Regjeringen strammer litt inn i dagens forslag til Statsbudsjett.
Nøkkeltallene, som ble sluppet klokken 8 i dag morges, viser at vi nå er inne i en periode der norsk økonomi trenger innstramming.
Kort oppsummert: det går bra i norsk økonomi.
For å måle hvor mye myndighetene nå bremser, ser man på tallet for budsjettimpuls – som viser om budsjettpolitikken bidrar til høyere eller lavere aktivitet i økonomien.
I dagens reviderte budsjett er den på -0,6 – en ganske moderat innstramming.
Norge bruker altså mindre penger enn i en normalsituasjon.
Høy aktivitet
«Aktiviteten i norsk økonomi er høy. Sysselsettingen har økt kraftig, rekordmange er i jobb og arbeidsledigheten er lav», skriver regjeringen i sitt forslag.
En stor utfordring for regjeringen i dette budsjettet, er imidlertid å få folket med på notene.
I august i år la Finans Norge frem forventningsbarometeret for tredje kvartal. Det viser at nordmenns forventninger til egen økonomi har falt til et rekordlavt nivå. Målingen har ikke vist et så lavt nivå siden målingene startet for 30 år siden i 1992.
Det er likevel ikke så innmari vanskelig å peke på den åpenbare grunnen til det. Inflasjonen. Fra å være et ord man nesten ikke brukte for bare noen få år siden, har de aller fleste fått med seg hva det betyr. At prisene stiger over tid.
Nå stiger de ekstra mye.
Tærer på folket
Og det tærer på folket. Matvareprisene stiger i et høyt tempo. Prisen på basale ting som bensin og strøm likeså. Det gir stor pessimisme, og mindre igjen i lommeboken. Kontrasten er stor til de velfylte kontoene våre under pandemien, der renten smalt ned til null og vi brukte reisebudsjettene våre på telt og primuser.
Når lommeboken kjennes slankere, er det lett å glemme at vi faktisk er inne i det man kaller en «høykonjunktur» i norsk økonomi. Arbeidsledigheten er på 1,6 prosent. Sist gang den var det var i 2008. Før det var i 1988. Det er et historisk høyt press i arbeidsmarkedet.
Den kanskje aller viktigste politiske variabelen i Norge er nettopp arbeidsledigheten. Likevel er folk ekstremt bekymret. Det er en rar situasjon.
Krise eller ikke?
Så, er det krise, eller er det ikke krise? Blir det krise?
Vi er langt unna en krise foreløpig, selv om det har skjedd et skifte i norsk økonomi. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa i forbindelse med rentemøtet i slutten av september at «det er tydelige tegn til omslag i norsk økonomi».
I analysen Pengepolitisk rapport, som kommer fire ganger i året, skriver Norges Bank nå at «omslaget i økonomien har kommet noe raskere enn vi så for oss i forrige rapport, og ser ut til å bli mer markert».
Store sprik
Noe som også er påfallende, er de store sprikene i regjeringes prognoser og Norges Banks sine. Regjeringen er langt mer positive enn ekspertene på Bankplassen.
Regjeringen spår en ledighet på 1,7 prosent neste år, Norges Bank 2 prosent.
Regjeringen spår en prisvekst på 2,8 prosent neste år, Norges Bank 4,5 prosent.
Regjeringen spår en vekst i økonomien på 1,7 prosent neste år, Norges Bank et fall på 0,3 prosent.
En av grunnene til de store avvikene er at regjeringens prognoser ble låst 1. august, og fikk blant annet ikke med seg den kraftige prisveksten i juli.
Avvikene sier også mye om den usikkerheten prognosemakerne står i. Får man bukt med den høye inflasjonen, gjennom rentehevinger og strammere offentlige budjsetter? Vil innstrammingene etterhvert munne ut i høyere arbeidsledighet.
Dette er nøkkelspørsmålene fremover, der svarene vil påvirke oss alle.
Sikkerhetsventil til våren
Det er ikke helt enkelt å legge frem et budsjett som er tilpasset den økonomiske situasjonen vi står i. Selv når arbeidsledigheten er kriselav, ønsker mange seg mer.
Det er gleden, og utfordringen, med å ha store summer på bok.
Regjeringen har likevel en sikkerhetsventil, dersom bildet skulle se mindre hyggelig ut når våren kommer. I mai reviderer de statsbudsjettet, og har muligheten til å endre kurs.
Mange vil hevde at det er ingenting som gleder politikere mer enn utsikter til en lavkonjunktur, for da kan de bruke penger.
