Det begynte så bra
Valget ga en knusende seier for de rødgrønne
Jonas Gahr Støres drøm om en flertallsregjering var innen rekkevidde
Men SV sa nei
Og forlot forhandlingene i Hurdal
Så kom krisene
Koronasmitten skjøt i været
Og strømprisen slo alle rekorder
Ingen regjering har falt så raskt og tungt på målingene som denne
Nå kommer kritikken fra egne rekker
Kortslutningen
Kortslutningen
Valgnatten 13. september var det full jubel.
100 mandater, soleklart flertall og stor optimisme.
All tvil var feid til side: Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre skulle bli statsminister og få med seg Trygve Slagsvold Vedum og Senterpartiet i regjering.
Ap og Sp fikk samlet nesten 40 prosents oppslutning.
Fem måneder senere har de to partiene tapt nesten 10 prosentpoeng.
Valgjubelen som stilnet
Siden valgnatten har hver fjerde velger forlatt regjeringspartiene Ap og Sp.
– Nedgangen er større enn for noen regjering i nyere tid, sier valgforsker Johannes Bergh.
Ordfører-uro
NRK har kontaktet de to regjeringspartienes ordførere rundt om i landet. Flere enn 50 har svart.
Og analysen er entydig: Fallet på målingene skyldes de to store krisene som har preget Norge i vinter. Den nye runden med strenge tiltak som følge av omikronviruset og de historisk høye strømprisene.
Samtidig er flere ordførere kritiske til hvordan egen regjering har håndtert situasjonen: Støttetiltakene mot rekordprisene på strøm burde ha kommet før, vært sterkere og kommunikasjonen ut til velgerne kunne vært bedre.
«Altfor sene med å kompensere skikkelig til både husstandene og ikke minst næringsdrivende.
Det bør etableres en priskorridor som ikke svinger over 45øre/kWt. Dette kan gjøres umiddelbart.»
Ordfører Bror Helgestad (Sp), Østre Toten
«Mange gode tiltak er iverksatt på kort varsel, det er bra.
Problemet er at tiltakene er ikke nok. Særlig savner jeg en støtteordning for næringslivet, særlig for små og mellomstore bedrifter.»
Ordfører Jon Rolf Næss (Ap), Bykle
«Det burde vært mulig med en makspris for alle med bolig/fritidsbolig og en likebehandling angående strømkompensasjon for alle næringer.»
Ordfører Arne Fossmo (Ap), Ringebu
«Regjeringa var litt nølende i starten, men har absolutt levert etter hvert
Svikt i meiningsmålingene er fordi våre velgere er utålmodige og forventet umiddelbar handling og resultater etter valget»
Ordfører Berit Hundåla (Sp), Vefsn
«Regjeringen har kommet litt kommunikasjonsmessig på hæla.
Samtidig er det vanskelig å raskt lage et helt nytt regelverk som skal møte en så massiv økning i strømprisen. Det er neppe ett enkelt svar som er løsningen.»
Ordfører Ståle Grøtte (Ap), Rælingen
«Det må mer tiltak til.
Vi må få på plass flere kompenserende tiltak overfor næringslivet, men også tiltak som gjør at vi på mellomlang sikt vil unngå en lignende situasjon neste vinter.»
Ordfører Asbjørn Birkeland (Sp), Sauda
«Regjeringen har ikke klart å håndtere strømkrisen for små næringsdrivende på en god måte.
De tiltak som har vært innført har fungert for enkeltgrupper, men mye lokalt næringsliv sliter.»
Ordfører Gudbrand Kvaal (Sp), Aurskog-Høland
«Jeg har stor forståelse for at mange Sp-velgere kan være noe skuffet for ikke å ha fått mer gjennomslag og at ting tar lengre tid enn ønsket.»
Ordfører Harald Lie (Sp), Hattfjeldal
«Kortsiktige tiltak er satt i gang. Mange mener det er for lite, og det rammer Sp og regjeringen hardt.»
Ordfører Knut Arne Fjelltun (Sp), Nord-Aurdal
– Dramatisk
Valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning sier det er helt spesielt at en regjering går så kraftig tilbake på så kort tid.
– Det er et rekordfall og sånn sett dramatisk, sier han til NRK.
– Vi forventer på sett og vis at regjeringer går tilbake. Men det unike her er at det har skjedd så kort tid etter valget, fortsetter Bergh.
Han sier det er langt mer vanlig at en fersk regjering tar med seg oppslutning og entusiasme i den første tiden etter valget.
Også valgforskeren mener hovedforklaringen er opplagt:
– Regjeringen har hatt to store kriser som har påvirket oppslutningen – strømkrisen og den nye nedstengningen før jul.
Tror på bedring
Ordførerne NRK har vært i kontakt med, understreker at de har tro på at de to regjeringspartiene skal klare å snu trenden på målingene.
Flere mener den forrige regjeringen har mye av skylda for at de høye strømprisene fikk utvikle seg til en akutt politisk krise. De setter ord på det mange også ellers i Ap og Sp beklager seg over, nemlig at krisene ramlet i fanget på regjeringen rett etter valget.
Og tross kritiske innvendinger er mange også gjennomgående positive til regjeringens innsats.
«Alt annet havner i skyggen»
Både Ap- og Sp-ledelsen mener de har gjort som de lovet etter valget:
- En budsjettavtale ble forhandlet fram med SV uten mye dramatikk.
- Ap har, med et par-tre unntak, kvittert ut sin 100-dagersplan. Regjeringen har gjort store grep på arbeidsliv og reversering av såkalte usosiale kutt.
- Sp kan skilte med oppløsning av Troms og Finnmark og Viken, økt ulvejakt og domstolsreform i revers.
Men en sentral Sp-politiker sier bunnplanken for å lykkes med alle øvrige prosjekter er at folk opplever trygghet for reallønna.
– Når de ikke gjør det, fremstår tingrettsstruktur og fylkesinndeling som feil fokus, sier vedkommende.
– Det kan sikkert virke ufortjent (når man tross alt leverer på det man sa), men folk vil først og fremst tenke dette: «Det er jo ikke dette vi mener er viktigst nå!» Og «er det at politikerne våre bruker tid på dette et uttrykk for at de ikke forstår oss?»
En sentral regjeringskilde erkjenner at Støre og Vedum tidligere burde skjønt at strømstøtten som ble lagt fram i desember, var for svak.
– Ikke godt nok
Nå står fylkesårsmøter i de to partiene for tur. Det gir lave odds at strøm også blir et sentralt tema der.
Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) skal innlede på flere av møtene.
– Vi har sittet 100 dager i regjering og har måttet håndtere akutte kriser som strøm og korona, sier hun til NRK.
– Nå er det fullt fokus på å få fram de politiske sakene vi har gått til valg på, og som har vært viktig for regjeringen og også for Sp, særlig i Nord-Norge.
Men heller ikke i Borchs hjemtrakter i Troms har målingene tippet Sps vei. I Troms og Finnmark er Sp halvert siden valget, mens Rødt fosser fram.
Det er selvfølgelig ikke godt nok, sier Borch.
– Vi skal begynne å levere politikk nå. Vi har sittet svært kort tid i regjering. Så er jeg helt sikker på at velgerne der ute kommer til å se politiske resultater som er viktige for dem, sier Sp-toppen.
Tajik: Må ta med budskapet
Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik gjestet fylkesårsmøte til Troms Ap på lørdag. Hun erkjenner at oppslutningene på målingene i øyeblikket ikke er gode for de to regjeringspartiene.
– Vi har en jobb å gjøre. Vi har større ambisjoner enn den oppslutningen som vi har akkurat nå, sier Tajik.
På spørsmål om hva hun synes om tilbakemeldingene fra ordførere som mener regjeringen kunne ha håndtert strømkrisen bedre, svarer hun som følger:
– Jeg må bare ta med meg det de sier. Det som var veldig synd og kanskje også overraskende, var at verktøykassa for hvordan vi håndterer en strømkrise var helt tom da vi overtok. Vi måtte lage ordningen fra bunnen av selv. Det tok dessverre litt tid.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum gjestet fylkesårsmøtet til Hedmark Sp på Hamar i helgen. Etter talen satte han seg ned med NRK - og varslet snarlig bedring på målingene.
– Hva er grunnen til at Ap og Sp har falt så hardt på målingene?
– Det har vært mye uro. Den siste runden med korona, vi er drit lei alle sammen. Og selvfølgelig det med strøm, det har vært røft for mange. Men målinger går opp og ned. Jeg har opplevd det meste som partileder, fra målinger på 3,9 prosent til godt over 20.
Vedum: Flomsikring
I talen til fylkeslaget sitt brukte Vedum et språklig bilde: Strømkrisen har vært en flom, som regjeringen har forsøkt å tette «med en sandsekk her og en sandsekk der». Ifølge Sp-lederen er det først og fremst de langsiktige tiltakene som skal skape ny entusiasme blant kjernetroppene.
– Poenget er, nå har det vært litt røft for folk. Det har vært røft med strømprisen. Det har vært ordentlig dritt, men nå har vi prøvd å tette flommen. Vi har laget sikringstiltak, men framover må legge et nytt elveløp sånn at vi unngår nye flommer.
Han gjentar løftet om å si nei til alle nye utenlandskabler, at all strøm fra kommende havvindprosjekter skal gå rett til fastlandet og slik bidra til å dempe prisene. I tillegg vil han ha et nytt fastprissystem for forbrukerne og inngå forhandlinger med EU og Storbritannia «for å styre bruken av utenlandskablene».
– Det kommer til å bli tøffe og krevende runder, men vi må stå opp for våre nasjonale interesser, sier Vedum.
Han medgir at politiske gjennomslag som oppløsning av regioner, strengere rovdyrforvaltning, lavere ferjepriser og bedre betingelser for pendlere har kommet i skyggen av strømprisen.
– Belastende tid
Overordnet opplever mange velgere en belastende tid økonomisk, påpeker Sp-ordfører Paul Johan Moltzau i Hurdal.
– Summen av pandemi, økte matpriser, energipriser og rentestigning gjør at folk er utålmodige etter endringer til det bedre, sier han.
Ordfører Edeel Kveen (Sp) i Skjåk kommune sier har kommet utfordringer på løpende bånd i vinter.
– I tillegg har det vært til dels mye tabloid og enkel fremstilling av utfordringer som har komplekse og sammensatte årsaker, for eksempel strømkrisen, råvaremangel og prisoppgang, sier hun.
Sp-leder Vedum sier mange i partiet er utålmodige når det gjelder strømkrisa
– Sett i ettertid burde kompensasjonen kommet før og vært sterkere?
– Vi hadde ikke klart det tidligere, for ingenting lå klart i en skuff. Vi måtte lage dette systemet og være helt trygge på at det faktisk fungerte. Vi jobbet døgnkontinuerlig for å få det på plass, og det virket jo fra desember.
– Men SV ville jo gå tyngre til verks før jul?
– Tyngre kunne det ha vært gjort, ingen tvil. Og derfor gjorde vi det i januar. I stedet for å sette den på 55 prosent, så kunne vi ha satt den på 80 prosent med en gang. Det var et politisk valg. Når vi så hvordan strømprisene ville bli, så vi at vi måtte gjøre enda kraftigere grep.
Dyr mat, strøm og bensin
Men NVE advarer om at strømprisen vil forbli høy, Norges Bank er bare så vidt i gang med å sette opp renten og matprisene har steget kraftig i kjølvannet av pandemien.
Og når Støre og Vedum setter seg ned til budsjettkonferanse 3. mars, er det mot et bakteppe av mer begrenset handlingsrom i økonomien, ifølge en regjeringskilde.
For i tillegg til at det blir flere eldre i årene som kommer, vil det i 2023 trolig ikke være behov for koronatiltak lenger. Da vil pengebruken måtte strammes inn.
Og trangere budsjetter er ikke det eneste som bekymrer innad i regjeringspartiene. Én kilde sier det slik:
Strømprisene vil være et potensielt gigaproblem også på sikt, som det kan være vanskelig å få gjort noe med fram mot 2025.