– Jeg vil ikke bli møtt av politikere som sier det er søtt at jeg er klima­engasjert

– Så jeg en plastpose på gaten før, så plukket jeg den opp. Jeg hadde ikke gjort det samme nå, sier Elise Sandvik.

Sandvik har i flere år vært engasjert i ulike samfunnsspørsmål.

Den 22 år gamle bodøværingen står i studenthybelen i Oslo og smører seg en vegetarisk lunsj – og avslører samtidig at hun nylig smakte kylling for første gang på lenge.

Sandvik føler nemlig ikke klimaengasjementet like sterkt som for noen år tilbake. Og hun er ikke alene.

Ifølge Opinions Ung-undersøkelse fra 2023 er klima og miljø den enkeltsaken som faller mest i engasjement hos dem mellom 15–25 år.

Hva skjedde med generasjonen som for få år siden mobiliserte milliontall til skolestreiker over hele verden, og ropte i megafoner med plakater av brennende jordkloder i hendene?

Vil politikerne skal bli sint

I 2021 var unges klimaengasjement på topp, ifølge Opinions tall. Rapporten fra Opinion ble først omtalt i Alltinget.

Siden dette har det dalt 16 prosentpoeng.

Til tross for dette er klima og miljø noe som bekymrer de unge, viser undersøkelsen.

– Mer enn 6 av 10 unge tror planetens tilstand vil forverre seg de neste 10 årene, skriver seniorrådgiver i Opinion, Vilde Vågsland, i en e-post til NRK.

Vågsland peker på at årsaken til det fallende engasjementet er sammensatt. De siste årene har også vært preget av pandemi, krig, økte priser og vanskelig boligmarked.

Men det som ifølge Opinion er nytt, er at flere unge nå sier de føler på avmakt og apati etter årevis med skolestreiker og forbruksendringer.

– Nærmere halvparten mener også at måten myndighetene håndterer klimaendringene på, gjør at de har mindre tillit til dem. Det er utrolig trist at unge mister troen på at det faktisk vil skje en endring, skriver Vågsland.

Elise Sandvik kjenner seg igjen i funnene.

– Vi skal spise mindre kjøtt, bruke papirsugerør og resirkulere. Det er veldig bra, men det blir veldig mye på oss forbrukere. Hva med staten Norge? spør hun.

Før var hun en av de mange unge som tok til gatene og demonstrerte under klima-parolene. Nå kan hun ikke huske sist.

– Det føles meningsløst å ta fri fra skolen, risikere fraværsgrense og kjempe for klima når vi blir satt på gangen når de viktige beslutningene skal tas, sier hun.

– Jeg vil ikke bli møtt av politikere som sier det er søtt at jeg er klimaengasjert. Jeg vil de skal bli sint, gå inn på Stortinget og være min representant. Men det føler nok ikke vi unge har skjedd.

Ønsker tydelige ledere

På veggen peker Penelope Lea på et bilde av seg selv, sammen med FNs klimasjef Christina Figueres.

18-åringen er forfatter, UNICEF-ambassadør og har i mange år vært en markant stemme i klimadebatten.

– Engasjementet mitt har ikke blitt mindre de siste årene. Om noe har det blitt større. Men jeg kjenner igjen følelsen av avmakt, sier Lea.

Hun synes ikke funnene i UNG-undersøkelsen er overraskende.

– Det barn og unge klarte i 2019 var helt ekstraordinært. De satt seg grundig inn i forskning og politikk, og fikk millioner mennesker ut i gatene i så mange land. Å da se at det har fått så liten innvirkning på norsk politikk – det er hardt, sier hun, og viser blant annet til at regjeringen nylig ga grønt lys til en rekke nye olje- og gassprosjekter på norsk sokkel.

Lea mener politikerne har et særskilt ansvar for å styrke engasjementet i befolkningen – og da er det handling som må til.

– Handling i denne krisen handler om å være tydelige og åpne ledere. Vi må ha åpne politiske prosesser, men også si nei til ny leting etter olje og gass, og følge forskere og miljøfaglig råd når det gjelder bruk og salg av norsk natur, sier hun.

Tror på ny mobilisering

Både Lea og Sandvik er bekymret for den voksende følelsen unge har av avmakt og apati.

– Jeg tror unge er noen av de viktigste i samfunnet som kan drive det videre. Vi mister en veldig viktig demokratisk aktør hvis ikke unge bruker stemmen sin, sier Sandvik.

Selv om ikke skolestreikene har tatt seg opp igjen på samme nivå som før pandemien, tror Lea at mange unge likevel vil mobilisere for klimakampen fremover.

– Jeg opplever ikke at bevegelsen vår har blitt mindre, men den har utviklet seg. Vi vil hele tiden forsøke å finne nye måter å skape handling på, sier hun.