NRK Meny
Normal

– Arbeidsgivere som er redd nye ansikter, taper på innovasjon

Norske bedrifter taper på nyskapning og nye ideer når de ikke er åpne for mangfoldet, mener Jannis Barbantonis. Han har 20 års erfaring som bedriftsleder, og mener mange arbeidsgivere fortsatt har lang vei å gå.

Jannis Barbantonis (i midten) og deltakere i Global Future-programmet til NHO

Etter 30 år i Norge ser Jannis Barbantonis (i midten) fortsatt at arbeidsgivere er redde for jobbsøkere med rare navn og fremmedartet bakgrunn. Det taper norske arbeidsplasser på, mener Barbantonis. Her er han fotografert sammen med deltakere i NHOs Global Future-program.

Foto: Siw Grindaker/NHO

En ny forskningsrapport om hva som skjer under jobbintervjuet viser at arbeidsgivere foretrekker det trygge når de rekrutterer, og prioriterer likhet framfor mangfold når de rekrutterer.

Forskere fra Fafo har fulgt rekrutteringsløp i fem bedrifter tett, gjennom å være flue på veggen i 67 jobbintervjuer. De undersøkte blant annet hvordan arbeidsgiver tenkte om rekruttering av minoriteter.

Det viste seg at fargerike klær, kultur og andre verdier kan gjøre at søkeren blir vurdert som uaktuell etter intervjuet. Det utslagsgivende ble ofte om arbeidsgiver følte at søkeren «passet inn» og at partene var på bølgelengde sosialt.

Forskerne fant at arbeidsgiverne tenkte mangfold da de lyste ut stillingene og innkalte til intervju, men i siste runde valgte de likevel likhet framfor mangfold.

– Under intervjuet var fokus flyttet over til å finne den personen som best ville passe inn i virksomheten. Fokus var ikke lenger på innovasjon og nye tanker, og likhet ble foretrukket framfor mangfold, sier Jon Rogstad, som er en av forskerne bak rapporten.

Taper på å velge bort mangfoldet

Resultatet av å velge det trygge, er mindre innovasjon og færre nye tanker."

Jannis Barbantonis, bedriftsrådgiver
Jannis Barbantonis

Jannis Barbantonis mener at bedrifter som bare satser på det kjente og trygge taper på innovasjon og nytenkning.

Foto: A. H. Gjelstad/NHO

Jannis Barbantonis, som kom som ung mann til Norge fra Hellas for 30 år siden, velger å tolke dette positivt. Han peker på at for 10–15 år siden kom ikke de med fremmedklingende navn til intervju engang.

– At arbeidsgivere nå innkaller til intervju, er tegn på at de ser verdien av forskjellig bakgrunn. Men selv om de er mer åpne for det som er nytt og annerledes, er det fortsatt et stykke igjen å gå. Mange blir skeptiske og redde når de står overfor det ukjente, og velger det kjente og trygge, sier han.

– Men resultatet blir dessverre mindre innovasjon og færre nye tanker. Det er en fare for at alle tenker likt, og det kan bli innavl i hvordan man løser utfordringer, påpeker han.

Han mener en god leder skal klare å se forbi eventuelle utfordringer som følger av kulturforskjeller, og klare å se verdien dette kan ha forbedriften.

Barbantonis er utdannet økonom, og sier selv at det var en fordel for ham å ha hatt utdannelsen her og være norsk gift.

Talentjakt

Han sier at nyankomne har en stor utfordring, og at integrering er nøkkelen.

– Det er ikke lett når man har sendt 100 søknader uten å få svar, men mitt råd er: Ikke gi opp! Det aller viktigste er å få norske venner, slik at man kan bli kjent med den norske tenkemåten og viser respekt for norsk kultur og verdier.

Global Future besøker Stortinget

En kontingent fra Global Future besøker Stortinget.

Foto: Arbeiderpartiet/Flickr (CC BY-ND 2.0)

Barbantonis har deltatt på et program i regi av NHO kalt «Global Future» hvor målet er å få folk med unorsk bakgrunn inn i lederstillinger og styreverv.

NHO kaller det et talentprogram som skal skaffe innvandrere med høy utdanning til sentrale stillinger og styreverv i norsk næringsliv. I tillegg er det et mål å styrke mangfoldet i næringslivet.

I løpet av halvannet år har 500 personer fra 100 land deltatt i programmet, og 2 av 3 har opplevd at karrieren har skutt fart, ifølge NHO.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger