– Jeg har faen meg kjempet. Vedum skulle bare visst.

Gro Maren Skjæveland er ti år. Hun går på barneskole i Stavanger og blir heftig mobbet.

– Jeg fikk stappet hodet i toalettet, brent av håret. Jeg ble slått, banket, sparket. Mobberne ødela klærne og klokkene mine, hevder hun.

Ifølge Skjæveland fortsatte mobbingen gjennom ungdomsskolen.

– De årene gikk ut på å overleve hverdagen.

Ingen egenverd

Da hun begynte på videregående avtok mobbingen. Skjæveland la lokk på alt. Hun fullførte videregående og kom seg i arbeid. Hun jobbet for et vikarbyrå. 23 år gammel kom traumene fra barneskolen tilbake.

– En dag klarte jeg ikke stå opp og ble liggende. Jeg ble psykisk syk og møtte veggen fullstendig.

Det gikk ti år før hun kom seg tilbake til arbeidslivet.

– Det var ei tung tid. Jeg hadde ingen egenverd. Jeg hadde hvisket ut meg selv i jakten på å finne aksept hos andre. Når du blir mobbet som det jeg ble, er det eneste som betyr noe å få tilhørighet.

Kjempet tilbake

I 2011 begynte Skjæveland som trailersjåfør.

– Etter ganske mange år så klarer jeg å kjempe meg tilbake til arbeidslivet. Jeg ville mer med livet og det går veldig bra, sier hun.

I sju år kjørte Skjæveland ruter langs hele Norge. Men turen fra Oslo til Stavanger i 2018 ble den siste turen.

– Jeg kom meg aldri tilbake igjen. Etter noen år kjenner jeg at dette sliter på kroppen. Jeg er mye sykemeldt og har smerter. Klarte ikke gjøre jobben min lenger.

Skjæveland får tilbud om rullestol. Hun ruller når hun må og går når hun kan. Til slutt må hun velge mellom AAP og uføretrygd.

Tapte hundretusener

– Jeg tok tilbake uføretrygd og tapte enormt økonomisk på det. Jeg gikk fra en lønning på over 680.000 kroner ned til minste uføretrygd som den gang var på 296.000 i året.

Hun studerte i mellomtiden og fullførte i 2022.

Forrige uke fulgte hun med da Trygve Slagsvold Vedum holdt finanstalen sin:

«For meg og denne regjeringen står arbeidslinja helt sentralt. Arbeidslinja handler om å gi folk mulighet til å delta i arbeidslivet, samtidig som vi har et sikkerhetsnett som ivaretar dem som ikke klarer å stå i jobb. Målet er at flest mulig skal jobbe. Derfor må det lønne seg å stå opp om morgenen.»

Det finansministeren sa fra talerstolen provoserte henne:

– Jeg kjente jeg ble ganske forbanna. Jeg hadde forventet mer av dagens regjering. Jeg har faen meg kjempet gang på gang på gang. Vedum skulle bare visst. Det er provoserende å høre at de tror det går på viljen min og ikke evnen.

Ny arbeidspolitikk

– Hva hadde du forventet?

– Jeg hadde forventet at de tar fattigdommen på alvor. Det står køer utenfor fattighuset. Men det var ikke nevnt med et ord. Vi er mange hundre tusener mennesker i dette landet som kjenner på at økonomien kniper mer og mer, sier Skjæveland.

Torsdag møtte hun Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna i Debatten.

Brenna har ledet arbeidet med å stake ut ny arbeidspolitikk for partiet.

Til NRK mandag sa hun at hun mener venstresiden er altfor opptatt av å øke stønader framfor å finne måter å få flere ut i arbeid.

– Men er det ikke bra at de vil ha folk i arbeid?

– Hadde jeg hatt en helse i behold, hadde det ikke vært et alternativ å ikke jobbe. Men jeg klarer det jo ikke, kroppen min går på en smell hver gang. Jeg går rett i bakken. Jeg jobber noen dager på fagskolen. Men har dager hvor jeg fysisk ikke klarer å stå opp. På mine dårlige dager kommer jeg meg ikke ut døren.

Skjønner ikke systemet

– Hva skal til for å få deg i arbeid?

– Jeg vet ikke om jeg kommer meg i arbeid. Jeg har en helse som tilsier at jeg ikke skulle jobbet i det hele tatt. Men det tapper veldig på kroppen. Det er bittert å vite at fordi jeg ønsker å jobbe, gjøre en innsats, skal jeg tape på det. Jeg bidrar etter beste evne.

– Men dette handler om de som har mulighet til å jobbe?

– Den sykdommen jeg har er en genfeil som gjør at jeg aldri blir frisk. Min fulltidsjobb er å ta vare på helsen min, sier Skjæveland.

Noen ganger i måneden jobber Skjæveland på Fagskole for psykisk helse. Der underviser hun i psykisk helse fire timer på kvelden. Det gjør at hun går over 0,4G.

– Den avkortes krone for krone desto mer jeg jobber. Lønnsinntektene ser de på i brutto, mens bostøtte er netto. Så når det står at jeg har lønnsutbetaling på 3000 kroner, sitter ikke jeg igjen med mer enn 1800 av det. Jeg blir redd for å tjene for mye, fordi jeg taper på det, sier hun og legger til:

– Brenna og Vedum må realitetsorientere seg. De skjønner ikke hvordan systemet er. Det virker som de snakker ut ifra ideologier om hvordan systemet skulle ha vært, og så skjønner de det ikke.

– Det handler om en helhetsvurdering

I torsdagens sending av Debatten på NRK blir stortingsrepresentant for Senterpartiet, Marit Knutsdatter Strand, konfrontert med Vedums utsagn.

Strand mener finansministerens utsagn står seg godt.

– Trygve fremmer et godt og viktig poeng, nemlig at vi trenger folk i arbeid. Vi lever av hverandres arbeidsinnsats. Det handler om en helhetsvurdering hvor vi er i tøffe tider.

– Hvem er det han sikter til som skal stå opp om morgenen?

– Jeg tror han snakker til alle som står opp om morgenen, alle som går på nattevakt, alle som gjør en innsats, sier Strand.

Strand påpeker også at Stortinget har sagt at de skal se på systemet.

– Akkurat hvor den grensa skal gå, det skal vi jo gjøre noe med.

Brenna ble også konfrontert med Stortingets politikk under torsdagens debatt. Hun mener det er et problem at folk ikke tør å jobbe mer fordi de er redde for å miste inntekt.

– Jeg er bekymret for at vi har et system som ikke egentlig hjelper de som har et ønske om å jobbe mer til å gjøre det. Og at de som ønsker å jobbe, men ikke vet hvor mye de kan jobbe fremover, ikke tør å ta risikoen, sier Brenna.