- Ikke send meg tilbake til Ullern Helsehus!

Knappe to uker senere døde han. Igjen står kona, Marit og døtrene.

Én ting lovet datteren ham før han døde:

– Dette skal vi klage på!

Sykehjemsetaten i Oslo kommune beklager familiens opplevelse av oppholdet.

JANUAR 2022:

Det var mildere enn vanlig da Jan Sverre Borander blir lagt inn på Ullern Helsehus 27. januar i år. Gradestokken viste 8 plussgrader. Han skulle legges inn slik at helsehuset kunne vurdere om det skulle gis rehabilitering videre.

En hissig lungebetennelse hadde gjort at han tilbrakte deler av januar på Ullevål sykehus.

Jan Sverre hadde vært syk noen år, sykdomsbildet var komplekst, men hjemme hadde kona Marit god kontroll på medisiner og matinntak til ektemannen gjennom 49 år.

Til tross for at sykdom gjentatte ganger hadde herjet med den 80 år gamle kroppen, opplevde de at han var i ok form da han ble lagt inn.

– Han klarte å gå selv, stelle seg selv, gå på toalettet selv og snakket fint, forteller Marit Borander.

Og ikke minst: Det gode humøret han var så kjent for blant venner og familie, var på topp!

Han hadde fått operert inn PEG, en sonde som mates gjennom magen, etter å ha fått flere infeksjoner de siste årene.

– Det blir enkelt å kontrollere for Ullern Helsehus, tenkte Marit, etter selv å ha hatt full kontroll med både medisin og matinntak da mannen var hjemme.

Det skulle bli enklere sagt enn gjort.

– Så hendte det ved flere anledninger at de ikke hadde klart å sette på sonden og det resulterte i at all maten som hang i sondeposen rant ut i sengen hans, forteller Marit.

Hun ble ringt opp av Jan Sverre, som skal ha fortalt at det tok lang tid før noen kom for å hjelpe.

Flere ganger lå han lenge før personalet kom. De var ikke interessert i hjelp fra pårørende, ifølge Marit.

– Jeg sa at jeg kunne hjelpe dem med en kort bruksanvisning for hvordan PEG'en skulle brukes, men ble avspist med: La oss gjøre jobben vår, sier Marit i dag.

Sykehjemsetaten sier de ikke finner dette med PEG-søl omtalt i journalen, det vil si at ingen ansatte har skrevet det ned der.

Familien opplevde at han ikke fikk den medisinske oppfølgingen han skulle. Det var viktig at væskebalansen var i orden, men både kona og døtrene mistenkte at de ansatte ikke hadde kontroll på dette. Han kastet opp flere ganger. Familien mener de ansatte ikke sjekket godt nok hvor mye urin som gikk ut. Dette, kombinert med PEG-søl, gjorde det vanskelig å vite om han fikk i seg nok veske og næring.

Sykehjemsetaten svarer at det er dokumentert måling av veske og urin(diurese) 5 av 8 dager han var innlagt ved Ullern Helsehus.

Samtidig som de så at stell og omsorg var dårlig, så de en ektemann og pappa som ble stadig sykere.

– Han fikk lite stell. Lite hjelp til å gå på toalettet. Det var uverdig, sier Marit om hvordan opplever at oppholdet utviklet seg.

Sykehjemsetaten svarer at det er skrevet i journalen at han fikk hjelp til stell 5 av 8 dager han var innlagt.

Jan Sverre ringte flere ganger om dagen hjem til kona og døtrene fordi han ikke fikk hjelp. Flere ganger lå han lenge med avføring i bleia før han ble skiftet på.

Sykehjemsetaten svarer at det står i journalen at han fikk hjelp 30.1 og 31.1 grunnet løs mage, og 1.2 og 2.2. Det er ikke dokumentert hvor lenge han måtte vente.

Familien fikk forsikringer hver dag fra personalet om at Jan Sverre var i god form. Men de så en familiefar som ikke lenger klarte å uttrykke seg. Fra å klare å stelle seg selv, ble han stadig svakere og klarte til slutt ikke å ringe familien.

Fra Jan Sverre ble innlagt 27. januar fikk han legetilsyn hver dag fram til 31. januar. Så ble det stille fra legen ifølge journalen.

Det står i journalen 3. februar at siste legetilsyn er 31. januar - 3 dager tidligere. Samtidig ble Jan Sverre mer og mer medtatt – uten at familien ble hørt.

De opplever en far og ektemann som ringer hjem fordi han opplever ikke å få puste. Han får tilført oksygen og opplevde at slangen falt ut av nesa, da han prøvde å ringe på personalet var det ingen som kom. Isteden ringte han hjem – til familien.

– Han var veldig redd. Han fikk angst når han hadde pusteproblemer. Han ropte på telefonen: Få meg ut herfra, få meg ut herfra, jeg dør!

Avisa Oslo har tidligere omtalt en annen pasient, Frode Holst, som også var innlagt på Ullern Helsehus

Leit at pårørende opplever dette

NRK har vært i kontakt med ledelsen ved Ullern Helsehus, som viser til Sykehjemsetaten. Johnny Jacobsen er direktør for helsehusene i Oslo kommune. Han er lei seg for at pårørende har hatt en dårlig opplevelse:

– Jeg er lei meg for at det har skjedd og den opplevelsen de har hatt. Det er ikke slik det skal være og jeg beklager det, sier Jacobsen.

– Hvorfor er det ingen som kommer når pasientene ringer?

– Det kan ha med samtidskonflikt å gjøre, at det er mange pasienter skal ha hjelp samtidig. Men det kan også ha med holdninger å gjøre, sier Jacobsen.

Han presiserer at med holdninger mener han at hvis man ikke trør til når pasienter ringer kan det han med å gjøre at man venter for lenge med å gå inn til pasientene eller prioriterer feil.

Jacobsen sier samtidig at det ikke er greit å vente i over en time før han får hjelp hvis pasientene har ringt fra rommet.

Lite legetilsyn

Torsdag 3. februar, 3 dager siden sist legetilsyn, er det nok for familien. De har sittet på skift og passet på faren og ektemannen.

– Jeg går ikke herfra før det kommer en lege, sier Pia, datteren til Jan Sverre til de ansatte.

Etter flere timer, kommer endelig legen.

Da var Pia så bekymret at hun vurderte å ringe 113 for å få han overført til sykehus.

Samme kveld blir han innlagt på Ullevål sykehus. Der oppdaget de at han var kraftig dehydrert.

Jan Sverre kom seg aldri etter siste innleggelse på UIlern Helsehus. På grunn av påkjenningene ønsket han ikke videre behandling, ifølge familien.

Knappe to uker senere døde han på Ullevaal sykehus. Med familien og ansatte, som han selv beskrev som «englene sine», rundt seg.

Både familien og Jan Sverre visste at han skulle dø, men de visste ikke hvor lang tid det ville ta.

– I det momentet var det usikkert om han kunne bli på Ullevål sykehus hele tiden, eller om han måtte blir overført et annet sted hvis dette dro ut i dager, forteller Pia.

En ting var han sikker på:

– Han sa til søsteren min og meg: Vær så snill! Ikke svikt meg, ikke send meg tilbake til Ullern helsehus!

Familien tror det er noe av grunnen til at han selv ønsket å avslutte videre behandling på Ullevål sykehus.

Nå behandler Statsforvalteren i Oslo og Viken klagen på Jan Sverres behandling. Det er en av flere klager på det pårørende kaller uverdig og uforsvarlig behandling av forsvarsløse eldre.

Flere klagesaker

NRK har snakket med flere familier som opplever at deres kjære ikke har fått det de mener er godt nok stell. Det handler om at ansatte ikke kommer når de ringer. De må vente for å få hjelp og det pasiener og pårørende hevder er lite legetilsyn.

Uverdig opphold

Anettes pappa var innlagt på Ullern Helsehus i september i år. Familien ønsker å være anonym, men NRK har innsyn i klagesaken og tilsvaret fra Sykehjemsetaten. De hevder manglende stell og omsorg preget deler av oppholdet.

Flere ganger ringer pappa hjem for å si at han ikke klarer å holde seg lenger. Han må på toalettet, og har ringt flere ganger i snora. Han forteller at ingen kommer, så han ringer familien hjemme.

De prøver å nå de ansatte via telefon, men kommer heller ikke alltid gjennom på telefon.

Sykehjemsetaten svarer at det står i journalen at han ble fulgt til toalettet mellom 1 og 10 ganger de fleste dager.

I klagen som familien senere sendte til Ullern Helsehus skriver de at når de kommer for å besøke pappa, hører de pasienter som skriker og roper på hjelp fra rommene.

Men ingen skal ha kommet. Flere ganger ser de at ansatte sitter i fellesarealet og snakker med hverandre, mens pasienter roper.

Det som skulle bli et rehabiliteringsopphold, ble noe langt annet.

Han er dement, glemmer fort og blir lett forvirret. Familien hevder at han store deler av dagen sitter han i stolen på rommet, uten å få hjelp til å komme ut. De sier at han ikke fikk på rene klær.

Sykehjemsetaten svarer at pasienten deltok på gruppetrening/gåtrening 11 av 16 dager. Det er dokumentert to dager at pasienten fikk tilbud om dusj men avslo. En dag er dusj notert i journalen.

Familien sier de ikke fikk noe informasjon da han ble lagt inn. Siden han er dement, kunne han ikke gjøre rede for noe selv om han fikk beskjed.

Sykehjemsetaten svarer at det ikke er skrevet i journalen at familien er kontaktet.

Når pappa til slutt spør: «Er oppholdet en straff for noe jeg har gjort?», går det ikke lenger. Etter tre uker henter de han hjem en mandag i midten av september.

De har klaget til Sykehjemsetaten, som skriver til familien 20. oktober i år at det:

«er leit at pasient og pårørende sitter igjen med et dårlig inntrykk etter oppholdet ved helsehuset».

Videre skriver Sykehjemsetaten på klagen om at faren måtte vente lenge når han ringte at:

"Vi vet at det kan være samtidskonflikter som gjør at det ikke er mulig å respondere med en gang, men 20 - 30 minutter er for lenge"

Mener vi har god legedekning

– Vi er fryktelig lei oss for at vi bommer. Det skjer feil av og til. De fleste pasienter er derimot fornøyd. Vi har undersøkelser som viser det. Men så bommer vi noen ganger, sier Johnny Jacobsen, direktør for helsehusene i Sykehjemsetaten.

Noe av kritikken fra de pårørende går på¨at det ikke er nok legetilsyn.

– Vi har god legedekning på helsehusene. Vi har ingen indikasjon på at det ikke er godt legetilsyn på helsehusene. Tvert imot, mener vi at det er bra.

Den konkrete saken med Jan Sverre Borander og lite legetilsyn ønsker ikke Jacobsen å kommentere fordi Statsforvalteren nå undersøker saken.

Ingen lovfestet bemanningsnorm

Det er ingen lovfestet krav til bemanning på sykehjem og helsehus i dag. I følge Statsforvalteren i Oslo og Viken må ledelsen sikre at bemanning på sykehjem er tilstrekkelig til å sikre forsvarlig drift.

Ved Ullern Helsehus er det 96 pasienter fordelt over 4 avdelinger, med 24 pasienter på hver avdeling. På dagtid har de 7 sykepleiere og helsefagarbeidere som skal ta vare på pasientene. 1 sykepleiere administrerer det hele. I tillegg har de 2–3 fysioterapeuter og 1 lege pr. avdeling.

På nattevakt er det 6 ansatte på jobb på 96 pasienter. 1 hjelpepleier pr. avdeling med 24 pasienter og 2 sykepleiere som fordeler seg på 96 pasienter.

– Det er en vanlig bemanning på natt. Vi har høyest aktivitet på dagtid og pasienter sover som oftest på natten. Det er vanskelig å si om det er godt nok, det er den bemanningen vi har, sier Jacobsen.

Det er statsforvalteren som gjør tilsyn med sykehjem. Når de gjør tilsynsarbeidet er formålet å sikre gode og forsvarlige tjenester. Statsforvalteren i Oslo og Viken skriver til NRK at:

«Kommunene har systemer for å sikre tilstrekkelig bemanning til å kunne yte forsvarlige tjenester kan være tema i vårt tilsynsarbeid.»

Kilde: Klagebrev til Statsforvalteren i Oslo og Viken, klagebrev til Sykehjemsetaten i Oslo. Samtaler med pårørende.