– I bønn ba jeg alltid om at de eller jeg skulle dra fra leiren.

Den unge kvinnen sitter i et telt nordøst i Syria og forteller om to søstre fra Norge.

I likhet med tusenvis av andre blir hun holdt i en fangeleir på ubestemt tid. I leiren Roj bor kvinner som er anklaget for tilknytning til terrorgruppa IS.

Frem til i mars i fjor bodde også to norsk-somaliske søstre her.

Like etter at søstrene hadde forlatt leiren, oppsøkte et lokalt fjernsynsteam mannen som styrer leiren Roj. På vegne av NRK spurte de hvordan leirsjefen hadde opplevd de norske søstrene.

Da sa Rashid Omar at de to norske statsborgerne var del av en ekstrem gruppering, som sanksjonerte kvinner som avvek fra de praktiske og moralske reglene de mente gjaldt.

– De gikk til angrep på kvinner på markedet som ikke hadde dekket til ansiktet. De fra Norge var også der, hevdet leirsjefen.

Sier hun ble truet

Den 29. mars landet søstrene på Oslo lufthavn. I lett snøvær satte kvinnene beina på norsk jord for første gang på ti år. De ble arrestert og avhørt.

Kvinnene har sagt at de er ofre for menneskehandel. PST mener de har støttet opp under terrororganisasjonen ved å være gift med IS-krigere.

– De tar avstand fra terrorgruppa IS og har aldri deltatt i noen kamper eller noe som helst i forbindelse med IS, sa forsvarer Geir Lippestad etter at de kom hjem.

Men i leiren sier flere NRK har intervjuet at søstrene var mer aktive enn som så.

Den unge kvinnen sier hun fryktet de norske statsborgerne – og hevder at den eldste av dem truet og slo henne.

– Før de dro, sa den eldste til meg: «Selv om du drar til hjemlandet ditt så har vi sovende celler. Vi kan ta deg hvor som helst».

Hverken søstrene eller deres forsvarere vil bli intervjuet. Advokatene Geir Lippestad og Hilde Firman Fjellså skriver i en e-post at de er kritiske til at NRK publiserer denne saken.

– Våre klienter avviser påstandene som uriktige. Det er stort sett påstander fra anonyme kilder som kan ha andre årsaker til å fremme disse anklagene. De som står fram med navn refererer påstander fra andre kilder som verken er dokumentert eller verifisert, skriver Fjellså.

Kan det stemme at søstrene, som sier de er uskyldige, kan ha operert som et moralpoliti i leirene?

«Det er ikke lenger nok å sitte hjemme»

Vi starter historien om søstrene i oktober 2013.

I månedene før hadde en våpenhvile i Syria kollapset. Krigen ble bare mer og mer brutal.

I mediene kunne man se bilder av barn i kramper og med frådende munn.

Mange mente at verden bare sto og så på da det ble brukt nervegass mot sivile.

I Bærum fikk en familie et avskjedsbrev fra sine tenåringsjenter på 16 og 19 år:

«Det er ikke lenger nok å sitte hjemme og sende penger. Med tanke på dette har vi bestemt oss for å reise til Syria og hjelpe til der nede med alt vi kan».

Til NRK sa faren at den eldste datteren fortalte at hun hadde reist for å delta i jihad.

– Hun er villig til å dø, fortalte han.

Familien kjempet for å få søstrene tilbake, men det var for sent.

Tenåringene reiste inn i områder kontrollert av ulike terrorgrupper.

Et kalifat styrt gjennom vold og frykt

I Syria vokste en terrorgruppe – som var noe av det mest brutale verden hadde sett – seg stadig sterkere.

De kalte seg Den islamske stat – IS – og tok med overraskende fart over store områder i Syria og Irak.

I juni 2014 sa IS at de hadde opprettet et kalifat i Syria, som ble styrt etter en drakonisk tolkning av sharia.

Her skulle menn og kvinner leve strengt adskilt.

Å drikke alkohol ble straffet med 80 piskeslag. Utroskap med døden. Tyveri med å kutte av en hånd. Homofile ble kastet levende ned fra høye bygninger. Kvinner og barn fra jesidi-monoriteten ble solgt fra mann til mann.

For kvinner var markedet regnet som «satans beitemark». Kvinner som skulle ut av huset måtte ha på seg sorte heldekkende klær, snakke lavt og ikke gå midt på fortauet. Det var forbudt med parfyme, høye hæler og å være alene med en mannlig selger.

I gatene patruljerte både et kvinnelig og mannlig moralpoliti som passet på at de religiøse lovene ble fulgt.

Inn i dette mørket forsvant de to søstrene.

Det er få spor av hva søstrene faktisk gjorde mens de bodde der IS regjerte.

I dag sier forsvarerne at søstrene i «flere år har levd uten personlig frihet eller selvbestemmelse over eget liv i de IS-kontrollerte områdene».

Her hjemme visste ingen om de var levende eller døde.

– Jeg vet ikke ... Jeg føler de er døde, sa broren til NRK i 2017.

Men i 2019 dukket søstrene opp igjen.

Omringet og bekjempet

Nå var Den islamske staten omringet.

IS var drevet ut av de store områdene de hadde kontrollert. Staten var redusert til en jordflekk, som var under angrep fra alle kanter.

Til slutt kom også søstrene ut.

I lange rekker strømmet de svartkledde kvinnene ut av Baghouz.

Der ventet den kurdiskdominerte alliansen Syrian Democratic Forces (SDF). Alliansen er støttet av USA og kontrollerer denne delen av Syria.

I mars 2019 ble søstrene kjørt til interneringsleiren Al Hol.

Det er her NRK finner de første sporene av at søstrene ble oppfattet som et truende element i leiren.

– Jeg vet hvem de er

I 2019 vokste Al Hol i et enormt tempo.

På det meste bodde det 70.000 personer i leiren.

Mange av leirens beboere var underernærte, skadde og traumatiserte.

Men mange bar også med seg ideologien til terrorgruppa de hadde vært en del av.

Disse kvinnene dannet grupper som lignet på det moralpolitiet som hadde eksistert i kalifatet. Allerede i 2020 beskrev en FN-rapport fenomenet.

– Jeg måtte alltid se meg over skuldra, sier en libanesisk kvinne til NRK når hun beskriver hvordan det var i Al Hol på denne tiden.

NRK kjenner kvinnens identitet. Nå er hun i Libanon, etter å ha blitt smuglet ut av Syria.

– Jeg vet hvem de er, sier kvinnen når NRK viser henne bilder av søstrene.

– Er du sikker?

– 100 prosent sikker. De var en del av den ekstreme IS-gruppen i Al Hol, hevder kvinnen.

Hun har selv opplevd å bli straffet av ekstreme kvinner fordi hun jobbet på markedet i leiren. Hun vet ikke om søstrene var med på dette.

– En dag festet de ekstreme kvinnene en plakat på teltet mitt med en kniv. På plakaten var den en klar beskjed om å slutte å arbeide på et sted med mange menn.

Den libanesiske kvinnen forteller om et liv i frykt i leiren – med IS-medlemmer som opprettet et nytt «kalifat», og utnevnte en kvinnelig emir som skulle styre.

– Det var fullstendig kaos, sier hun.

– Straffet for å ta av hijab

I håp om å få bedre kontroll, begynte myndighetene i området å flytte kvinner.

I fangeleiren Roj, ett par timers kjøretur nordøst for Al Hol, var det lettere å ha oversikt.

I september 2020 ble den yngste norske søsteren fraktet til den mindre og bedre kontrollerte leiren.

– Da hun først kom, var hun veldig fredelig, sier Hekmyyeh som jobber i leiren. Oppgaven hennes er å holde seg orientert om situasjonen på bakken.

Et lokalt team møtte henne i Roj på vegne av NRK.

– Åtte måneder senere kom storesøsteren. Da endret hun adferd, sier Hekmyyeh om den yngste søsteren.

Hun oppgir ikke etternavnet sitt av sikkerhetsgrunner.

Også hun hevder at søstrene var en del av moralpolitiet i leiren.

– Når kvinner tok av hijab og ansiktstildekningen sin så ble de utsatt for slag av en gruppe kvinner. Den eldste søsteren var del av denne gruppa som slo og truet kvinner og skremte dem, sier hun.

– Hvordan var den yngste?

– Etter at storesøsteren kom til leiren, ble hun med søstera og ble også med i denne gruppa. Hun var alltid til stede der det var problemer.

Søstrene hevder i dag at situasjonen var helt annerledes.

Forsvarer Fjellså skriver: «Da de etter hvert kom til leirene var det også svært farlig for dem å gi uttrykk for sin motstand mot IS, på grunn av frykten for represalier fra andre kvinner i leirene».

Leirsjefen gir navn på ofre

Leirsjef Rashid Omar forklarer at de mest ekstreme kvinnene i leiren ser på kurderne, som bor i og styrer området, som vantro.

De mest ekstreme mener at de internerte kvinnene ikke skal samarbeide med leirledelse, vakter eller hjelpeorganisasjoner.

Da kan de ble straffet.

– Som du sikkert vet hadde IS et moralpoliti.

– Var de to kvinnene i moralpolitiet etter din mening?

– Ut fra handlingene deres var de med i moralpolitiet, svarer Omar i en telefonsamtale med NRK.

Omar sier at informasjonen om søstrene stammer fra rapporter og samtaler med kvinner som bodde i samme avdeling i leiren.

Det bor ytterligere en norsk kvinne i leiren Roj. NRK har spurt leirsjefen om hvordan hun har oppført seg i leiren. Myndighetene har per nå ikke trukket frem lignende forhold om henne.

På spørsmål til Rashid om hvilken informasjon han kan dele om søstrene, forteller leirsjefen om en kvinne som fortsatt bor i leiren. Hun skal ha blitt anklaget for å være en agent fordi hun samarbeider med leirledelsen.

– De gikk til angrep på N.N. (navn fjernet). Kvinnen som ble slått var tillitsvalgt i sin avdeling i leiren. De to og flere andre kvinner var der, sier leirsjefen og refererer til nordmennene.

Denne kvinnen vil snakke med NRK. Det er henne vi møtte i starten av artikkelen, og som sa at hun ba til Gud om at søstrene skulle dra.

Nektet parfyme og gutteprat

– Jeg hadde problemer med dem hele tiden, sier den unge kvinnen når vi spør om de to nordmennene.

NRK snakker med henne på telefon fra Norge.

Vi spør om hun kan beskrive hvordan søstrene ser ut. Beskrivelsen hun gir av dem stemmer.

Vi kjenner identiteten hennes, men hun er redd for sikkerheten til seg selv og familien. Derfor vil hun ikke at navnet skal publiseres.

Kvinnen sier at de norsk-somaliske søstrene var del av en gruppe på rundt ti kvinner som skapte redsel i Roj.

– De var i gruppen som forfulgte kvinner som ikke dekket seg til eller gikk uten hansker. De beordret oss til å ta på hansker, dekke øynene, ikke ta på parfyme, ikke snakke med gutter, ikke snakke med hjelpeorganisasjoner, ikke sende barna til skole.

Ifølge den unge kvinnen var det også franske statsborgere i denne gruppa.

– Angrep meg med stokk

I flere intervjuer med NRK trekker kvinnen i Roj frem ulike voldsepisoder hun hevder den eldste søsteren har stått bak.

– En gang angrep hun meg på markedet med en stokk. Hun sa: «Når jeg er på markedet må du gå. Du har ikke lov til å være der jeg er».

NRK ikke kan dokumentere de ulike voldsepisodene, men leirsjefen sier at den unge kvinnen har blitt angrepet.

Forsvarerne avviser også denne episoden som uriktig.

FNs barnefond Unicef er en av hjelpeorganisasjonene i leiren.

Direktør for barns rettigheter, Kristin Oudmayer, sier at Unicef har sett at kvinner har blitt truet eller slått etter kontakt med Unicef.

– Vi kjenner til enkeltstående tilfeller hvor kvinner har blitt angrepet og sett på som svikere fordi de har søkt hjelp hos hjelpeorganisasjoner for å beskytte seg selv og sitt barn.

– Det kan bli vurdert som en trussel mot troen til enkelte, utdyper hun.

Vil ikke gi innsyn

Leirsjef Omar navngir to andre kvinner som han hevder ble angrepet av nordmennene.

En av dem er nå hentet tilbake til Frankrike. NRK har kommet i kontakt med det som trolig er kvinnens advokat, men ikke med kvinnen selv.

Den andre er fortsatt i leiren, men sier til det lokale teamet at hun er for redd til å snakke med NRK.

– De slo en kvinne som ikke hadde dekket til alt håret sitt. Hun var i kontakt med hjelpeorganisasjoner og hun røykte. Hun ble slått med teltstenger, sier leirsjefen om sistnevnte.

– Og vi snakker om de to norske kvinnene?

– De var en del av gruppa, svarer Omar.

Den unge kvinnen i Roj, Hekmyyeh som arbeider i leiren, kvinnen fra Libanon og leirsjef Omar hevder altså alle at søstrene var med i en ekstrem gruppering mens de var internert.

NRK har bedt om innsyn i eventuelle rapporter myndighetene måtte ha om søstrene, men får i stedet et intervju med Khaled Abed al-Hamid.

Han jobber i administrasjonen for utenriksrelasjoner og har dermed innsikt i mappene til de utenlandske kvinnene.

Da norske myndigheter hentet søstrene i Syria, var al-Hamid til stede:

Al-Hamid leser opp fra et notat. Han oppgir søstrenes navn, fødselsdato, ektemenn, etniske bakgrunn, kallenavn, navn på familiemedlemmer og hvilke språk de behersker.

Så oppsummerer han historikken deres slik:

– Informasjonen vi har om de to søstrene er at de var blant de ekstreme kvinnene i leirene, sier al-Hamid til det lokale teamet som intervjuer ham på vegne av NRK.

– De angrep noen kvinner i leirene og gjennomførte opptøyer. Leiradministrasjonen fengslet dem i korte perioder av disiplinære årsaker.

Gud er stor!

Vi forsøker å få mer informasjon om fengslingen al-Hamid refererer til, og som NRK tidligere har skrevet om.

Den militære styrken YPG er ansvarlig for fengslene i dette området.

I byen Hasakah jobber Destin, en kommandør i YPG. Hun oppgir bare fornavnet sitt, og sier det er av sikkerhetsgrunner.

– Det skjedde en brann, sier hun om bakgrunnen for at søstrene ble fengslet.

Denne videoen skal vise brannen fra desember 2021.

Destin sier teltene tilhørte to nederlandske kvinner, og at de norske søstrene var med på å brenne dem.

Hun forklarer at kvinner som har frigjort seg fra IS sin ideologi kan bli anklaget for forræderi og bli straffet.

– Disse to kvinnene har organiserte seg og satt fyr på teltet til to nederlandske kvinner. Og de organiserte seg med andre kvinner i et slags opprør i leiren, sier Destin.

Via en kilde i Nederland har NRK fått bekreftet at de to nederlandske kvinnene eksisterer, og at teltene deres ble brent. Kilden har vært i kontakt med en av kvinnene på vegne av NRK. Hun vil ikke bli intervjuet.

Forsvarerne avviser at søstrene var involvert i brannen.

Destin forteller at de to nordmennene ble arrestert og fengslet den 3. desember 2021.

– Sju kvinner ble arrestert etter denne hendelsen. Vi har bevis på dette. Disse to var i ledelsen, hevder kommandøren.

Destin sier at andre trakk søstrene frem som ledere.

– Det ble sagt at disse to ledet mobiliseringen og teltbrenningen. De innrømte det ikke selv. De forklarte bare at de var vitne til kaoset som skjedde. Vi kan ikke lyve å si at de har innrømmet det. Men mange andre kvinner sa i avhør at de var i ledelsen og at det var de som ropte slagord som «Skynd dere søstre i islam, angrip, drep kurdere» og «IS lever».

Denne videoen skal stamme fra hendelsen. Det er ikke mulig å skille kvinnene fra hverandre.

Sier hun har lyd og video

Også Destin sier at de norske søstrene var fryktet i leiren.

– Før denne hendelsen så har vi fått andre anklager. Vi har rapporter fra kvinner som kom og sa at de er redde for disse to, for de advarte dem hele tiden: Pass på å ikke bryte med islams vei og IS sin vei.

– Kvinner fryktet dem og ville ikke provosere dem. Fordi de to var en slags leder for den organiserte kvinnegruppen der.

Ifølge Destin har myndighetene avhør fra da søstrene ble internert i 2019, og før de ble fengslet i 2021.

NRK har bedt om å få se avhørene og lese rapportene, men YPG sier de kun vil gi dette til norske myndigheter.

– Man kan ikke offentliggjøre alt i media. Men hvis myndighetene deres vil komme og ønsker tilgang til avhørene deres og anklager fra andre kvinner angående dem, så har vi det både på lyd og video og kan dele det, sier hun.

Forsvarerne skriver dette om perioden søstrene var i fengsel:

«Søstrene har blitt fengslet uten dom og utsatt for umenneskelig behandling. En rekke av påstandene som fremmes settes i sammenheng med påståtte episoder som skal ha skjedd før de ble fengslet. Det foreligger ingen dom som dokumenterer dette. Vi har videre vanskelig for å se for oss at etterforskning, avhør og rettssikkerhet i disse områdene tilsvarer det vi er vant med etter norsk standard.»

Etterforskes i Norge

Nå blir søstrene etterforsket av norsk politi.

I oktober i fjor ble søstrene løslatt fra varetekt. De er fremdeles siktet for deltagelse i IS. Kvinnene nekter straffskyld.

I leiren søstrene en gang ble holdt i, sitter det en ung kvinne som sier hun er lettet over at de er i Norge.

– Etter at de dro er faktisk leiren roligere, sier hun.