Norge har hatt tre smittebølger på ett år, til tross for at vi har hatt noen av de strengeste innreisereglene i Europa.

Offisielle tall viser at det var over tusen tilfeller av importsmitte i forkant av de tre bølgene. Ingen kan si med sikkerhet hvor mange tilfeller som aldri har blitt oppdaget.

NRK har bedt om innsyn i tallene fra Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) hos Folkehelseinstituttet (FHI). De viser at over 6200 smittede personer har reist inn i Norge så langt i pandemien.

– Jeg tror vi må være helt ærlige på i denne pandemien at veldig mange tiltak kunne tjent på å bli iverksatt tidligere, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.

Første bølge: Skituristene

Den første personen som får påvist korona i Norge, er en kvinne som kommer reisende fra Kina. Viruset blir oppdaget i Tromsø 26. februar 2020.

Det registreres totalt ti personer som reiser inn i Norge med korona denne måneden. Samtidig får viruset for alvor fotfeste i Europa. I noen land, som Italia, sprer smitten seg raskt.

Til tross for at nordmenn i starten av mars frarådes å reise til landet, lander det flere charterfly fra Nord-Italia på norske flyplasser. Det samme gjelder fly fra Østerrike, og flere andre land. Under pandemiens første uker i Norge er det ikke krav om karantene etter å ha reist over grensen.

FHIs modeller fra starten av mars i fjor legger til grunn at viruset vil nå en topp i Norge først til sommeren. Men allerede i løpet av måneden blir det registrert 1617 importtilfeller i MSIS med smitteland utenfor Norge.

FHI anslår senere at minst tre tusen importtilfeller i mars satte i gang en raskt voksende epidemi her i landet.

– I begynnelsen av pandemien så undervurderte vi nok smitten fra andre land. Det hadde med at vi hadde dårlig oversikt over smittesituasjonen både i Asia, men også først og fremst i Europa, sier avdelingsdirektør i FHI, Line Vold.

Da smitten ble importert i vinterferien hadde ikke fagfolkene kunnskap om hvor mye smitte det var i land som Østerrike.

– Hvis vi går tilbake ett år, til første bølge, så er det klart at Norge er et av landene som ble hardest rammet tidlig i Europa, etter Italia og noen andre større land. Vi hadde flere registrerte smittetilfeller ved utgangen av mars i fjor, enn for eksempel Sverige, sier assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Rostrup Nakstad.

Han mener det er tre grunner til at den første bølgen rammet Norge hardt i starten av mars:

• Mørketallene i Europa var store
• Det var lenge ingen råd mot å reise til land med mye smitte
• Det var få karantenebestemmelser for dem som kom inn i landet.

– Alt dette bidro til at det kom inn mye smitte. Da man ble klar over det, ble konsekvensen at landet etter hvert ble stengt ned, sier han.

To uker etter at importsmitten slipper inn jobber fagmyndigheter og regjeringen på spreng: Ikke bare for å stanse videre spredning av koronaviruset, men også for å skjerpe kontrollen på grensen.

I midten av mars stenges grensen for utlendinger uten oppholdstillatelse i Norge. De skal bortvises med hjemmel i smittevernloven. Unntaket er EØS-borgere som bor eller jobber i landet.

Grensekontrollen blir strengere, og alle som har kommet inn til Norge fra utlandet må nå i karantene i to uker.

Men noen får etter hvert unntak. For eksempel pendlere fra Sverige, hytteeiere som må gjøre vedlikehold, og foreldre med samværsrett.

Gjennom våren går smitten ned. Det blir også færre importtilfeller, fra 122 i april til 19 i mai. Det kan være mørketall.

Fra 7. mai blir landet gradvis åpnet opp igjen. Skolene åpner, og sakte, men sikkert fjernes andre restriksjoner – også på grensen. Men det skal ikke vare lenge.

Andre bølge: Ferieturer og arbeidsinnvandring

Det er starten av juni og tørste nordmenn kan nå drikke utepils uten en matbit ved siden av. Regjeringen har også åpnet for jobbreiser i hele Norden uten karantene. I midten av måneden blir det blir lov å dra på fritidsreiser i de fleste land og områder i Norden, med unntak av Sverige.

Gradvis åpnes det for reiser lenger syd, og for at flere får reise inn i landet.

– Inn i sommeren var det såkalt «grønne» land, det vil si nesten ikke smitte i Europa i det hele tatt. Og da så vi at også feriereiser til utlandet ikke genererte store smitteutbrudd til Norge. Det gikk egentlig veldig bra til vi kom et stykke inn i høsten, sier Nakstad.

Gjennom sommeren reiser nordmenn mer, og flere arbeidsinnvandrere kommer tilbake til Norge.

Etter en SMS-utveksling mellom topper i næringslivet og regjeringen, dokumentert av Aftenposten, blir regelverket for utenlandske arbeidstakere myket opp. De skal få fritak fra karantene i arbeidstiden – så lenge arbeidsgiver tilbyr testing.

Dette til tross for at både Helsedirektoratet og FHI advarer. Regjeringen blir senere kritisert for å bøye av for press.

For turistene går det motsatt vei. Land som tidligere har vært grønne eller gule, blir mot slutten av sommerferien røde. Nå venter ti dager i karantene når de kommer hjem fra ferie.

Fly med turister fra Spania kjemper i slutten av juli en kamp mot klokka for å rekke å lande i Norge før karantene blir innført ved midnatt. Flere mediehus, også NRK, viser med begeistring at flyet lander fire minutter før fristen.

Fra juli til september registreres det 650 importtilfeller.

Det innføres nye krav til testing for arbeidsreisende – «av hensyn til risiko for importsmitte», ifølge Helsedirektoratet. De er fortsatt unntatt karantene i arbeidstiden.

Dette stanser ikke importsmitten. I løpet av oktober blir det registrert drøyt tusen tilfeller av covid-19 med smittested utenfor Norge. Over halvparten av de reisende som er smittet kommer fra Polen, hvor smitten øker kraftig.

Ikke siden starten av pandemien har det kommet så mange smittede fra utlandet på én måned. Og snart erklærer myndighetene at vi er inne i andre bølge.

– Den andre smittebølgen oppstod egentlig etter høstferien. Da hadde det ligget stabilt med smitten i en måneds tid, og så begynte det å øke kraftig, sier Nakstad.

Han peker på to grunner til at andre bølge oppstod:

• Lokale smitteutbrudd i flere kommuner fører til nye smitteklynger. For eksempel blir flere titalls smittet og nærmere to hundre nærkontakter satt i karantene etter flere fester på vestkanten i Oslo.
• Mange arbeidsinnvandrere kommer tilbake til Norge etter høstferien. Flere saker, blant annet hos NRK, viser at test og karanteneordningene i flere tilfeller ikke blir fulgt, og at importsmitte sprer seg på arbeidsplasser.

– Vi så etter hvert at etterlevelsen (av karanteneregler, journ.anm.) ikke alltid ble god. Vi fikk smitteutbrudd for eksempel på skipsverft på Vestlandet og mange andre steder som kunne direkte knyttes til smitte etter arbeidsreiser, sier Nakstad.

Line Vold sier at karanteneregelverket i perioder har vært komplisert, og sier FHI har påpekt at det kan være vanskelig å forstå.

– Har regelverket vært så uklart at det i seg selv kan ha ført til smitte?

– Det vet vi jo ikke sikkert, men det har vært et komplisert regelverk med en god del unntak. Så har det vært gjort en rekke forbedringer og oppryddinger av regelverket etter hvert, sier Vold.

FHI har slått fast i et oppdragsbrev at importtilfeller, med arbeidsreisende og nordmenn som vendte hjem fra utenlandsreise, bidro til smitteutbrudd i mange deler av landet under den andre bølgen.

På grunn av importsmitten strammer regjeringen igjen til på grensen. I månedsskiftet oktober-november må flere reisende til Norge ta inn på karantenehotell.

Utenlandske arbeidstakere fra røde land må nå i karantene også i arbeidstiden. De som fortsatt får jobbe, må bo på enerom. Arbeidsgiver har ansvaret for gjennomføringen.

For alle utlendinger blir det krav om å fremvise negativ test ved innreise.

Og importsmitten går gradvis ned: I november blir det påvist 736 tilfeller i Norge, ifølge tallene fra MSIS. I desember er tallet halvert.

– Samlet sett gikk vi inn i en smittebølge som egentlig varte ganske lenge. Det var først da regjeringen i januar innførte nye, strenge nasjonale tiltak at vi fikk kontroll på denne bølgen. Den nådde bunnen i overgangen mellom januar og februar i år, sier Nakstad.

Men før man har fått bukt med bølge to, skal den tredje treffe.

Tredje bølge: Mutantene

Julefreden er i ferd med å senke seg etter seks uker med nedstengning. Ti personer kan samles til feiring – to ganger. Noen skal treffe familie i andre kommuner, noen i andre land.

Med en britisk mutasjon på dørstokken er skuldrene høye.

Før jul blir fly fra Storbritannia stanset. Målet er å unngå å få muterte virus inn i Norge.

Helsedirektoratet vil dessuten ha obligatorisk testing for alle innreisende, og foreslår dette på lille julaften. FHI vil vente, og oppfordrer til frivillighet. Og det ventes.

Fra og med andre nyttårsdag må alle som reiser inn teste seg innen 24 timer. To uker senere blir det krav om at testen skal skje ved ankomst.

Mens fagmyndighetene og regjeringen i januar diskuterer disse og mulige nye tiltak på bakrommet, blir det registrert over 1100 importtilfeller.

Flere av disse er muterte virus fra Storbritannia.

I Nordre Follo har viruset blitt oppdaget på et sykehjem, og det slås alarm på store deler av Østlandet. Innen midten av januar er det påvist minst 38 smittetilfeller av den britiske mutasjonen i hovedstaden bare hos reisende og nærkontakter av disse.

29. januar strammes reglene for innreise og karantene inn ytterligere, og i teorien lukkes døren inn til Norge. Men igjen er det lagt opp til en rekke unntak.

Personer som er bosatt i Norge, som har samvær med barn, og som har nær familie i landet, skal få krysse grensen. Det samme får journalister, luftfartspersonell, yrkessjåfører, dagpendlere og de som har kritiske samfunnsfunksjoner.

NRK har tidligere dokumentert at 60 prosent av dem som reiser inn til Norge har unntak fra plikt om testing på grensen. Mange inngår i egne testregimer, og har også unntak fra karantene.

Importsmitten går ned etter at de nye innreisereglene trer i kraft. I februar blir det registrert 176 nye tilfeller av importsmitte. I mars er tallet 309. Det blir også testet som aldri før.

Like før påske varsler regjeringen at nordmenn som drar på unødvendige reiser i ferien må på karantenehotell.

Samlet mener Line Vold at man i Norge har vært ganske «frempå» når det gjelder tiltak på grensene sammenliknet med mange andre land.

– Så har vi et system hvor vi må veie ulemper og fordeler mot hverandre hele tiden. Vi er til en viss avhengig av noe reise over landegrensen, med risiko for importsmitte, samtidig ønsker vi å ta ned risikoen mest mulig. Vi lærer underveis hele tiden.

Nakstad erkjenner at mange av tiltakene på grensen kunne vært på plass før.

– Men det er også det at man må ha kunnskapen på plass for å kunne iverksette det. Alle tiltak under en pandemi har veldig store negative konsekvenser også, så de må være godt begrunnet, sier han.

Aftenposten dokumenterte like før påske at minst 100 ulike importhendelser – og det er et minimumsanslag – har bidratt til smitteoppblomstringen i Norge etter nyttår.

Fagmyndighetene er spesielt bekymret over importtilfellene som har spredd seg videre i familier og nærmiljøer. Men få kan si med sikkerhet akkurat hvordan denne smitten har spredt seg videre i landet. Inkludert FHI.

– Vi har oversikt over hvor mange som er smittet i utlandet av de vi får meldt. Vi har strenge tiltak, så nå er det lite smitte videre fra dem som kommer til Norge med smitte. Men vi har ikke en endelig oversikt over hvor mye som skyldes importsmitte gjennom pandemien, sier Vold.

Veien videre: Koronakommisjonen

Det er Justis- og beredskapsdepartementet som har hovedansvaret for grensekontrollen i Norge.

– Vi har gjennom pandemien hatt blant Europas strengeste innreiseregler og vi har strammet inn over tid, når det har blitt helsefaglig anbefalt. Når tall fra Oslo kommune viser at kun én prosent av de smittede er importsmitte, så viser det at tiltakene fungerer, skriver Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) til NRK.

Samtidig er myndighetene fortsatt bekymret for høye smittetall, særlig i Oslo og Viken, understreker hun. Om grensekontrollen skriver Mæland videre:

– Det er selvfølgelig en vanskelig balansegang å tillate livsnødvendig varetransport, mens man nekter familie å besøke familie. Vi er klar over de utfordringene, samtidig har vi altså klart å holde et mye lavere smittetrykk enn mange andre europeiske land.

Mæland skriver at det er for tidlig å trekke konklusjoner om hva som kunne vært gjort annerledes.

Onsdag kommer Koronakommisjonens rapport om myndighetenes håndtering av pandemien. Importsmitte skal ikke være et vesentlig tema i kommisjonens gransking.

Grensekontroll vil omtales «i relativt beskjedent omfang», sier kommisjonsleder Stener Kvinnsland.

– Det paradoksale her er at en pandemi i sin natur, som ikke oppstår i Norge, er importsmitte. Og det store spørsmålet er jo bidraget fra importsmitte når tiden går. Det må man ha kontroll på. Derfor er det en stor sak, og vi befatter oss med det i noen grad i rapporten. Men det er et stort tema og vedvarende, derfor ser jeg at det blir et tema for sikkert også videre arbeid, sier Kvinnsland.

Et av tiltakene kommisjonen vil se på er gjennomføringen av karantene. Kvinnsland kaller det et av de viktigste virkemidlene i pandemien.

– Karantene er kjempeviktig, og måten det har vært håndtert på er selvfølgelig avgjørende for den suksessen man måtte hatt eller det som ikke har gått så godt.

Myndighetene har tidligere fått kritikk for utydelige regler og tiltak på grensen og ved innreise. Kommunikasjon rundt ulike tiltak vil også være et viktig tema for koronakommisjonen.

– Hvem får beskjed om hva, når. Det er en hovedsak, fordi både de som skal gjøre noe og de som skal etterleve det har behov for å forstå.

– Har det vært vanskelig for dere å skjønne hva som har blitt gjort? Mange har jo snakket om at man må ha doktorgrad for å forstå tiltakene til tider.

– No comment, ler Kvinnsland.