Hopp til innhold

Varsler prissjokk på vann og kloakk

Avgiftene til vann og avløp vil øke kraftig i en mengde norske kommuner neste år. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ber kommunene vise måtehold når nye prosjekter planlegges.

Magnar Sekse, direktør i Bergen Vann

På Mindemyren i Bergen er et større anleggsprosjekt i ferd med å ferdigstilles. Direktør Magnar Sekse i Bergen Vann gleder seg over resultatet, men bergenserne må regne med økte avgifter neste år.

Foto: Odd Arne Olderbakk / NRK

– Rentene øker og prisveksten er høy. I tillegg har det vært gjennomført mange store investeringer i vann og avløp, sier Helge Eide i kommuneorganisasjonen KS.

KS har i forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett gjennomført en undersøkelse blant norske kommuner. Av 79 kommuner som har svart, oppgir samtlige at gebyrene til vann og avløp planlegges økt neste år.

  • 40 prosent av kommunene som har svart, varsler økte avgifter på mer enn 20 prosent neste år
  • 60 prosent planlegger for en økning i vann- og avløpsgebyrer på mellom 10 og 20 prosent.

– Hvorfor kan ikke kommunene betale for dette selv – uten å øke avgiftene?

– Det er kun noen få kommuner som har så god råd at de kan subsidiere vann- og avløpsgebyrene, sier Eide.

Han hevder alternativet er å kutte dramatisk i tjenestetilbudet innen for eksempel helse og omsorg eller skole og utdanning.

Helge Eide i kommuneorganisasjonen KS.

KUTT: Helge Eide i kommuneorganisasjonen KS sier alternativet til økte gebyrer er å kutte i tjenestetilbudet.

Foto: Vibecke Wold Hågensen / NRK

Økes kraftig

Storbyer som Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger planlegger alle for økte vann- og avløpsavgifter neste år.

I Oslo legger byrådet opp til en økning i vann- og avløpsgebyrene på mer enn 16 prosent neste år – og de årene som følger.

På fire år vil vann- og avløpsavgiften i Oslo øke med 3.500 kroner for en gjennomsnittlig husholdning, viser Oslo-byrådets egne anslag.

I år betaler en slik familie 4.101 kroner i vann- og avløpsgebyrer, ifølge byrådets egne beregninger. Eksempelet omfatter en bolig på 87 kvadratmeter.

For boliger på 120 kvadratmeter øker gebyret fra 5.656 kroner i år til 10.527 kroner i 2026.

Ny vannforsyning Oslo

DYRT: Arbeidet med ny vannforsyning har satt Oslo-byrådet i en finansieringsskvis. Byråd for miljø og samferdsel Sirin Stav (MDG) varsler økte avgifter år for år framover.

Foto: Javad Parsa / NTB

Hovedårsaken er kostnadssprekken knyttet til hovedstadens nye reservevannforsyning. Denne var blant flere forhold som opposisjonen i Oslo bystyret på nytt kritiserte denne uka.

Men også renteøkning og prisvekst spiller inn når avgiftsøkningen i Oslo skal forklares. Ifølge byråd for miljø og samferdsel, Sirin Stav (MDG), er det på høy tid at noe gjøres:

Gebyrene øker fordi dette byrådet nå tar igjen et enormt etterslep på kritiske viktige investeringer, etter at andre politikere i årevis har unnlat å ta ansvar. Det koster, men vi er nødt til å rense utslipp til en Oslofjord som trues av kollaps og gi Oslo en ny og trygg vannforsyning, sier hun til NRK.

Les også Milliardforhandlinger på Stortinget: – De aner ikke hvor ille det er

Ida Maria Elde

Dyrere

I Trondheim øker gebyrene knyttet til vann, avløp, feiing og renovasjon med rundt 1.700 kroner, eller mer enn 16 prosent, for en gjennomsnittlig husholdning.

Også i Stavanger ligger det an til en gebyrøkning som langt overstiger den anslåtte prisveksten på 2,8 prosent i statsbudsjettet for neste år. Kommunen planlegger nemlig for å øke vanngebyrene med 24 prosent og avløpsgebyrene med 12 prosent.

Budsjettarbeidet i norske kommuner er de aller fleste steder ennå ikke ferdigstilt. Det gjør det vanskelig å anslå nøyaktig hvor mye gebyrene vil øke og hvor de heftigste påslagene kommer.

Les også Vann og avløp kan bli mer enn dobbelt så dyrt

Thomes Trømborg, daglig leder Nedre Romerike Vannverk og Nedre Romerike avløpsselskap.

Men ifølge en rapport som Sintef og Norconsult utførte på oppdrag fra bransjeorganisasjonen Norsk Vann i fjor, er det i distriktene at gebyrene vil øke mest de neste årene.

Rapporten slår fast at det kommunale vann- og avløpsnettet trenger oppgraderinger for 332 milliarder de neste 20 årene.

I gjennomsnitt må kundene belage seg på en dobling av gebyrene. Men i en del regioner og kommuner så må man se for seg en tredobling av dagens gebyrnivå, sa administrerende direktør i Norsk Vann, Thomas Breen, til NRK den gang.

Øker i Bergen også

Også i Bergen ligger gebyrene an til å øke mer enn den forventede prisveksten, men ikke så mye som i de andre store byene.

Bergen planlegger å øke årsgebyrene for vann med 9 prosent neste år, mens avløpsgebyrene vokser med 5 prosent. For en husholdning med gjennomsnittlig forbruk og bolig på 120 kvadratmeter blir regningen 6.515 kroner i 2023. Det er en økning på noe over 400 kroner.

– Hvis ikke vi hadde hatt penger i fond, så måtte vi ha økt mye mer, sier direktør Magnar Sekse i Bergen Vann til NRK.

– Hvorfor økes disse avgiftene?

– Vi har jo opplevd en kostnadsøkning på strøm, som utgjør 60–70 millioner kroner ekstra for Bergen vann og avløp neste år. I tillegg har vi hatt en renteøkning på 2 prosent, som utgjør mellom 70 og 80 millioner, sier Sekse.

Arbeidet med ny vann- og avløpsløsning på Mindemyren i Bergen er snart ferdig.

Arbeidet med ny vann- og avløpsløsning på Mindemyren i Bergen er snart ferdig.

Foto: Odd Arne Olderbakk / NRK

Sjefen for vann- og avløpsetaten i Bergen møter NRK på Mindemyren, der et større prosjekt i forbindelse med bybaneutbyggingen er i ferd med å ferdigstilles. Han beskriver avgiftene i Bergen som «ganske lave» i nasjonal målestokk.

– Vi er blant dem som gir minst økning fra 2022 til 2023, sier han.

Vedum: Gjør det billig

Når det gjelder utbedring og utbygging av vann- og avløpssystemer, er det et såkalt «selvkostprinsipp «som gjelder. Dette innebærer at økte utgifter blir lagt på gebyrene ut til innbyggerne.

Til gjengjeld kan ikke kommunene øke vann- og avløpsgebyrene for å finansiere andre formål, poengterer finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

– Kommunene kan ikke øke gebyrene til vann og avløp mer enn det reelt sett koster. For dette er strengt regulert. Du skal ikke tjene penger på gebyrene til folk, sier han og fortsetter:

– Det skal være selvkost. Da må kommunene se hvordan de kan gjøre ting billigst mulig. Kan man velge en enklere løsning? Kan man velge en rimeligere måte? Man bør ikke overføre kostnader til folk som allerede har høye utgifter.

Trygve Slagsvold Vedum

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) mener kommunene bør gjøre sitt for å finne billige og enkle løsninger når vannforsyningen skal utbedres.

Foto: Hanna Johre / NTB

Helge Eide i kommuneorganisasjonen KS poengterer imidlertid at det økonomiske handlingsrommet er et helt annet i år og neste år, enn det var i fjor.

– Den kraftige prisveksten som vi alle opplever, rammer selvsagt også kommunene. Økonomien blir betydelig strammere neste år, sier han.

Les også En varslet skuffelse

vedum

Trange tider

Flere enn 100 kommunedirektører har svart på spørsmål om kommuneøkonomien i undersøkelsen som KS står bak.

Kommunene anslår at netto driftsresultat vil synke fra 4,1 prosent i fjor til minus 0,9 prosent i år. Dette er vurderingen etter årets åtte første måneder og med regjeringens forslag til statsbudsjett.

– Skal vi tro på det kommunedirektørene svarer, så faller netto driftsresultat med 5 prosentpoeng fra i fjor. Det må sies at driftsresultatet var veldig godt i fjor, men dette er et kraftig fall, som vi ikke har sett maken til på iallfall 20 år, sier Eide.

Hva forteller dette målet, altså netto driftsresultat?

– Det er kilden til egenfinansiering av investeringer i for eksempel omsorgsboliger, skoler og barnehager. Så når netto driftsresultat faller så kraftig, så betyr det at kommunenes mulighet til å foreta slike investeringer blir betydelig redusert.

Les også Rekk opp hånden den som har god økonomi akkurat nå

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum møter pressen før han senere i dag legger fram statsbudsjettet for 2023.

Eide sier kommunene vil gjøre sitt ytterste for å sikre gode tjenester også neste år, men tilføyer at den stramme økonomien vil kunne få konsekvenser for tjenestetilbudet.

– Det er krevende tider nå, for den høye prisveksten rammer alle. Hele målet til regjeringen er å skape trygghet for folk, sørge for at vi får ned prisene. For prisveksten skaper også utfordringer for kommunene, sier Vedum.

Han tilføyer at regjeringen i statsbudsjettet har satt mer enn 18 milliarder kroner til kommunene, som et svar på kostnadsveksten.

AKTUELT NÅ