Shawan Sadek Saeed Bujak og de to andre siktede i den såkalte terrorsaken kan bli de første som dømmes av en norsk domstol for terrorplanlegging.
Det skal mer til for å bli dømt for terror i Norge enn i Sverige, opplyser Jørn Jacobsen ved Universitetet i Bergen.
Foto: NRKTidligere denne måneden ble to svensk-somaliere dømt til fire års fengsel for å ha planlagt en selvmordsaksjon. Spørsmålet er om disse hadde blitt dømt hvis de hadde bodd i Norge.
Her har vi nemlig en snillere terrorlov enn i flere andre europeiske land, for eksempel Sverige.
– Der den svenske terrorlovgivningen rammer den tidligere såkalte egenforberedelse, må man i Norge enten ha kommet litt lenger i forberedelsene, eller man må ha inngått et forbund med andre, opplyser postdoktor Jørn Jacobsen ved Universitetet i Bergen til NRK.
- LES OGSÅ: Alt om terrorsaken i Norge
– Uheldig signaleffekt
– Signaleffekten er særs uheldig, nemlig at i Norge risikerer man ingenting ved å begå noe så alvorlig som å planlegge en terrorhandling, sier Fremskrittspartiets leder Siv Jensen til NRK.
– I Norge risikerer man ingenting ved å begå noe så alvorlig som å planlegge en terrorhandling, sier Frp-leder Siv Jensen.
Foto: NRK– Det synes ikke jeg vi skal sitte stille og se på.
I Norges første terror-rettssak ble Arfan Bhatti frifunnet for terroranklagene han var siktet for.
I desember ble en norsk-somalier frifunnet i Oslo tingrett for terrorfinansiering.
Vil stramme inn
Både Frp og Høyre mener mangelen på terrordommer viser at regjeringen har sovet i timen, og krever at loven skjerpes.
– Det er et signal på at myndighetene antageligvis ikke har vært påpasselige nok med å tilpasse lovverket til den aktuelle trusselen, og det må vi sørge for at blir gjort, sier Anders B. Werp, medlem i justiskomiteen for Høyre.
Justisministeren synes derimot ikke at den norske loven er for snill.
– Det som er hovedutfordringen for oss nå, er å få nok og tilstrekkelig bevis for å kunne få en dom i retten, sier justisminister Knut Storberget (Ap).
Uenige om datalagring
Politiet og PST trenger adgangen til å innhente trafikkdata som datalagringsdirektivet gir dem, sier Justisminister Knut Storberget
Foto: NRK– Det er derfor regjeringen legger så mye vekt på at politiet og PST må få adgang til å innhente trafikkdata, det vil si at vi gjennomfører det datalagringsdirektivet som regjeringen har foreslått, fortsetter justisministeren.
- LES OGSÅ: Regjeringens lovforslag om datalagringsdirektivet
- LES OGSÅ: Alt om datalagringsdirektivet
Frp har varslet at de vil stemme nei til å innlemme direktivet i norsk lov, og regjeringspartiene SV og Sp har tatt dissens i saken.
Høyre avgjør derned om det blir ja eller nei til datalagringsdirektivet, men partiet har ikke bestemt seg.
– Vi hører hva politiet sier, og vi har stor respekt for det. Samtidig respekterer vi også at det er viktige prinsipper knyttet til personvern som skal vurderes og tas hensyn til, forklarer Werp.
- LES OGSÅ: – Skremselspropaganda av verste sort
