Krigen kan føre til at kyllingen vi spiser blir fora med genmodifisert mais

Det er strenge regler for genmodifiserte matvarer i Norge og i EU.

Men med Ukraina-krigen og frykt for global matkrise, har man kanskje ingen annen mulighet enn å åpne for dette, også i Norge.

Som for eksempel genmodifisert mais.

Denne maisen skal i så fall brukes til kraftfôr til dyr, som vi igjen kan ende opp med å spise i alt fra taco til gryteretter.

– Hvis eksporten av mais fra Ukraina strupes, så må jo den erstattes på en aller annen måte. Det sier professor ved Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ole Gjølberg.

Maisen som blir produsert ellers i verden, er stort sett genmodifisert, ifølge professoren.

Det kan tvinge fram en aksept for import av slik mat i Norge og Europa, noe han ønsker velkommen.

Skeptiske til å tukle med naturen

Men mange er skeptiske til å spise genmodifisert mat.

– Det er jo en risiko ved å spise det. Vi vet ikke hvilke virkninger det har for oss, sier Lars Folkvord Bjelland (18).

Jærbuen og bondesønnen er med klassekamerat Espen Gramstad (18) på skoletur til Oslo.

– Jeg liker det mest naturlig, for å si det sånn. Jeg er kritisk til USAs genmodifiserte mais, sier Gramstad.

– Nei, da hadde jeg nok klart meg uten mais, og får kjenne på hvordan det er, sier vegetarianer Mar Gjelstad, som også er på vandring i Oslo sentrum.

Mener å ha forskningen på sin side

Men professor Ole Gjølberg mener man ikke trenger å være skeptisk.

– Vitenskapen viser at det ikke er noen fare ved å spise genmodifisert mais, eller kylling som har spist GMO-mais, sier Gjølberg.

– Hvor sikker er den forskningen du viser til?

– Den tror jeg er veldig sikker, sier han.

Professoren mener alternativet er å måtte droppe kjøtt i dietten, eller betale dyrt for kraftfôr og kjøtt.

Nylig tok også Felleskjøpet Rogaland Agder til orde for å åpne for genmodifisert mais fra USA.

– Krigen i Ukraina gjør at vi bør få oppheve GMO-restriksjonene og åpne for import fra USA, sa administrerende direktør i FKRA, Per Harald Vabø, til Bondevennen i starten av mars.

Avhengige av matproduksjon i Ukraina

FNs organisasjon for ernæring og landbruk antyder at mellom 20 og 30 prosent av arealene i Ukraina enten vil forbli uhøstet eller ikke plantet denne våren.

Det gjelder blant annet produksjon av vinterkorn, mais og solsikkefrø.

Hvis ukrainske marker blir dyrket, vil avlingene sannsynligvis bli negativt påvirket på grunn av mangel på gjødsel og plantevernmidler.

Ingen akutt krise

Bondelaget har hatt en restriktiv holdning til GMO hele veien.

– Det blir helt feil å bruke en akutt og uoversiktlig situasjon til å gjøre endringer på et så viktig politikkområdet, sier nestleder i Norges Bondelag, Bodhild Fjelltveit til NRK.

Hun mener det er en for stor usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser det vil ha for mennesker og miljø på lang sikt.

– Sånn vi har forstått det så er det ingen leveringsproblemer knyttet til disse råvarene per dags dato slik Felleskjøpet Rogaland Agder mener vi må gi dispensasjon for. Det er snarere en prisutfordring, sier Fjelltveit.

Nestlederen mener det er altfor mye som står på spill, både når det gjelder bærekraftig matproduksjon og ikke minst omdømmet til norsk matproduksjon.

Regjeringen kan vurdere unntak

Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) opplyser at det ikke er noen GMO-matvarer eller -dyrefôr som er godkjente i Norge i dag.

– Dersom det oppstår forsyningsproblemer, så kan Mattilsynet vurdere å dispensere fra regelverket. Mattilsynet følger situasjonen tett og har også kontakt med næringen, skriver hun til NRK i en e-post.

Saken er oppdatert med kommentar fra landbruks- og matministeren.