Regjeringen gir sykehusene 2 milliarder for å redusere ventetidene

Regjeringen, Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Legeforeningen, andre arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner, samt de regionale helseforetakene har blitt enige om et samarbeid som kalles «Ventetidsløftet».

De vil legge til rette for at ventetidene i sykehusene reduseres – både på kort og lang sikt. Prislappen er 2 milliarder kroner.

Pengene er satt av i revidert nasjonalbudsjett som legges frem tirsdag.

Det kommer fram på en pressekonferanse med helseministeren Jan Christian Vestre mandag.

– Jeg er stolt over at vi i dag lanserer noe helt nytt i den norske helsetjenesten.

Vestre mener ventetidene er en hovedutfordring i helsesektoren.

– Vi som utgjør ventetidsløftet har blitt enige om ambisiøse målsettinger. Vi vil sørge for en nedgang i gjennomsnittlig ventetiden både i 2024 og 2025.

Ventetidsløftet vil gjelde køer i psykisk og fysisk helsevesen.

Vil sette en ny dagsorden

Vestre mener det ikke finnes noen «quick fix», men sier det trengs godt samarbeid, innovasjon og nytenking for å bidra for å korte ned på helsekøer.

Han sier han setter helsekøene øverst på den politiske dagsorden – og utelukker ikke samarbeid med kommersielle aktører.

– Private aktører, både ideelle og kommersielle, kan også bidra til å redusere ventetidene. Vi opererer ikke med ideologiske skylapper. Alle som kan bidra til det, er velkommen, sier Vestre.

Han understreket at det må skje etter avtale med og prioritering av det offentlige.

Har med flere på laget

Mette Nord, leder i Fagforbundet sier hun vil gi honnør til helseministeren og regjeringen.

– Det skal ikke legges skjul på at knappheten på spesialutdannet personell er en flaskehals, sier Nord.

Nord sier at lange helsekøer kan svekke tilliten til helsevesenet, og svekke «solidariteten».

Også Norsk Sykepleierforbund er med på laget.

– I dag kan vi kjenne på den nye given i politisk lederskap, og applauderer helseministerens raske respons, sier leder i Sykepleierforbundet, Lill Sverresdatter Larsen.

Larsen sier at deres medlemmer har stått i en ekstraordinær innsats for å få ned ventetiden, både under og etter pandemien.

Samtidig sier hun at rundt 30 prosent av Sykepleierforbundets medlemmer er villige til å jobbe mer ubekvemt – hvis de får god nok lønn for det.

– Per nå har vi ikke møtt en arbeidsgiver som er villig til å betale for det. Sånn at en finansiering som dette vil kunne bidra til noe, men det er ikke bærekraftig. Det er ikke der problemene egentlig ligger.

Mener dette er en «sminkeoperasjon»

Helseministeren sier at de ikke har noen ideologiske skylapper.

Både Rødt og SV er likevel kritiske til at regjeringen vil inkludere kommersielle aktører.

– Dette er en måte å skyve pasientene foran seg på, i stedet for å ta tak i utfordringene som gjelder for helsetjenesten, sier stortingsrepresentant Marian Hussein (SV).

Hun kaller grepene regjeringen vil ta for å få ned ventetidene en «sminkeoperasjon».

– Det viktigste Arbeiderpartiet må svare på er om de faktisk har styrket eller svekket det offentlige helsevesenet på deres vakt. Akkurat nå er det mye som tyder på at de ikke har styrket helsevesenet tilstrekkelig, sier Hussein.

– Er dette en «kommunikasjonsgimmick» fra regjeringen?

– Det kan det være. Jeg skal ikke svare for deres strategi, men her var det mye kommunikasjon uten at vi så reelle strukturelle endringer, sier Hussein.

Rødt mener at regjeringen nå viser at de har ideologiske skylapper.

– Det er en ideologisk skylapp når man mener at man skal la kommersielle aktører få være en del av helsetjenestene våre. De tar penger ut av helsetjenestene våre og til privat berikelse, sier stortingsrepresentant Seher Aydar (R).

Har etterlyst tydelige tiltak

Høyre sier det er bra at regjeringen tar pasientene på alvor, men mener at det har tatt for lang tid.

– Høyre har i flere år etterlyst tydelige tiltak fra regjeringen fordi vi vet at med et sterkere offentlig privat samarbeid vil pasientene få raskere helsehjelp, sier Tone W. Trøen, helsepolitisk talsperson i Høyre.

Helsepolitisk talsperson Bård Hoksrud i Frp sier han er «forsiktig optimist» til regjeringens ventetidsløft.

– Den nye helseministeren har overtatt en branntomt, der tiden de syke må vente på å få behandling er rekordhøy. Dette er ingen nyhet, og da er rimelig spesielt at denne satsingen kommer flere år etter de tiltrådte, sier Hoksrud.
Samtidig sier Hoksrud at han har tro på at samarbeid og penger kan snu den negative utviklingen i ventetidene på sykehusene.

Han er også positiv til den nye tonen regjeringen har overfor kommersielle aktører i helsesektoren.

Blar opp for Helse Nord

Tidligere i dag dro Vestre dessuten 250 millioner kroner opp av lommeboka til Helse Nord.

– Det er fordi vi er opptatt av at det skal bli økt kvalitet, mer nærhet i tjenestene og ikke minst kortere ventetider. Derfor er det viktig å prioritere en ekstraordinær innsats i de nordligste landsdelene, sier Vestre.

– Velferdsstaten skal være vår aller beste helseforsikring, og da må folk uansett om det er i by eller bygd, nord eller sør eller øst eller vest være trygge på at helsetjenestene våre er gode.

Slik skal pengene fordeles:

• Ansettelser: 90 millioner til å øke rekrutterings- og samhandlingstilskudd.
• Klinikk Alta: 15 millioner skal gå til Finnmarkssykehuset for å styrke Klinikk Alta. Det skal gå til å sikre fødetilbudet, styrke poliklinikk, psykisk helsevern og dagbehandling.
• Narvik og Lofoten: Akuttilbudet opprettholdes med 80 millioner til Narvik og 65 millioner til Lofoten.

Tidligere i mai ble det kjent at regjeringen gir 140 millioner til sykehus i Narvik og Lofoten.

Til tross for dette, sier Vestre at den planlagte omstillingen i Helse Nord skal gå etter planen.

– Det er fortsatt behov for omstilling både i Helse Nord og Finnmarkssykehuset. Samtidig ønsker regjeringen å bidra til at den omstillingen kan skje på best mulig måte gjennom at vi styrker bevilgningen.

Skal sikre beredskapen i nord

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sier regjeringen legger vekt på å sikre beredskapen i Nord.

– Vi sikrer Lofoten og Narvik, vi styrker Helse Nord totalt. Så har det vært viktig for både Senterpartiet og Arbeiderpartiet å ha et godt tilbud i Alta, og det gjør vi med den ekstrabevilgningen på 15 millioner, pluss de 25 millionene vi ga før jul.

Vedum sier regjeringen også vil gjøre det enklere for helsepersonell som jobber i Øst-Norge, å jobbe i Nord-Norge.

– Hvis du er lege eller sykepleier og bor sørpå og har lyst til å jobbe nordpå skal du vite at det satses, og at vi for eksempel har gratis barnehage og andre tiltak vi gjør i tiltakssonen for å gjøre det enda mer attraktivt å bosette seg der.

Har klare forventninger

Ordfører i Alta, Monica Nielsen (Ap) har klare forventninger til regjeringen.

– Det er et veldig tydelig signal fra helseministeren og regjeringen at i Alta skal det styrkes. Helse Nord er i omstilling, men Alta skal videreutvikles og her skal det være mer tjenester.

Nielsen påpeker at Alta er den mest folkerike regionen i Finnmark, og sier de har behov for å få styrket og bedret tjenester i tråd med Hurdalsplattformen.

Hun forventer at Alta også får ta del i de 90 millioner kroner til rekrutterings- og samhandlingstilskudd.

– Det å rekruttere ansatte og beholde ansatte innenfor helse er en stor utfordring. Det her blir viktig for det samlede helsetilbudet i Finnmark og i Alta.