– Sexkjøps-loven hjelper hverken meg eller kundene mine
Norge har hatt lov mot sexkjøp i 10 år. Men sexarbeideren «Andy» vil fjerne den.
«Andy» selger sex hjemme hos seg selv i Oslo.
Hun er redd for å bli kastet ut av leiligheten eller miste kunder dersom hun blir gjenkjent, men har gått med på å møte NRK så lenge vi ikke viser ansiktet hennes.
Hver setning hun sier er nøye gjennomtenkt. Hun vil at alt hun gjør skal være gjennomført og riktig.
– Jeg prøver å skape et bedre liv for meg selv her i Norge.
Hun kom til Norge fra et EU-land for seks år siden, fire år etter at det ble lovlig å selge seksuelle tjenester, men samtidig ulovlig å kjøpe dem.
Hverken politi eller forskere vet om det er færre eller flere som lever av å selge sex i Norge i dag enn da sexkjøpsloven ble innført.
– Etter at jeg hadde jobbet som pornoskuespiller i mange år, endret bransjen seg. Det handlet mer og mer om å mishandle kvinner foran kamera. Jeg begynte å jobbe som eskorte i stedet.
Og Norge ble det landet jeg helst ville jobbe i.
Norske kunder har god råd. Rike menn finnes i mange land, men Norge har noe mer.
– Dette landet har en stabil økonomi og stabile politiske forhold. Det er det ikke der jeg kommer fra.
– Jeg har jobbet lenge i bransjen, i mange land, og jeg har opplevd mye. Jeg trenger stabilitet. Jeg vil ut av dette.
Men «Andy» mener sexkjøpsloven ikke hjelper henne med å skape et mer stabilt liv.
Og det er flere enn henne som mener loven ikke har den ønskede effekten.
Usikre resultater
Denne uka arrangerte Kirkens Bymisjon seminar i Oslo for sosialarbeidere, prostituerte og tidligere sexarbeidere der effektene av ti år med sexkjøpsloven var tema.
Målet med å innføre loven var at det skulle bli mindre kjøp av seksuelle tjenester, og at det skulle bli lettere å få dømt bakmennene, som halliker og menneskesmuglere.
De to ledende forskerne på feltet mener det er veldig vanskelig å vite om loven virker etter intensjonene.
Vet ikke hvor mange som selger sex
– Det vi har tellet så langt, både politiet, sosialarbeidere og forskere, er prostitusjonen som foregår i bestemte gater eller på spesifikke nettsteder. Det som foregår andre steder enn det, vet vi veldig lite om, sier May-Len Skilbrei, professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo.
– Loven var tenkt normativt og skulle også ha praktiske konsekvenser. Prostitusjonsmarkedet påvirkes av loven, men den er bare en bit i et stort puslespill, sier hun.
– Vi trenger mer enn en lov
– Det er sannsynligvis andre ting som påvirker situasjonen mer enn det sexkjøpsloven gjør, sier FAFO-forsker Anette Brunovskis. Hun har forska på menneskehandel siden 2002.
– Det er lenge siden prostitusjon i Norge gikk over til å bli et marked med flest utenlandske arbeidere, og kanskje har sexkjøpsloven hatt en mer symbolsk betydning. Men det er vanskelig å isolere effekten av en enkelt lov på et så komplisert felt, sier Brunovskis.
Skilbrei etterlyser politisk vilje til å få styringsdokumenter på prostitusjonsfeltet. – Det er ikke nok å bare bruke straffeloven som det eneste virkemiddelet, mener hun.
Både tidligere og nåværende sexarbeidere på seminaret mener det kun er prostitusjon i gatebildet som er blitt redusert, mens innendørsmarkedet er større enn før loven ble innført.
– Kundene mine er så nervøse. Hvis jeg lar dem vente bare noen minutter på gata, blir de redde for at jeg kanskje har lurt dem i en felle, sier «Andy».
– Det tar lang tid å roe dem ned når de kommer inn, før vi kan gjøre det de er der for. Men vi gjør jo ikke egentlig noe galt. Det burde ikke være forbudt for noen av oss.
– Prostitusjon finnes i hele verden. Folk har behov, og jeg jobber med å møte dem.
– Det er bakmennene, de som handler med andres liv og frihet, vi må stoppe.
– Nå jobber jeg uten bakmenn. Det er et skritt i riktig retning.
– Jeg håper de som bestemmer vil fjerne forbudet mot sexkjøp i loven. Det er belastende at det er ulovlig.
– Jeg vil ikke skille meg ut på denne måten. Jeg vil konsentrere meg om å komme videre, og jeg vil også ha en familie en gang.
– Kanskje kan jeg avslutte dette kapitlet av livet mitt med å gi ut en bok. Eller lage en dokumentar. Så får jeg satt et ordentlig punktum, før jeg går videre til neste kapittel.
