– Vi er under angrep hele tida

– Dette er alvor. Jeg vil påstå at det foregår en cyberkrig der ute, og den rammer militære styrker og sivile hver dag, sier oberstløytnant Roger Johnsen under den årlige sikkerhetskonferansen i IT-bransjen, Paranoia.

• LES OGSÅ: Massive dataangrep mot Forsvaret
• LES OGSÅ: - Alle kan utsettes for hacking
• LES OGSÅ: Hackere slakter Forsvarets datasikkerhet

Johnsen er skolesjef ved Forsvarets ingeniørhøgskole utenfor Lillehammer, og forteller at framtidas elitesoldater må kunne håndtere datamaskiner like godt som et skytevåpen når de er ute i krigen.

– De er offiserer, men i tillegg til den fysiske delen det innebærer, så må de også kunne arbeide med meget avanserte datautstyr når de er ute i felt, sier Johnsen.

Infiltrerte norske styrker

Datasikkerhet for norske soldater i utlandet er blitt et spørsmål om liv og død.

Dette ble for alvor tydelig for det norske Forsvaret da noen lyktes med å bryte seg inn i den norske avdelingas kommunikasjonssystemer i Afghanistan for tre år siden.

– Det var et særdeles stor angrep over lengre tid, innrømmer Johnsen, men ønsker ikke å si hvem de tror stod bak eller hvilke praktiske konsekvenser dette fikk for den norske styrken.

Forsvaret hevder de hadde kontroll over situasjonen, til tross for at noen utenfra hadde tilgang rett inn i systemene deres.

– Jeg antar at målet var å kartlegge oss eller ta oss ned i et kritisk øyeblikk. Dette skyldtes ikke slurv eller manglende sikkerhetssystemer, sier oberstløytnanten.

Kontinuerlige angrep

Hver uke er det alvorlige og målrettede angrep mot det norske Forsvaret. Foreløpig dreier angrepene seg om innsamling og kartlegging av informasjon av det norske Forsvaret.

– Vi angripes hele tida, hver dag, sier oberstløytnanten.

Forsvaret vet ikke hvem som står bak eller hva informasjonen skal brukes til.

– Det vi vet er at det er noen som forbereder seg på å være i stand til å ramme Norge, men vi vet ikke om det skal brukes til et militært angrep, forklarer han.

Per i dag har historien vist at målrettet cyberkrigføring har blitt aktivt brukt i blant annet Midtøsten (se faktaboks).

– Internett, som skulle gi oss frihet, demokrati og deltakelse i samfunnsdebatten, blir noen ganger brukt til det stikk motsatte – til å slå ned på opposisjon, sier Johnsen.

Han sier teknikken ligger til rette for at noen kan gjennomføre noe tilsvarende i Norge.

(Saken fortsetter under bildet)

Fra før av vet vi at norske bedrifter er utsatt for datainnbrudd, oftest i form av daglig informasjonsinnsamling fra ukjente.

Ifølge Watchcom, som selger sikkerhetsprodukter til bedrifter, kjenner de til over 18.000 vellykkede angrep i Norge fra det ble kjent at norsk næringsliv er utsatt for dette.

• LES OGSÅ: Toppledere utsatt for spionangrep

– Å ramme det sivile Norge kan være like effektivt som å ramme det norske Forsvar, sier Johnsen, som peker på for eksempel at det kan få alvorlige konsekvenser dersom oljeinnstallasjoner rammes.

– I spebarnsalderen

Ifølge oberstløytnanten er det avgjørende at Norge satser på og lærer seg virkemidlene i cyberkrig-teknologien, slik at de ikke havner bakpå i forhold til sine motstandere.

– Det tar gjerne en hel generasjon før en my militær taktikk er skikkelig i bruk, og vi er i spebarnsalderen av cyberkrig-teknologien, sier han.

– Cyberkontroll er et virkemiddel, som må brukes, men ikke et mål i seg selv

• LES OGSÅ: USA ser på dataangrep som krigserklæring
• LES OGSÅ: Hacket Senatets nettsider «for moro skyld»

Advarer mot politistat

Den prisbelønte journalisten og forfatteren, Misha Glenny, har jobbet med nettkriminalitet og cyberkrigføring som tema i mange år.

Han ser det økende behovet for at stater ønsker å bruke ressurser på krigføring i dataverdenen og nettsikkerhet, men frykter også konsekvensene.

– Etter hvert som bekymringen øker, ønsker flere stater å ha kontroll over hva som skjer på nett og innbyggernes bruk, sier han.

Han viser til USAs uttalelse om at de åpner for å svare på dataangrep med konvensjonelle våpen, og totalitære samfunn hvor myndighetene har stor politisk kontroll over sine innbyggere.

– Vi beveger oss inn i en verden vi ikke helt forstår. Vi må møte disse utfordringene, men uten å bli en politistat, konkluderer han.

Oberstløytnanten mener Glenny har et viktig poeng.

– Jeg ønsker heller ikke noe overvåkningssamfunn, så det må vi være veldig på vakt for, sier Johnsen.