I dag kommer statsminister Jens Stoltenberg til Fellesforbundet landsmøte for å «selge inn» EUs omstridte vikardirektiv.
Fellesforbundets leder, Arvid Bakke, brukte i sin tale mandag mye tid på vikardirektivet.
LO har motvillig akseptert direktivet som en del av EØS-forpliktelsene, men Fellesforbundet, med sine 150.000 medlemmer, kjemper i mot.
Ifølge forbundslederen åpner direktivet for det mange kaller rene rølpefirmaer.
Det spiller ingen rolle hvilke forsikringer Stoltenberg gir oss, mener nei-mannen Knut Skåle fra Fellesforbundet i Namdal.
– Nei. Vi tør ikke stole på eventuelle garantier som jeg mener ikke han kan stå for, fordi krefter utenfor Norge som sannsynligvis vil legge føringer på hvordan vil håndteres i fremtiden, sier Skåle til NRK.
- Les også:
- Les også:
– Har sklidd helt ut
Fellesforbundets landsmøte kan altså komme til å si nei til EUs vikardirektiv, på tross av Stoltenbergs forsøk om overtalelse. Saken skal avgjøres onsdag.
Et av formålene med EUs vikarbyrådirektiv er å anerkjenne vikarbyråene som arbeidsgivere og utvikle fleksible former for arbeid.
Men På fellesforbundets landsmøte i Oslo går mange talere ut mot direktivet og mot forbundsledelsen:
– Jeg skjønner debatten, fordi de som sitter i salen her slåss mot dette uvesenet hver eneste dag, og de kjenner det på kroppen - de føler seg ofte maktesløse, sier LO-leder Roar Flåthen.
Mandag brukte han sin tale på landsmøtet til å lange ut mot bruken av vikarer i Norge, og kalte betegnet denne utviklingen som «fagbevegelsens største utfordring».
- Les også:
- Les også:
– Må finne grep
Flåthen mener Stoltenberg og regjeringen må finne grep for å håndtere problemene et nytt direktiv kan medføre.
– Det blir interessant å høre, når Jens får disse spøsmålene, hvilke svar han har, sier Flåthen.
Mange frykter at stillingsvern og kollektivavtaler svekkes av vikarbyrådirektivet. En av disse er Jonas Bals fra Fellesforbundet i Oslo.
– Vår fagforening, Oslo Bygningsarbeiderforening, har fremmet et krav om faste ansettelser i utleieselskapene. Vi mener det er selve kjernespørsmålet, sier Bals.
– I tillegg reises det krav fra landsmøtet om solidaritetsansvar, innsynsrett for tillitsvalgte, og likebehandling for de ansatte i selskapene man blir leid ut til.
- Les også:
- Les også: