Vil ha et eget fond for kreftmedisin

Norge bruker minst penger på kreftmedisiner i Norden. Kreftforeningen er sjokkert over at kreftsyke nordmenn må betale for livsforlengende medisin selv.

Kreftprøver undersøkes på Radiumhospitalet

Norge er de siste årene blitt noe raskere til å ta i bruk nyere kreftlegemidler, men bruker fremdeles minst i Norden på kreftmedisin. På bildet undersøkes prøver på Radiumhospitalet i Oslo.

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

Beate Heieren Hundhammer, leder for politisk sekretariat i Kreftforeningen, understreker at det bare er 0,6 prosent av driftskostnadene i spesialisthelsetjenesten som går til kreftmedisin.

– Vi har langt igjen der. Norge har et fantastisk godt helsevesen, men når det gjelder bruk av kreftmedisiner, er vi ikke best i klassen, sier Hundhammer.

Bruker minst i Norden på kreftmedisin

Norge er blitt noe raskere til å ta i bruk nyere kreftlegemidler, men sammenlignet med våre naboer bruker vi fortsatt minst i Norden på kreftmedisin, opplyser Kreftforeningen.

Ser man på kostnadene til kreftmedisiner i forhold til den totale legemiddelomsetningen i det enkelte land, ligger vi lavest i Norden, viser tall fra statistikk- og analyseselskapet IMS Health (2011):

  • Norge 9,4 prosent
  • Sverige 10,7 prosent
  • Finland 11,7 prosent
  • Danmark 14 prosent

Ble bedt om å betale for egen kreftmedisin

NRK fortalte i dag om Finn Alsos, som har fått diagnosen prostatakreft med spredning. Han har fått beskjed om at det offentlige ikke lenger kan betale den livsforlengende medisinen legen mener han bør bruke, fordi den er for dyr.

Medisinen har han allerede prøvd og hatt en god effekt av.

Hvis han ønsker å fortsette å bruke den medisinen legen hans anbefaler ham, er utveien å betale selv. Det er ikke småpenger han må ta av egen lomme da: 40.000 kroner per behandling, eller rundt 800.000 kroner for ett år.

– Dette er livsforlengende medisin, som man mener har effekt for den enkelte. Når han da ikke får den medisinen, betyr det rett og slett at man får leve kortere. Dette er snakk om en godkjent medisin som man kan få tak i i Norge, og når det offentlige ikke vil betale den, innføres det også en enda sterkere sosial ulikhet i helse-Norge, sier Hundhammer.

– De færreste har råd til å betale en så dyr behandling selv. De som egentlig ikke har råd, men som likevel vil prøve å få det til, setter seg selv og sin familie i bunnløs gjeld, og det er helt tragisk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Finn Alsos

Finn Alsos er lite imponert over beslutningen til norsk helsevesen om at det offentlige ikke skal betale kreftmedisinen legen mener han bør bruke.

Foto: David Vojislav Krekling / NRK

– Kommer en medisin midt i et budsjettår, har ikke sykehusene råd

Kreftforeningen mener derfor det bør opprettes et eget fond for godkjente kreftmedisiner.

– Hvis det kommer en medisin midt i et budsjett år, sier sykehusene at de ikke har råd til den, selv om den har en effekt. Ved å ha et sentralt fond, finansiert over statsbudsjettet, kan sykehusene hente ut penger til slike medisiner, sier Hundhammer.

– Da vil vi få bedre behandlinger og medisiner raskere ut til pasientene, og det vil heller ikke være avhengig av hvor i landet du bor, om helseforetaket tar seg råd til medisinen eller ikke.

Helsedepartementet: Vil bruke mer penger på kreftbehandling

Helse– og omsorgskomiteen på Stortinget sier til NRK at de vil endre loven, slik at kreftpasienter skal slippe å måtte betale den anbefalte medisinen selv. Ifølge komiteens leder Kari Kjønaas Kjos (Frp) er det per i dag innenfor lovverket når leger anbefaler behandling med medikamenter som er godkjent i Norge, men som ikke dekkes av det offentlige.

– Det er derfor vi må endre loven hvis vi vil ha det annerledes, og vi ønsker å ha det annerledes. Det jobber vi med nå, sier Kjos til NRK.

Hun peker på at regjeringen er i gang med en legemiddelmelding som skal komme innen utgangen av 2015.

Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i Helsedepartementet sier til NRK at regjeringen vil bruke mer penger på kreftbehandling.

– Pasientene skal få god og virksom behandling, og vi vil bruke mer penger på kreftbehandling i årene fremover. Til neste år vil vi legge fram en legemiddelmelding som skal bidra til en mer helhetlig og pasientvennlig legemiddelpolitikk. I det arbeidet skal vi se på ulike tiltak for å sikre at pasienter får rask tilgang til nye og effektive legemidler, sier Erlandsen.

– Innen kreftbehandling er det en rivende utvikling, der nye medikamenter utvikles kontinuerlig. Det er svært positivt, men det stiller oss også overfor vanskelige dilemmaer, både økonomiske og etiske, fordi dette også er kostbart. Dette er problemstillinger vi er nødt til å ta hensyn til i fremtiden. Vi har et prioriteringsutvalg som nå ser på og vurderer disse vanskelige problemstillingene.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger