– Når den mer smittsomme varianten av koronaviruset nå sprer seg, ser vi oss nødt til å innføre de strengeste innreiserestriksjonene vi har hatt siden mars i fjor.
Dette sa statsminister Erna Solberg da de hittil strengeste innreisetiltakene under pandemien ble innført natt til 29. januar i år.
Etter ulike restriksjoner og kritikk fra opposisjonen, skulle kun nordmenn og utlendinger som var bosatt i Norge, få mulighet til å krysse grensen. Kort tid i forveien ble det innført obligatorisk testing på grensen. Målet var å hindre importsmitte.
I praksis var det lagt opp til flere unntak. Og samtidig som den tredje bølgen har inntatt Norge, er det fortsatt utfordringer på grensen:
- 60 prosent av dem som krysser grensen til Norge, har unntak fra testplikten.
- Mange av dem som krysser av at de har unntak fra test- eller karanteneplikt i innreiseregistreringsskjemaet, har i realiteten ikke unntak.
- Politiet har utfordringer med å definere hvem som har en samfunnskritisk funksjon – og som dermed får reise inn i landet.
- Av dem som blir ringt opp av Nasjonalt kontrollsenter for innreise, som skal sjekke etterlevelsen av karantene, er det fire av ti som ikke svarer.
Test hver 7. dag
Andreas Einestedt bor i Strömstad og jobber i Halden.
– I dag kommer jeg på ettermiddagen, men på morgenen er det lang kø. Det tar mye energi, med testing og papirer og alt. Det er rart hva man vender seg til, sier han.
NRK møter Einestedt i det han har passert grensekontrollen, noe han gjør nesten hver dag. Han er med andre ord vel befart i innreisekontrollens landskap.
– Den har blitt bedre nå. Det er nok fortsatt en og annen som sniker seg inn, men det skal ikke være mange.
Pendlere, nære familiemedlemmer, journalister, diplomater – listen er lang over personer som fortsatt har adgang til riket selv om de ikke er bosatt her. Mange av dem må teste seg for korona når de passerer grensen.
Men langt ifra alle.
– Totalt, på alle grenseovergangene i Norge, er det omtrent 60 prosent som har unntak fra test, skriver Svein Lie i Helsedirektoratet i en e-post til NRK.
Noen tester seg ved grensen til tross for at de ikke har plikt om det. Og de fleste inngår i andre testregimer hvor de testes jevnlig, ifølge Lie.
Slik som Einestedt. Han må ta en test hver syvende dag. Når han krysser grensen til Norge, skal han vise dokumentasjon på at testen er tatt, og at den er negativ.
Men han blir ikke alltid spurt om å vise den frem.
– De vet jo ikke før de ser resultatet om jeg snakker sant. Jeg viser ikke alt av dokumentasjon hver dag. Men jeg kommer i en firmabil, det står at jeg jobber i Halden, de kjenner meg kanskje igjen dag for dag.
Politiførstebetjent i Øst politidistrikt, Stian Rasmushaugen, sier pendlere skal vise frem test ved innreise.
– Hvis det er krav til at du skal ha med negativ test når du kommer, så sjekkes det. Mange reisende kan ha forskjellige opplevelser, og det er mennesker her i kontrollen også. Så ting kan bli vurdert forskjellig. Men vi prøver å ha en så lik og enhetlig praksis som mulig.
Utydelig unntak
Når man krysser grensen ved Svinesund, ber grensekontrollørene om å få se en kvittering. På denne skal det stå at du har registrert reisen din inn til Norge.
Det såkalte innreiseregisteret ble lansert ved årsskiftet, som et tiltak for å bedre smittekontrollen blant dem som reiser under koronapandemien.
– Dette systemet vil ha stor nytteverdi for helsesektoren i smittevern- og smittesporingsarbeidet, men også for politiet og Arbeidstilsynet i jobben deres med å ettergå brudd på karantenebestemmelser, sa justis- og beredskapsminister Monica Mæland da registeret ble annonsert.
De siste månedene har det blitt registrert hvor mange ankomster det er til Norge per dag, og om reisende ankommer med fly, båt, bil eller tog. Et annet punkt som skal registreres er hvordan de som reiser inn i landet, har tenkt til å gjennomføre karantenetiden.
I forrige uke var det registrert nærmere 33.000 ankomster til Norge. Nesten 21.000 personer oppga at de hadde helt eller delvis unntak fra karantene.
Men mange av dem som melder at de er unntatt kravene om testing og karantene, er ikke det.
– Av eksempler på problemstillinger som er avdekket er at mange av dem som har krysset av for unntak i innreiseregistreringsskjemaet har i realiteten ikke unntak, skriver Lie til NRK.
Helsedirektoratet har ikke eksakte tall på hvor mange dette gjelder.
– Det kan være vanskelig for den enkelte å ha god oversikt over regelverket. Det er nylig gjort forbedringer i innreiseregisteret for å gjøre det enklere for den innreisende å registrere riktige opplysninger, skriver Lie.
Det er politiet som skal sjekke at alle som krysser grensen fyller vilkårene for innreise. De som ikke fyller vilkårene, vil bli bortvist.
Langs riksgrensen mot Sverige i Øst politidistrikt har grensekontrollørene bortvist mellom 110 og 200 personer i uka den siste tiden, forteller politiførstebetjent Rasmushaugen.
Blant dem som har fått beskjed om å snu på grensen, er reisende som mener de har en kritisk samfunnsfunksjon, men som i realiteten ikke har det.
– Det handler også om de subjektive vurderingene som blir gjort her, for eksempel på hva som blir definert som samfunnskritisk, forklarer Rasmushaugen.
Det er hver enkelt grensekontrollør som må ta avgjørelsen om den reisende har en kritisk jobb eller ikke. At dette kan by på utfordringer for reisende og politiet, bekrefter både pendleren og politiførstebetjenten.
– Det er helt riktig at det er en krevende vurdering. Det er ganske vide begreper. Vi må gå inn på hver enkelt og se på hvilken funksjon han eller hun har, for det er ikke nok at du jobber i en samfunnskritisk bedrift, sier Rasmushaugen.
I praksis betyr dette at reisende kan bli vurdert til å oppfylle vilkårene for innreise den ene dagen, og så bli bedt om å snu i døra den neste.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie forstår at vurderingen kan være vanskelig.
– At noen gjør en feilvurdering kan skje, men jeg mener vi har ganske klare føringer på hva som er samfunnskritisk. Det bør en følge, og det oppfatter jeg at man er opptatt av å gjøre, sier han.
Høie tror at færre unntak og strengere regler på grensen, kan gjøre jobben til de som står der enklere. Men politiet mener det kan være en utfordring at innreisereglene har endret seg hyppig.
– Regelverket forandres stadig vekk. Det er utfordrende både for publikum, og for våre mannskaper. Vi gjør vårt beste for å være helt oppdatert, og det jobbes godt i hele Politi-Norge med dette, sier Rasmushaugen, som understreker at politiet har gode kanaler internt for å få ut siste informasjon til førstelinja.
Positiv på grensen
I «rød sone» på grensestasjonen, står alt av vare- og tungtransport. Sjåførene må registrere seg ved ankomst.
Helena Östman er på vei til Halden. Deretter skal hun innom Fredrikstad, før hun returnerer til Sverige. Hun krysser grensen til Norge annenhver uke.
– Jeg er bare i hytten eller står ved tanken. Jeg treffer nesten aldri noen, bare ved grensen. Jeg bor i bilen, sier hun til NRK.
Som yrkessjåfør er hun unntatt krav om test og må være i fritidskarantene. Hvis hun føler seg dårlig, holder hun seg hjemme. Inntrykket hennes er at sjåfører flest tenker som henne.
– Men på rasteplassene ser man også folk som ikke bryr seg om korona. Jeg synes man skal være mer forsiktig. Jeg tenker kanskje folk skal teste seg, men har man ingen symptomer, drar man jo på jobb som vanlig, sier Östman.
Ifølge Ole Christian Torgalsbøen, virksomhetsleder på Svinesund testsenter, kommer det om lag 1500 lastebilsjåfører til grensen i døgnet. Ofte er det to sjåfører per bil. Og stadig flere av dem ønsker å teste seg.
– Det koster ingenting for dem, og en del arbeidsgivere krever at man skal kunne dokumentere at man er negativ. Det er jo positivt, sier han.
Helse- og omsorgsminister Bent Høie forstår at noen lurer på hvorfor ikke sjåførene har testplikt. Svaret er at varetransporten til Norge kunne stoppet opp dersom sjåfører hadde testet positivt og lastebilene hadde blitt stående på grensen, mener han.
– Vi hadde ikke fått tak i de varene vi trenger, både maten vi spiser, men og kritiske varer til helsetjenesten, medisiner og vaksinene kommer på den måten. Det ville vi risikert at hadde stoppet opp, fordi transportselskapene ikke hadde villet sende transport til Norge med et sånt krav, sier Høie.
På det meste har det blitt testet over 1000 reisende i døgnet på Svinesund testsenter. Nå er de nede i rundt 200, og de har kapasitet til langt fler. Hvert eneste døgn er det noen som tester positivt.
– Vi tester de som skal testes, og vi har et godt samarbeid med politiet, som siler og peker ut de som skal til oss. Så er det mange som ikke er innom her, fordi de har ulike fritak, sier Torgalsbøen.
De fleste som kommer til testsenteret, lar seg teste uten motvilje. De som motsetter seg, blir bortvist eller ivaretatt av politiet.
Torgalsbøen erfarer at mange er lei av testing og vil unngå det.
– Alle regler og påfølgende unntak ender etter hvert opp med et pyramidespill. Det er mange mennesker som er involvert og skal vise skjønn, og det ender opp med utrolig mange ulike forklaringer og versjoner på hvorfor folk ikke skal teste seg eller i karantene.
Når de reisende har passert teststasjonen og forlater grenseområdet, er de kommunens ansvar. Og Nasjonalt kontrollsenter for innreisende sitt, som ble opprettet for å hjelpe kommunene å følge opp de som reiser inn i landet.
Siden de åpnet 15. februar, har de tatt 29.000 telefoner til reisende for å informere om test- og karanteneregler.
Under 60 prosent av de kontrollsenteret har ringt til nå, har tatt telefonen. I forrige uke svarte under 50 prosent.
Det er gjerne yrkessjåfører som ringes opp. Blant annet fordi karantenebestemmelsene for dem kan oppleves som uklare.
– Det har vært noe usikkerhet knyttet til det å ha fritidskarantene kontra vanlig karantene, skriver Lie i Helsedirektoratet i en e-post.
Helse- og omsorgsministeren mener det er grunn til å ha mistanke om at det er noe galt, dersom de som ringes opp av kontrollsenteret ikke tar telefon.
– Da bør en melde fra om det så man kan ettergå disse personene der de oppholder seg for å se om de følger reglene. Jeg skulle ønske flere svarte, men det er nettopp derfor vi har etablert kontrollsenteret, for å avdekke hvis personer forsøker å unndra seg reglene, sier Høie.
