Vil ha dialekt-app for innvandrere

Skal man kunne integreres skikkelig i Norge, er det en fordel å forstå de ulike dialektene. Det mener Sps Jenny Klinge. Hun etterlyser en egen dialekt-app for innvandrere.

Jenny Klinge i Sp.

DIALEKTMANGFOLD: Sps Jenny Klinge mener at man ikke skal kreve mindre dialektbruk i det offentlige, men at heller informasjon kan forenkles og tilpasses dem med dårlige norskkunnskaper. seier at Sp er opptatt av å bevare dialektmangfoldet i Noreg.

Foto: Heiko Junge / NTB

Norge er et langstrakt land med mange forskjellige dialekter – fra nord til sør.

Men dialektbruk i det offentlige preget av for mange særegne ord kan gjøre det ekstra krevende for innvandrere som forsøker å lære seg norsk, mener nylig avgåtte UNE-sjef Ingunn-Sofie Aursnes.

– Problemet her er jo ikke dialektene. Problemet for den gruppen innvandrere som Aursnes nevner, er at de forstår norsk dårlig i utgangspunktet og at dialektene blir en ekstra terskel for dem, sier stortingsrepresentant Jenny Klinge i Senterpartiet til NRK.

En mann som bruker en telefon

DIALEKT-APP: Sps Jenny Klinge etterlyser en statlig utviklet app som tar sikte på å gjøre innvandrere kjent med alle dialektene i Norge.

Hun peker på at de i Tyskland har spesialtilpassede nyheter på sakte tysk. Dette burde også vurderes her til lands, mener hun.

I tillegg etterlyser hun også en dialekt-app, der innvandrere – og nordmenn – kan få en full pedagogisk oversikt over alle dialektene i Norge.

– Dette vil legge til rette for at de fungerer bedre både på jobb og sosialt. Appen kan ha forskjellige vanskelighetsgrader og slik også egne seg for nordmenn som vil forstå dialektene bedre.

Det finnes i dag allerede språk-apper som innvandrere kan bruke for å lære norsk, blant annet én utviklet av NTNU.

Men ingen av de eksisterende appene er helt slik Klinge ser for seg. Hun etterlyser et statlig initiativ fra Kulturdepartementet til en egenutviklet dialekt-app.

Derfor har hun nå sendt inn skriftlig spørsmål til kulturminister Abid Raja (V) hvor hun spør om departementet hans vil vurdere å ta initiativ til noen av forslagene.

Må bruke klarspråk

Dialektmangfoldet i Norge er et uttrykk for språklig toleranse og demokrati, understreker statssekretær Gunhild Berge Stang (V) i Kulturdepartementet.

Statssekretær Gunhild Berge Stang i Kulturdepartementet.

VIL ENDRE SPRÅKLOVEN: Kulturdepartementet har foreslått å lovfeste myndighetenes ansvar for å bruke klarspråk i språkloven, ifølge statssekretær Gunhild Berge Stang (V).

Foto: Kulturdepartementet

– Norge er ett av få land i Europa med en så liberal språkkultur. Denne verdien skal vi ta vare på, sier hun til NRK.

– Hva kan gjøres for å kunne integrere innvandrere enda bedre i Norge, språklig sett?

– Offentlige myndigheter har et ansvar bruke klarspråk når de kommuniserer med folk. Derfor har vi foreslått å lovfeste dette i språkloven som ligger til behandling i Stortinget, svarer Stang.

Statssekretær Grunde Kreken Almeland (V) i Kunnskapsdepartementet sier at de har iverksatt flere tiltak for å forbedre integreringen med tanke på det språklige i Norge.

– Blant annet har regjeringen besluttet å iverksette en norskinnsats, 25 millioner kroner i 2021. Norskinnsatsen skal bidra til at flere innvandrere behersker norsk på et tilstrekkelig nivå for å komme i arbeid eller utdanning, opplyser han til NRK.

Begge departementene henviser til hverandre på spørsmål om hva de synes om Klinges app-forslag.

Dialekten står sterkt

Språkprofessor Sylfest Lomheim sier at det ikke er vanskeligere å lære seg nynorsk enn bokmål. Tvert imot er nynorsk muligens hakket lettere, sier han.

Han mener at dialekt-appen som Klinge etterlyser, kunne vært nyttig.

– Om de kommer hit til Trøndelag eller Nord-Norge, kan en dialekt-app selvsagt være nyttig. For de må jo lære å forstå talen, sier han til NRK.

Sylfest Lomheim

NYTTIG: En dialekt-app kan hjelpe innvandrere med å forstå det lokale talemålet der innvandrere slår seg ned, mener Sylfest Lomheim.

Foto: Sindre Hopland/NRK Sørlandet

– Dialekt-apper for innvandrere vil i grunn være nyttig uansett hvor i landet de kommer til å slå seg ned, mener han.

Lomheim peker på at dialekter står mye sterkere i det offentlige rom i Norge enn i noe annet land i Europa.

Språkforsker og professor Øystein Vangsnes ved Universitetet i Tromsø peker på det i mange andre land er mer vanlig å bryte med egen dialekt i formelle og nasjonale sammenhenger til fordel for et mer standardisert talemål.

Han er noe usikker på hvor mye en dialekt-app vil hjelpe på norsklæringen.

– Men all den tid dialektbruken står så sterkt i det norske samfunnet, er det nok vel verdt å legge til rette for at de som lærer seg norsk, kan få kjennskap til dette mangfoldet, sier Vangsnes.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger