Vold blant mindreårige og organisert kriminalitet bekymrer

Politidirektoratet, Kripos og Økokrim la klokken 12 fram hvilke trusler de mener truer samfunnet vårt.

– Organisert kriminalitet er en betydelig trussel mot Norge. Kokainsmuglingen har blitt proffere, beslagene øker, styrkegraden øker, sier Kripos-sjef Kristin Kvigne.

Trusselen fra svenske aktører er økende.

Kripos trekker fram bombeangrepet i Drøbak og skytingen i Moss som eksempler på at svenske nettverk truer Norge.

– Enkelte svenske kriminelle nettverk har høy volds- og fryktkapital og har bygd nettverk som egen merkevare, skriver politiet.

Truer samfunnet

Årets trusselvurdering legger vekt på trusler mot samfunnet som helhet.

Årets rapport toner ned «hverdagskriminalitet» som først og fremst rammer enkeltpersoner, for å legge mer vekt på aktivitet som truer hele samfunnet.

– Den organiserte kriminaliteten truer våre felles samfunnsverdier, sier politidirektør Benedicte Bjørnland på pressekonferansen.

– Er dere rustet for å møte dette?

– Jeg vil si vi har en god oversikt over de kriminelle nettverkene. Men vi skal ikke underslå at det å forebygge denne typen kriminalitet er svært krevende, svarer Bjørnland og fortsetter:

– Forrige uke var jeg i Colombia og møtte den colombianske politidirektøren i Bogota. Hensikten med det møtet var blant annet et ønske om å forsterke etterretningssamarbeidet med colombianske myndigheter, sier Bjørnland.

Det er i Colombia det meste av kokainen produseres, selv om den også føres ut av landet fra Ecuador, Peru og Brasil, ifølge politiet.

Vold blant mindreårige bekymrer

En annen utvikling som bekymrer politiet, er mer vold og annen alvorlig kriminalitet blant mindreårige.

I 2023 økte antallet voldssaker med unge gjerningspersoner med 37 prosent fra året før.

Politiet er spesielt bekymret for at det også er en negativ utvikling når det gjelder ran, ulovlig bevæpning med kniv og skytevåpen samt grov kroppskrenkelse.

Mener trusselen aldri har vært høyere

I Europa har trusselen fra organisert kriminalitet aldri vært høyere, står det i rapporten.

Også i Norge er trusselen fra organiserte kriminelle betydelig, mener politiet.

Frykten er at kriminelle nettverk får fotfeste i legale virksomheter.

Økokrim forteller at de har sett korrupsjon blant annet i banknæringen.

– Den organiserte kriminaliteten bruker legale selskaper og virksomheter til å begå kriminalitet og hvitvaske kriminalitet. Da får du svart økonomi inn i den hvite økonomien. Det er bekymringsfullt, for det river ned samfunnsstrukturene våre, det river ned tilliten og det er alvorlig for samfunnet, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth.

Flere sterkt profittmotiverte kriminelle nettverk opererer i Norge, og mange av disse er involvert i salg, distribusjon og innførsel av narkotika. Dette har blant annet blitt synlig for befolkningen gjennom de rekordstore kokainbeslagene i Norge i 2023.

Advarer mot «deepfake»

Kunstig intelligens kan brukes til å lure folk, og føre til at vi miste tilliten til banker og andre institusjoner, advarer Pål Lønseth.

Han sier personer kan utgi seg for å være andre på telefon og video. Dette kan gjøre bedrageriene fremover enda mer troverdige. Dette omtale gjerne som «deepfake», altså at et bilde eller video er noe annet enn det du tror.

Det er en farlig utvikling, sier han.

– Hvis folk mister tilliten til offentlige etater, banker og hverandre, er det fare på ferde. Det river bort ett av de større aktivaene det norske samfunnet har – høy tillit. Det undergraver hele samfunnet vårt, sier han.

Seksuell utpressing

Seksuell utpressing med økonomisk motiv utføres ofte av profesjonelle kriminelle aktører som befinner seg i utlandet. Blant annet er det avdekket godt organiserte call-sentre som opererer på et globalt nivå.

Rapporten beskriver en nærmest industriell form for utpressing.

Utpressingen skjer gjennom bruk av falske kontoer, der fornærmede blir forledet til å ta nakenbilder eller filme seg selv mens de utfører seksuelle handlinger.

Fornærmede presses deretter til å betale for at gjerningspersonen ikke skal dele materialet med eksempelvis fornærmedes venner, familie eller følgere i ulike sosiale medier. Det er eksempler på gutter og unge menn som har betalt flere tusen kroner som følge av utpressingen.

Det bes ofte om betaling i kryptovaluta.