Her blir småbarn ransaket.
De sjekkes før de skal spise lunsj i fengselet. Der bor de sammen med mødrene sine.
Jente i Halat-senteret nordøst i Syria.
I Syria er hundrevis av barn fengslet fordi foreldrene har vært med i IS.
Ungdom i senteret Al Hori

Barna som soner for foreldrenes synder

Her soner barn for foreldrenes synder

Høye murer og en grå jernport gjør at ingen kan se inn, og ingen barn kan se ut.

På innsiden er de grå betongveggene dekorert med tegninger av Mikke Mus og Svampebob. Veggene er toppet med piggtråd.

En enslig huske er lekeapparat i den lukkede gårdsplassen. Gulvene er dekket med betong.

Inngangspartiet Helat

Porten til senteret Helat. En prinsessefigur pryder veggen.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Vi er nordøst i Syria, for å dokumentere barnefengslingene vi har hørt om. Hundrevis av barn holdes fengslet i området.

Ingen vet akkurat hvor mange, ettersom myndighetene ikke har villet gi et eksakt tall.

Det er den kurdiskdominerte militære alliansen SDF som har kontroll over leirene og fengslene her.

– Det er ikke lov å filme, sier en ansatt når vi nærmer oss et av fengslene. Det er rødt med små vinduer øverst på veggen.

Kun få ganger tidligere har media fått bli med på innsiden. Nå skal NRK gjøre et forsøk.

Det vi får se, kaller FN svarte hull.

Ungdom i senteret Al Hori

Gutter fra flere forskjellige nasjoner i senteret Al Helat. Når de er 18 år blir de flyttet til et fengsel.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Arven etter IS

Myndighetene som styrer dette området, sliter med det som virker som et uløselig problem.

Da IS-kalifatet falt for nesten tre år siden, satt de igjen med byrden. Ikke bare mistet den kurdiskdominerte alliansen mange av sine egne i kampen mot IS.

De tok også ansvaret for tusenvis av europeiske fremmedkrigere og deres barn.

Nesten 30.000 barn, med nesten ulike 60 nasjonaliteter, strømmet ut av det falne kalifatet, inn i hendene til SDF.

Bortsett fra mødrene, er det få som vil ha noe med barna å gjøre.

Ideologien lever videre

De selvoppnevnte selvstyremyndighetene plasserte de aller fleste barna i to store teltleirer.

To barn leker med en plastpose over hodet i leiren Roj i desember 2021.

To barn leker med en plastpose i leiren Roj.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Her slipper media jevnlig inn.

Leiren Al Hol er beryktet. Mange av IS-kvinnene i leiren fostrer opp barna med den voldelige ideologien til IS. De har treningsleir og lager lekevåpen.

Håndlagde leketøy fra leiren Al Hol.
Foto: Vera Mironova / Twitter

SDF ønsker å vise frem leirene. De selvoppnevnte myndighetene her har bedt hjemlandene igjen og igjen om å hente barna, men få har gjort det.

De mindreårige som sitter i de faktiske fengslene vil SDF ikke ha like mye oppmerksomhet rundt.

Men de sitter der på ubestemt tid, uten lov og dom. Noen under forhold som FN karakteriserer som tortur.

Fengsel i byen Al Hasakah.

En soldat i SDF ser på overvåkningsbilder i fengslet Al Sina'a. Her har også hundrevis av mindreårige vært fengslet.

Foto: FADEL SENNA / AFP

Møte med etterretningen

Mens vi er i området møter NRK en leder i etterretningstjenesten. Vi spør om vi kan besøke et av fengslene i området.

Mannen sier nei. Han oppgir sikkerhet som årsak.

I stedet blir vi invitert til det SDF kaller et rehabiliteringssenter for ungdom. FN mener betegnelsen er svært upresis.

Det er disse stedene en FN-ekspert kaller svarte hull.

Syria

I byen Al Hasakah ligger det største fengslet i området. I denne byen og Tal Maarouf er også det myndighetene kaller rehabiliteringssentre.

Foto: Lars-Martin Lillerovde / NRK

Mener ungdommene er farlige

Vi kjører til byen Tal Maarouf. Det er vanskelig å finne senteret, men et kontrollpunkt med en væpnet vakt viser at vi er på riktig vei.

Bak en høy jerndør ligger senteret Al Hori.

110 ungdommer mellom 11 og 18 år blir holdt her.

– Disse barna gjennomførte de verste handlingene under IS, hevder sjefen for senteret.

Khadija Afrin blir fulgt rundt av vakter mens hun forteller om ungdommene. Ifølge menneskerettighetsorganisasjoner er ingen av dem siktet for en forbrytelse. De har ikke fått en advokat eller møtt en dommer.

– De som ikke deltok i handlingene så volden med egne øyne, sier Afrin om barna.

En av de andre ansatte ved senteret forteller til NRK at mange av ungdommene her sliter med mørke tanker.

De har sett drap og krig og opplevd redsel. Jeg prøver å hjelpe dem så godt jeg kan med å få vekk de mørke bildene, sier terapeuten Nissrin.

Hun vil ikke at NRK skal bruke etternavnet hennes.

«Kalifats løveunger»

SDF kaller ungdommene her «kalifatets løveunger». Begrepet stammer fra IS selv.

Terrorgruppa tvang barn til å drepe og viste det frem for en hel verden. I blodige propagandavideoer henrettet barn voksne og jagde ofre i døden.

FN har verifisert minst 1000 tilfeller der barn er brukt militært av IS. Tallet er trolig høyere.

I Al Hori møter vi syriske Mustafa. Han var bare 11 år da han ble rekruttert til IS.

Han forteller NRK at han fikk militær og ideologisk trening.

Slik trening skal ha vært utbredt, ifølge magasinet Foreign Policy.

Ungdom i senteret Al Hori

Ungdommer ler og snakker i senteret Al Hori.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Gutter blir tatt fra mødrene

Det er usikkert hvor mange av ungdommene i Al Hori som har utført vold på vegne av IS.

– Noen av disse barna har vært involvert i handlinger, men de aller fleste er ofre av situasjonen, sier Bo Viktor Nylund til NRK. Han er UNICEFs representant i Syria.

Alder i seg selv er nemlig også en årsak til at barn blir fengslet.

SDF mener at unge gutter er en sikkerhetsrisiko. Og jo mer de vokser, jo farligere blir de, argumenterer myndighetene.

– Når de er 13 år har de ytterliggående ideer. De er sterke nok til å drepe. Alt du kan tenke deg kan de gjøre, mener Berween Ali. Hun er leder for et av de andre sentrene i området.

Berween Ali

Berween Ali forteller at de kurdiske selvstyremyndighetene frykter at tenåringsgutter skal gå til angrep.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Det er fast praksis å hente unggutter fra leirene. Når guttene kommer i puberteten blir de skilt fra mødrene.

Noen ganger skjer det midt på natta, ifølge organisasjonen Human Rights Watch.

Abdulrahman er 13 år gammel og fra Marokko. For ett år siden ble han hentet fra leiren Al Hol.

Nå er han i Al Hori på ubestemt tid.

Jeg har lyst til å treffe min familie igjen, sier han stille.

Sekker fra Al Hol

Guttene i Al Hori får ikke treffe mødrene sine. Men flere ganger i uka kommer det pakker fra de lukkede leirene der kvinner og barn blir holdt.

Mens vi er i senteret kommer en lastebil kjørende. Den er fullastet med ryggsekker, som mødrene i leirene har sendt hit.

Sekker fra leirene

Sekker blir løftet ut fra lastebilen før de skal sjekkes for ulovlig innhold.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

På fremsiden er det tapet fast navnelapper.

«Yousef Amrika» står det på en av dem. Vaktene åpner alle sekkene og går gjennom innholdet. Ulovlig gjenstander, som sjampoflasker, blir kastet i en haug.

I Al Hori har ungdommene undervisning. De har køyesenger og en luftegård med fotballbane og sol.

Men de aner ikke om de noen gang slipper ut igjen.

Britisk gutt i senteret Hori.

Denne britiske gutten ble tatt til Syria og IS da han var liten gutt. Han har mistet sin mor, to søstre og en bror. Alle er drept.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

Både FN og Human Rights Watch er svært kritisk til å kalle stedet et rehabilteringssenter.

Vi ringer til Letta Tayler. Hun er direktør i Human Rights Watch.

– Det er en lukket fasilitet der barn blir stuet bort. Ingen er tiltalt for noe. Ingen har møtt en dommer. Ingen er funnet skyldig i en forbrytelse. Det er i strid med folkeretten, sier Tayler til NRK.

Fanget i kryssilden

Mens NRK er i Syria kjører vi forbi byen Al Hasakah. I et industriområde ligger et av de største fengslene i området.

Flere hundre mindreårige er fengslet her, men det finnes nesten ikke bilder og video av dem.

Avisa New York Times er en av få medier som har fått tilgang. Da de besøkte fengslet Al Sina'a i oktober 2019 fant de 153 barn i to celler.

Dette er en av få videoer som eksisterer av de fengslede barna.

– Hvorfor vet ikke verden eksakt hvor mange barn fra hvilke land som sitter fengslet? Og hvorfor finnes det så få bilder og videoer, spør Tayler i Human Rights Watch retorisk.

– Jeg tror det er fordi hjemlandene ikke ønsker at verden skal se hvilke forhold de lar sine egne statsborgere forvitre i, svarer hun på sitt eget spørsmål.

Letta Tayler, Human Rights Watch

Letta Tayler i Human Rights Watch.

Foto: HRW

Levende skjold

Nylig har SDF fortalt at det var hele 700 mindreårige i det samme fengslet. De siste ukene har disse guttene her fått verdens oppmerksomhet.

I over en uke var ungdommene fanget i kryssilden med SDF og IS.

Skjermpdump av video publisert av propagandabyrået til IS, Amaq. Bildet skal være fra innsiden av fengselet Ghawran.

IS overtok deler av fengslet Al Sina'a og sendte en propagandavideo fra innsiden.

Foto: Skjermdump / Amaq

Da terrorgruppa IS stormet fengslet Al Sina'a i midten av januar, skal guttene ha blitt brukt som levende skjold av IS. Etter en flere dager lang kamp fikk SDF kontroll over fengselet. Det er fortsatt ukjent hvor mange ungdommer som ble drept.

Men nå stiller stadig flere spørsmålet: Hva gjorde ungdommene i et fengsel i utgangspunktet?

Mellom 700 og 900 barn er enten i fengsel eller i fengselslignende sentre i området.

Tallene er bygd på anslag fra FNs spesialrapportør, UNICEF og Human Rights Watch.

De fleste barna er fra Syria og Irak. Minst 100 av dem er fra andre land, som Storbritannia, Australia og Norge.

Knallhard kritikk fra FN

– De blir buret inne som om de var undermennesker. Og det på grunn av hvem foreldrene deres er, ikke på grunn av noe de har gjort.

Menneskerettighetseksperten Fionnuala D. Ní Aoláin sitrer av engasjement når NRK snakker med henne på webkamera fra USA.

Fionnuala Ní Aoláin

Professor Fionnuala Ní Aoláin.

Foto: NRK

Den anerkjente professoren er utnevnt som spesialrapportør for FN. Det betyr at hun er en uavhengig ekspert oppnevnt av FN.

Hun sier at tuberkulose, skabb og «sykdommer fra historiebøker» herjer på innsiden av fengslene.

I mai i fjor skrev professoren en svært krass rapport om forholdene til fengslede gutter nordøst i Syria.

Trange celler, mangel på utdanning, for lite sol. Dette, og at mindreårige blir fengslet uten en rettssak og på ubestemt tid kvalifiserer til tortur, sier hun.

– Barn kan gå fra vugge til grav i fengsel. Det er rett og slett uakseptabelt. Det er nesten ikke til å tro, sier Aoláin.

Hun er også svært kritisk til praksisen med å ta guttebarn fra mødrene sine.

– Vi vet at tvungen separering skaper dype sår hos barnet og moren, sier hun.

Aoláin legger ansvaret på landene som ikke har hentet sine statsborgere hjem. De burde «bøye sine hoder i skam», mener hun.

Kvinnefengselet

Tre norske småjenter er blant de fengslede barna nordøst i Syria. Mødrene deres, de to terrorsiktede kvinne fra Bærum, ble fengslet for to måneder siden.

NRK har de siste ukene sendt flere søknader og brev for å komme inn i fengselet der de er. Svaret har så langt vært nei.

I en periode bodde de norske barna i kvinnefengselet i byen Al Hasakah. Bygget er rødt og lavt. Øverst på veggen er det en rad med små vinduer.

Vi blir bedt om ikke å filme senteret. Sikkerhet blir oppgitt som årsak.

Men vi får tillatelse å besøke senteret Helat, som ligger noen meter fra kvinnefengslet.

Kurderne kaller stedet «Senteret for rehabilitering og omsorg av IS-barn». Her får barna en pause fra fengselscella.

Tar vare på fiendens barn

Barna som er her, er foreløpig for små til å skilles fra mødrene sine. De minste barna er 2 år. De største er 11.

De tilbringer et ukjent antall timer i cella med mor.

– Når de er i fengsel får de ikke nok sol. Det har vi litt problemer med, sier Berween Ali. Hun er sjef for senteret, som nylig ble åpnet.

Stedet fungerer som en slags barnehage og skole. De 55 barna får enkel undervisning og mulighet til å leke.

Barn i Helat

En jente følger med på undervisningen i senteret Helat. Her får hun en pause fra fengselet der hun bor med moren sin.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

De som jobber her har selv opplevd IS sin brutalitet. En energisk enke med rød jakke og lys hijab synger «ram, sam, sam» med barna.

Ektemannen ble drept av IS. Nå tar hun vare på barna til de samme soldatene.

–Til å begynne med var barna veldig voldelige. Nå er det bedre, sier hun.

Synger med barn i Helat

Kvinnene har selv mistet familiemedlemmer, som er drept av IS. Nå tar de vare på IS-krigernes barn.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK

SDF forklarer at barna er her fordi mødrene har «terrorbakgrunn». Noen har også mødre som har forsøkt å stikke av fra leirene.

De tre norske jentene på fire, fire og åtte år var her fordi mødrene skal ha deltatt i opptøyer i leiren Roj.

Fremtiden

Det er lunsjtid i Helat. Barna strømmer mot den grå porten.

De største har rutinen inne. De holder armene ut til siden mens de voksne går gjennom lommene.

Barna blir ransaket slik at ingen skarpe gjenstander blir tatt med til mor inne i fengslet.

Mens barna er inne og spiser spør vi om fremtiden deres.

– Fremtiden deres er i hendene til de landene de kom fra. Når de blir 18 år blir de sendt i fengsel, medgir hun.

Veggene og piggtråd i senteret Helat

Øverst til høyre skimtes piggtråden som går langs murene i senteret Al Hori.

Foto: Mohammed Alayoubi / NRK