Jeg ble først oppmerksom på at brystene mine lignet på pikebryster da jeg veide 60 kilo og ikke hadde et gram fett på kroppen. Likevel følte jeg at jeg hadde utstående brystvorter, og begynte å tenke at det kanskje kunne være noe annet fett, forteller Mathias.

Han ser ned på brystkassa si.

– Jeg lignet litt på en jente som hadde kommet i puberteten.

Han googlet, dro til leger, og fant til slutt ut at han hadde det som heter «puffy nippels», også kalt «gynekomasti» på legespråket – en forstørrelse av brystkjertelvev som kan oppstå etter overvekt.

– Var det noen venner som så det du så, eller kommenterte det?

– Nei, det var det ikke. Det var bare meg.

En operasjon kostet rundt 22 000 norske kroner. Mathias begynte å spare.

– Håpet var at jeg kunne få være med på ting som alle andre kunne. Sykle uten T-skjorte, det har jeg aldri gjort før. Ligge å sole meg. Slippe å gå på toalettet for å skifte, eller vente til alle de andre hadde gått ut av garderoben.

Han visste akkurat hvordan en perfekt brystkasse i hans øyne burde se ut.

– Stor og muskuløs, med noen veldig spisse kanter. Som en hockeykølle, forklarer 21-åringen.

Philip André Charles lukker opp døren til en gammel leilighet med rosett og stukkatur på Frogner i Oslo. Her inne er det stille, utenfor føler 25-åringen massemediene snakker om kroppspress hele tiden. Men lite om konsekvensene for menn.

– Det er informasjon om treningsrutiner, suksess og proteinshakes over alt. Sixpacker og perfekte kropper florerer på sosiale medier og andre kanaler. Det skal godt gjøres å ikke bli påvirket av det, forteller han og dumper ned i sofaen.

I tenårene så Philip seg mye i speilet. Av og til så mye at kompisene begynte å mase «hva driver du med?». Han kom for sent til avtaler, og noen ganger ble han bare der inne på badet. Gransket hver minste pore i ansiktet.

Speilet er fortsatt der.

– Jeg får høre veldig ofte av kompiser at jeg bruker mye tid på badet, men de sier det som en morsom greie. Kanskje tenker de at jeg er selvopptatt og opptatt av å ta meg bra ut, men det handler om at jeg ikke vil se stygg ut når jeg går ut.

– Hva er det du fikser på badet?

– Jeg bruker sykt lang tid på håret mitt, faktisk før jeg kom hit også. Jeg bruker tid på å få klærne til å sitte bra nok.

Han synes gutter er for dårlig til å snakke om selvbilde, for lite åpne om at alle har sine komplekser.

– Det er kanskje en macho-greie at man ikke vil vise seg fra en sårbar side. Men det er ikke sånn at det bare er noen få gutter som er misfornøyd med egen kropp. Hvis vi er mer åpne, tror jeg vi skjønner at vi ikke er alene.

Philip snakker fort, uten pauser. Ordene er velvalgt. Kroppspress er noe som engasjerer ham. Spesielt da NRK arrangerte en debatt om tematikken uten å invitere en eneste gutt.

– Når mange unge jenter tenker på å ta fillers, tenker mange unge gutter på å ta anabole steroider.

Bruken av anabole steroider i Norge har økt dramatisk. På seks år er det en dobling av mennesker som oppgir å ha brukt dopingmiddelet, viser den siste studien fra 2016.

I undersøkelsen oppgir 4 prosent at de bruker eller har brukt steroider, mens 22 prosent av unge har noen i omgangskretsen sin som bruker eller har brukt doping.

– Det er den ferskeste undersøkelsen vi har, men det er en økende bekymring for at det er mer utbredt i enkelte treningsmiljøer, sier kommunikasjonsleder i Antidoping Norge, Halvor Byfuglien.

Han forteller at politiet og tollvesenet stadig beslaglegger store mengder steroider.

– Når noen jenter tar barbiedop, starter gutter på ekstreme trening- og kostholdsregimer. Når jenter vil legge seg under kniven, tenker gutter på akkurat det samme, sier Philip.

En hvit, skinnende hårmanke, diskrete rynker og snart 40 års erfaring med å perfeksjonere kropper.

Morten Rynning Kveim var Norges første lege med tillatelse til å anvende Botox til kosmetisk bruk på slutten av 1990-tallet.

– Jeg gjør også inngrep på menn som vil ha noen år tilbake. De som ser seg selv i speilet og ikke kjenner seg selv igjen. Jeg driver mest med ansikt og bryst, sier plastikk-kirurgen.

Som ung lege dro han til California i 1980, spesialiserte seg i plastikk kirurgi og har drevet med det siden. Først som avdelingssjef på Ullevål sykehus, deretter som kirurg ved sin egen private praksis Dr. Kveims klinikk.

– Det har alltid vært færre menn enn kvinner blant pasientene mine, men nå ser jeg at det er blitt en økende interesse blant menn.

– Hva slags type menn er det som kommer til deg?

– Det er oftest menn som føler seg unge og spreke, men som ser eldre ut enn de føler seg. Øyelokksoperasjon er ganske vanlig. Det er også en del menn som vil gjøre noe med dobbelthaken sin. Og noen har fettansamlinger de ikke blir kvitt

Han mener skjønnhet og tiltrekning mellom mennesker kommer an på personlighet og utstråling. Kosmetiske inngrep hjelper bare i den grad de kan gi folk en liten «piff», tror den erfarne kirurgen.

– Det kan hjelpe dem i å bli mer trygge på seg selv. Du kan få folk til å føle seg vel med en operasjon. Får du ikke til det er det ikke noen vits, forteller Kveim.

– Hva sier du hvis en ung normal person kommer og vil operere seg?

– Hvis en som er helt upåfallende synes det er «litt for lite der, eller litt for mye der», sier jeg: «Slapp av det er ingen som ser dette her.» Du skal ikke ta forebyggende Botox, du kan starte å ta det når du får linjer som begynner å bli sjenerende. I verste fall anbefaler jeg dem å gå til psykolog i stedet, sier legen.

– Dersom du ikke får til livet, og skylder på utseende er det et dårlig utgangspunkt for å komme hit. Slike pasienter blir ikke lykkeligere av en operasjon.

At tallene på plastikkirurgi skyter til vers bekymrer ikke kirurgen, – så lenge leger gir fornuftige råd og har en god praksis.

– Det er ikke til å komme unna at pasienter som er godt egnet for behandling, blir ekstremt takknemlige og opplever både bedret livskvalitet og selvfølelse.

Men det er et overtilbud av tjenester, understreker han. Og en altfor intens markedsføring.

– Resultatet kan vi se rundt oss i hverdagen- med til dels grotesk overbehandling. Den gode plastiske kirurgi er usynlig, pasienten ser bare godt ut – uten at noen skjønner hvorfor, sier Kveim.

Mathias er ti år. Etter skolen er han på ungdomsklubb sammen med alle de andre barna i nabolaget. Han blir plaget. Mathias er større enn de andre.

Foran de andre barna, løfter en gutt opp brystene hans og sier «se på pikebrystene». Mathias blir lammet, «hva er det som skjer?» Han hører barna le rundt seg.

– Pikebryster, mannepupper, «bitchtits», sa de jeg hadde.

Ti år gamle Mathias er rådvill. På Youtube ser han en fyr som bruker gaffa-teip rundt brystene sine – og får ideen: «Hva hvis jeg presser brystene helt inntil kroppen med et belte?»

Utenpå tar han på seg to eller tre gensere slik at ingen kan se det stramme skinnbeltet under. Han lot ikke folk røre ham, i frykt for at de skulle finne ut at han gikk med et belte rundt brystet.

– Hvis noen forsøkte å ta på meg, vek jeg unna. Jeg tror det var en eller to som fant ut at jeg hadde belte, de synes bare det var merkelig. Jeg tror ikke de visste hvorfor jeg brukte det, forteller Mathias.

21-åringen blir stille.

– Jeg hadde det aldri dårlig med kroppen min før folk begynte å kommentere at den ikke så ut som den burde.

Det er varmt i Oslo. Philip har i flere uker prøvd å få kompiser til å snakke om kropp, han vil leve opp til sin egen oppfordring. Ta bladet fra munnen – snakke åpent om det han tenkte i tenårene.

– På en dårlig dag følte jeg at jeg burde rettet opp ansiktet litt, jeg skulle ønske det ene øyet var symmetrisk med det andre, og at magen var flatere. Jeg tenkte at jeg ikke er noe flink eller kommer noen vei.

Philip ler. Rister på hodet.

– Jeg tror mange er redd for å bli avslørt, at noen skal finne ut at de egentlige ikke er gode til noen ting.

Men å snakke med kompisene om kroppspress skulle vise seg å ikke være like enkelt.

«Kompisen min ville ikke dessverre, det ble for kleint,» skriver Philip til slutt i en sms.

Han er bedt i et «rundbordmøte» om kroppspress. Regjeringen vil samle bransjen, bloggere og ungdomspolitikere. Philip er engasjert i Unge Høyre.

I mørkeblå skjorte er 25-åringen en av svært få menn rundt bordene på Mesh i Oslo. På enden sitter barne- og likestillingsministre Linda Hofstad Helleland og noterer.

– Det slo meg at alle innleggene handlet om jentenes forhold til kroppsidealer, det var nesten ingenting om gutta. Men av det lille som ble sagt om oss synes folk det var veldig bra.

• Ok, gutta. Vi må tørre å snakke om kroppsidealer

Mathias gliser fra øre til øre i grønn operasjonsdrakt. Han har bare lokalbedøvelse og hører lydene av kirurgene som skjærer opp brystene hans.

Han vil dokumentere den etterlengtede operasjonen. På bildene ser man alt kirurgene gjør, mens Mathias ligger og viser tommel-opp.

Det tok tang tid før han fortalte de nærmeste at han ville operere.

– Jeg tror det er mer akseptert for kvinner å snakke om plastisk kirurgi fordi at det er det vi forbinder det med. Mange tenker på kvinner som vil ha større bryster, eller få fylte lepper. For menn er det en mer tabubelagt måte å håndtere usikkerheten på, sier Mathias.

Han føler jenter oftere «backer hverandre». Har venninner som bekrefter at usikkerheten deres ikke stemmer.

– De sier til hverandre at de ser fine ut, mens gutter i sånne situasjoner gir hverandre et humoristisk slag i armen og sier: «Hold opp med det der, din tulling».

Han kaster et blikk til siden og kremter forsiktig.

Mathias snakker åpent, nøler aldri.

Til tross for ti år med usikkerhet fremstår han ikke usikker for en som ikke kjenner ham. Operasjonen har fått sårene fra barneårene til å gro.

– Jeg gleder meg til sommeren, til å sykle uten T-skjorte for første gang, bade og få sol på kroppen, for en gangs skyld ... endelig.