Vann og avløp kan bli mer enn dobbelt så dyrt

Norske husholdninger kan få to- til tredoblet vann- og avløpsregningen, viser ny rapport. Aller størst er økningen ventet å bli i distriktene.

Thomes Trømborg, daglig leder Nedre Romerike Vannverk og Nedre Romerike avløpsselskap.

RENSING: Daglig leder Thomes Trømborg i Nedre Romerike Vannverk og Nedre Romerike avløpsselskap. Bildet er tatt i hallen for NRAs nye overvannsrenseanlegg (Storm renseanlegg). Anlegget har en rensekapasitet på 2.800 liter i sekundet.

Foto: NRVA

Det kommunale vann- og avløpsnettet trenger oppgraderinger for 332 milliarder de neste 20 årene, viser en ny rapport fra Norconsult og Sintef, som er lagd for Norsk Vann. Beløpet tilsvarer en femtedel av statsbudsjettet for 2021.

– Situasjonen er alvorlig og gebyrøkningen kan komme snart, sier administrerende direktør i Norsk Vann, Thomas Breen.

Thomas Breen

HOPP: Thomas Breen, som er leder i Norsk Vann, varsler dyrere regning fra kommunen for vann og avløp.

Foto: Thomas Langeland Jørgensen / Norsk Vann

Det kommunale vann- og avløpsnettet betales i sin helhet av innbyggerne som bruker det.

Det betyr at jo større oppgraderingsbehovet er, og jo færre som deler på regningen, desto dyrere blir det for innbyggerne. Aller størst prosentvis økning venter de i Nordland, Troms og Finnmark og Møre og Romsdal (se faktaboks).

– I gjennomsnitt på kundene belage seg på en dobling av gebyrene. Men i en del regioner og kommuner så må man se for seg en tredobling av dagens gebyrnivå, så man vil passere 30.000 i en del kommuner, sier Breen.

Generasjoner

Situasjonen er bekymringsverdig, sier Thomes Trømborg, som er daglig leder Nedre Romerike vannverk/Nedre Romerike avløpsselskap.

– Hvis man ikke gjør noe, så er jeg veldig bekymret. Vi lever etter noe vi kaller generasjonsprinsippet. Det vil si at våre foreldre har betalt for at vi skal ha et godt anlegg. Da må vi også sørge for at våre etterkommere også har gode anlegg og tjenester. Vi er i ferd med å komme i en situasjon hvor vi ikke kan levere det videre, og det er bekymringsverdig.

Åpner neppe pungen

Utfordringene er store, erkjenner klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Men han har ingen planer om å åpne statskassen.

– På et overordnet nivå, så støtter vi opp om det arbeidet som blir gjort for å få frem ny kunnskap. Men det er klart at selve investeringene, vedlikeholdet og arbeidet som skal gjøres på bakken, det er det kommunene som har ansvaret for.

Mer ekstremvær gjør at presset på vann- og avløpssystemene øker, sier Kristin Halvorsen, som er leder CICERO Senter for klimaforskning.

Venstres førsteutkast til stortingsvalgprogram for 2021-2025.

ANSVAR: Det er kommunenes ansvar med vann og avløp, sier klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn (V).

Foto: Berit Roald / NTB

– Det er ikke bare sånn at vi antakeligvis løser problemene med å bytte ut rør. Man må tenke ganske annerledes, for eksempel ved å åpne elveleier. Det er ikke mange tiår siden man tenkte at dette var fint å få lagt i rør. Nå ser vi at rørene ikke får dimensjoner som er nok til å være forberedt på store flomhendelser og ekstremnedbør.

Etterlyser handling

Vi trenger klare regler, mindre prat og mer handel, mener Norsk Vann, som eies av norske kommuner. For i rapporten de på at vedlikeholdsbehovet er ekstra stort i nærmeste fremtid.

– Veksten kommer i første halvdel av perioden, og det er rett og slett fordi myndighetene har satt veldig stramme tidskrav for kommunene å bygge ut renseanlegg, sier Breen.

– Men da må myndighetene slutte å lage utredninger og begynne å gjennomføre tiltak som er velkjente og godt utredet fra før. De må rett og slett vise handlekraft, fordi nå er det alvor, legger han til.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger