– Per nå ser det ikke ut til at dette tiltaket vil få noen vesentlig effekt på antall innvilgelser eller avslag, sier seniorrådgiver Rolf Anthonisen i Utlendingsdirektoratet (UDI).
Ikke til flyktningleire
Tiltaket han sikter til er tilknytningskrav for rett til familieinnvandring som Stortinget vedtok før sommerferien. Lovendringen betyr at flyktninger kan nektes familiegjenforening i Norge, hvis de har sterkere tilknytning til et annet trygt land – et såkalt tredjeland
- Bakgrunn:
Men før regjeringens forslag ble vedtatt, sørget opposisjonen for å presisere at ingen skulle sendes tilbake til familiegjenforening i flyktningleire. En samlet kommunalkomité understreket også at det «må stilles krav til at familien har en reell tilknytning til det aktuelle tredjelandet, at det skal stilles krav til en formell oppholdstillatelse eller tilsvarende status».
VIRKNING: Seniorrådgiver Rolf Anthonisen i UDI sier innstrammingen trolig ikke får særlig effekt.
Foto: Katrin Hellesnes / NRK– Og i de sakene vi har så er det svært få som har oppholdstillatelse i et tredjeland, og mange bor i flyktningleir, sier Anthonisen i UDI.
Seniorrådgiveren tar forbehold om at forskriften fra Justisdepartementet ikke er klar ennå.
Raskere saksbehandling og de store asylankomstene i fjor har ført til at rekordmange flyktninger har fått familiegjenforening i Norge i år. UDI anslår at de får enda flere søknader om familiegjenforening neste år.
– Avvist av Stortinget
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug medgir at innstrammingen Stortinget vedtok ikke vil ha noen særlig effekt.
– Det var jo også det regjeringen advarte mot da Stortinget behandlet denne saken, at man burde strammet inn enda mer og satt flere krav, sier Frp-statsråden til NRK.
Listhaug peker på at regjeringens forslag om å innføre underholdskrav og krav om tre års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening, ble nedstemt i Stortinget.
– Og det må vi forholde oss til, sier hun.
Arbeiderpartiet og resten av opposisjonen fryktet at inntektskravet og kravet om tre års aktivitet ville føre til dårligere integrering. De pekte også på UDIs advarsel om at det kunne føre til at enda flere asylsøkere kom til Norge, fordi hele familier ville legge ut på flukt sammen for å omgå kravene.
EFFEKT: – Vi sitter ikke på Stortinget og regner ut nøyaktig hvordan effekt hvert enkelt tiltak vil ha, sier Pedersen.
Foto: Nils Henrik Måsø / NRK– Støtter prinsippet
Når det gjelder tilknytningskravet sier Arbeiderpartiets Helga Pedersen at de lente seg på regjeringens vurderinger.
– Vi har støttet prinsippet om at familier kan henvises til familiegjenforening i et annet tredjeland, forutsatt at det er trygt å returnere til, hvis de har sterkere tilknytning til det landet enn til Norge. Men utover det har ikke vi gjort oss opp noen oppfatning av hvor mange dette vil omfatte, sier hun til NRK.
