Fortviler over uklart ansvar for eksplosiver i naturen

– Dette er noe sentrale myndigheter ikke kan være seg bekjent av. Vi henvender oss til staten ved Kommunaldepartementet, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet. Så får det være opp til dem å finne ut hvem dette sorterer under. Det må finnes ei løsning, sier rådmann Hugo Hansen i Harstad kommune til NRK.

NRK fortalte i går om hvordan mudringsmasser i havna midt i Harstad sentrum viste seg å inneholde flere tonn med gamle eksplosiver. Funnet skjedde i april i år, og oppryddingen av bunnforholdene i havna måtte stoppes.

Siden den gang har kommunen slitt med uklare ansvarsforhold.

– Vi har opplevd over to måneder der ting har stått stille. Justisdepartementet, Forsvarsdepartementet og deres underliggende etater har kommunisert dårlig med hverandre og internt. Alt har tatt for lang tid, og først nå har vi fått en vurdering fra Forsvaret, sier rådmann Hansen.

Forsvarets dykkere gikk ned under kaia midt i byen. Der fant de enda flere farlige eksplosiver som må håndteres. Vurderingen er at det høyst sannsynlig finnes enda mer gjemt på bunnen, og Forsvaret råder kommunen til å ikke tillatte ny aktivitet i området før problemet er helt løst. Det som allerede er tatt opp blir uskadeliggjort av eksplosivrydderne, men hvem som skal ta ansvaret og regninga for hele oppryddingen føler Harstad kommune er uklart.

– Fra kommunens side og på vegne av andre private aktører mener vi at det burde vært statens ansvar å rydde opp i etterlatenskaper fra krigens dager, sier Hansen.

Større problem

Problemet med ansvar for det store funnet av granater i Harstad er ikke unikt.

For store funn andre steder i landet hadde allerede satt saken på dagsordenen i det norske byråkratiet.

Uklarheter og til dels rotete ansvarsforhold var hele bakteppet for at regjeringen i 2010 opprettet en arbeidsgruppe for å se på eksplosive krigsetterlatenskaper. Det var arbeidsgruppen som anslo at det totalt er dumpet over 200 000 tonn eksplosiver i norsk natur i sin rapport.

Gruppen skriver selv dette om sitt eget mandat:

«Arbeidsgruppen skal kartlegge hvilke problemer som eksisterer eller kan oppstå rundt ansvarsforhold og håndtering av nedgravde eksplosiver (..) »

I dag er fem departementer og mange underliggende etater involvert i håndtering av eksplosiver i norsk natur.

Rapporten fra arbeidsgruppen med representanter fra seks fagorganer anbefaler i stor grad å beholde dagens ordning for funn av eksplosiver, men også noen endringer er nødvendig med bedre oversikt og spesielle ordninger for de største funnene innrømmet arbeidsgruppens leder til NRK i går.

– Det har blitt ryddet mye eksplosiver i Finnmark, men også andre steder i landet. Det finnes ingen god nasjonal oversikt, og det er derfor behov for å få på plass en bedre oversikt, sa Odd Arne Grøvo, senioringeniør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), som ledet arbeidsgruppen bak rapporten om ansvar og håndtering av eksplosiver i norsk natur.

– Hvem har ansvar for at dette blir tatt hånd om?
– Ansvar og ansvarsfordeling har vært uklart. Da særlig ved rydding av større forekomster, og vi har anbefalt ordninger til slik rydding. Da kan blant annet Staten dekke kostnader direkte gjennom fylkesmennene når det gjelder større forekomster, svarte arbeidsgruppeleder Grøvo.

Om statens håndtering: – Unnfallenhet og skandale

Rådmannen i Harstad er sterkt kritisk til situasjonen. Han mener håndteringen fra staten av det man i sluttfasen av krigen bare kastet på havet, i myrer og grov ned er under enhver kritikk.

– Hvis man skal bruke ordet unnfallenhet og kanskje til og med skandale om noe. Så må jo dette være et tydelig eksempel på det, sier rådmann Hugo Hansen i Harstad.

Da Forsvaret undersøkte bunnen i Harstad på nytt i forrige uke fant de et trettitalls nye granater. Politiet måtte sette opp sperringer fordi situasjonen var uavklart og at Forsvarets arbeid på stedet kunne øke faren for eksplosjoner.

– Granatene vi fant var helt tett opp til bebyggelse og mye aktivitet, sier leder Per Arne Bakkeli i Forsvarets minedykkerkommando fra kaia i Harstad.

Heller ikke han er fornøyd med Norges håndtering av etterlatenskapene 70 år etter krigen.

– Jeg synes ikke det har vært gjort nok for å rydde oppe. Oppryddingen kunne vært prioritert høyere for lenge siden. Den burde vært prioritert høyere for lenge siden, sier Bakkeli.

Justisdepartementet vurderer framtidig ansvarsfordeling

NRK har forsøkt å få svar fra både justisminister Grete Faremo og forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen rundt ansvarsforholdene ved eksplosivfunn, og frustrasjonen fra Harstad kommune.

Rapporten fra arbeidsgruppen som viser det store omfanget med 200 000 tonn eksplosiver i norsk natur ligger på justisminister Grete Faremos bord. Justisdepartementet og Faremo derimot, ønsker ikke å stille til intervju om saken. Departementet opplyser at saken er til vurdering.

Forsvarsminister Strøm-Erichsen var på reise i Nord-Norge onsdag, men fra kaia i Harstad vil hun ikke at Forsvaret skal ta en større del av regninga.

– Det er ikke slik at Forsvaret kan gå inn å dekke alle kostnader, også følgekostnader. Det som har vært viktig for Forsvaret er å bistå med å bli kvitt eksplosivene. Vi ser det finnes en del steder, og at det fremdeles ryddes opp i, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til NRK.

– Hva skal da kommuner som kommer opp i slike situasjoner gjøre?
– Det er jo et spørsmål som vi er nødt til å komme tilbake til. Jeg er opptatt av at Forsvaret skal kunne bistå i en akuttfase når man oppdager eksplosiver. Politiet er de som skal be om den bistanden, men da skal de også stille opp, svarer Strøm-Erichsen.