Hopp til innhold

Spår mildere vinter enn ventet – men hjelper det på strømprisene?

Været er det viktigste. Om det er tre grader eller minus ti grader har alt å si, sier kraftekspert.

Strømforbruk om vinteren

VINTER: I kraftmarkedet følger de med på værvarsler for å finne ut av energibehovet for tiden som kommer.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

CO₂ i atmosfæren
419 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

Ifølge EUs klimatjeneste Copernicus er det økt sannsynlighet for at vinteren i Europa blir mild sammenlignet med en normal vinter.

Det er risiko for kuldeutbrudd tidlig i sesongen, men ifølge prognosene er det grunn til å tro at vinteren gjennomsnittlig får høyere temperatur enn vanlig.

Det er store usikkerheter knyttet til sesongvarselet, men det kan høres ut som gode nyheter for priskrisen i energimarkedet.

Sesongvarsel fra Copernicus

Ifølge sesongvarselet for vintermånedene desember, januar og februar er sannsynligheten over 40 prosent for varmere temperatur enn normalt i store deler av Europa.

Illustrasjon: Copernicus Climate Change Service

Etter en uvanlig varm høst ser vi nå at strømprisene stiger igjen. Kraftanalytikere advarer om at de kan fortsette videre opp.

– Det kommer an på været, slo analytiker Tor Reier Lilleholt fast i november.

Sesongvarslene gir altså håp for en gjennomsnittlig mildere enn normal vinter. Men kan vi stole på disse prognosene? NRK har spurt de som må legge planer for å sørge for vårt fremtidige energibehov.

– Været er det viktigste

Kristian Fossum er ekspert på hva som skjer på kraftmarkedet i fremtiden. I over 20 år har han jobbet i Hafslund og Fortum. Mest med fremtidsmarkedet på Nasdaq-børsen.

Fortum er en av Norges største strømleverandører. De må kunne forutse kundenes behov i dagene, ukene og månedene som kommer.

For å vite hvor mye strøm de skal levere, og for å beregne hva den vil komme til å koste, er det særlig én ting de må følge med på.

– Været er det viktigste. Om det er tre grader eller minus ti grader har alt å si, sier Fossum.

Sesongvarsel fra Copernicus

Sesongvarselet fra Copernicus viser også at sannsynligheten er over 40 prosent for mer nedbør enn vanlig i store deler av Norge i vinter.

Illustrasjon: Copernicus Climate Change Service

Derfor følger de nøye med på værdata.

– De kortsiktige værprognosene er ganske troverdige. Vi bruker dem veldig aktivt, sier Fossum.

Dette er prognoser på inntil 10 dager, som brukes for å kunne anta fremtidige bevegelser i kraftmarkedet. Jo lenger frem i tid været varsles, jo større usikkerhet blir det.

Prognoser langt frem i tid, som sesongvarsler, tør han ikke å stole på.

– Det er ikke noe jeg bruker mye tid på. De er nesten oftere feil enn riktig.

Les også: Her bestemmes strømprisen

Prissetting hos Nord Pool
Prissetting hos Nord Pool

Spare eller produsere

Men andre er avhengige av å lete etter det som venter oss værmessig.

For i Norge kommer over 90 prosent av all kraftproduksjon fra vannkraft.

– Vannkraft er det som er mest komplekst å drive med. Det har lagringskapasitet, så du må bestemme hver time om du vil produsere nå eller om du vil lagre det til senere, sier Arild Tanem.

Han er leder for energidisponering i Statkraft, Europas største produsent av fornybar energi.

Arild Tanem, leder for energidisponering i Statkraft

Arild Tanem er leder for energidisponering i Statkraft.

Foto: Mathilde Kaupang / NRK

For å ta avgjørelsen om de skal bruke eller spare vannet, må Statkraft prognosere fremtidig behov for og tilgang på kraft.

Værdata fra Statkrafts egne stasjoner, fra Meteorologisk institutt, og mer langsiktig vær- og klimadata fra internasjonale kilder brukes for å lage fremtidsprognoser.

Ved å sy disse observasjonene sammen kan de si noe om hva slags temperatur som forventes, hva kraftforbruket vil bli, og hvor mye vann de kan forvente å få til magasinene.

– Daglig lager vi prognoser fem år frem i tid, både på pris og produksjon, blant annet basert på værstatistikk.

Uta Gjertsen og Arild Tanem i Statkraft

Hos Statkraft bruker de vær- og klimadata for å lage fremtidsprognoser. Slik finner de ut når de bør produsere vannkraft, og når det er lurt å spare.

Foto: Mathilde Kaupang / NRK

Statistikk fra 1930

Får Statkraft signaler fra meteorologer om at sesongvarslene er til å stole på, så tar de høyde for at det er ganske sannsynlig.

– Men i våre modeller tar vi vanligvis ikke inn sesongvarsler. Nettopp fordi de fortsatt er ganske usikre, sier Uta Gjertsen.

Hun jobber med alt fra hva som forventes av vær og vann neste time til forskningsaktivitet om klima 50–100 år frem i tid.

For å få et riktig bilde på hvor mye været kan variere i fremtiden, brukes statistikk helt tilbake til 1930.

– Vi må se bakover i tid, og se hva som egentlig er mulige hendelser. Hvor mange tørre år har vi hatt? Hvor vått kan et veldig vått år være? spør Gjertsen.

Uta Gjertsen, leder for avdelingen Vann, vind og klima hos Statkraft

Uta Gjertsen er leder for avdelingen Vann, vind og klima i Statkraft.

Foto: Mathilde Kaupang / NRK

Håp om mild vinter

Det siste året har vist hvor vanskelig det er å skulle forutsi hva som skjer i kraftmarkedet. Ikke bare førte krigen i Ukraina til energimangel på kontinentet, men sikkerheten i det norske systemet ble truet av et langt tørrere år enn ventet.

– Hadde vi visst det på forhånd, hadde vi disponert litt annerledes, slår Tanem fast.

– Da hadde vi visst at det hadde vært enda mer behov for vannkraften vår på våren enn det var i fjor høst. Men det visste vi ikke på forhånd. Så vi må alltid ta beslutninger under usikkerhet underveis basert på den informasjonen vi sitter med.

– Hva tenker nå dere om månedene som kommer?

– Det er foreløpig ikke mulig å varsle været for en sesong med samme nøyaktighet som for de neste 14 dagene. Sesongvarselet sier noe om sannsynligheten, og det kan se ut som det ikke blir en kald vinter, i hvert fall. Det hadde vært veldig positivt, sier Gjertsen.

Les også: Norge – Tatt av strømmen

Norge - Tatt av strømmen
Norge - Tatt av strømmen

Lyspunkt

AKTUELT NÅ