NRK Meny
Normal

Slik vil regjeringen stramme inn asylpolitikken

– Dagens tilstrømning til Norge er kunstig lav, sier innvandringsminister Sylvi Listhaug. Hun mener derfor det er behov for de innstramningsforslagene regjeringen legger fram for Stortinget i dag.

Statsminister Erna Solberg og statsråd Sylvi Listhaug

Statsminister Erna Solberg og statsråd Sylvi Listhaug foreslår endringer i asylpolitikken.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

– Vi er i en uforutsigbar flyktningsituasjon, og det er en målsetting for regjeringen at vi skal redusere ankomsten av asylsøkere, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp).

Sammen med statsminister Erna Solberg (H) la hun tirsdag fram et omfattende lovforslag om innstramminger i asylpolitikken.

Høringsforslaget som ble lagt fram i romjula førte til heftig debatt.

Både menneskerettighetsorganisasjoner, Den norske kirke og politiske motstandere sådde tvil om innstramningene var innenfor folkeretten.

Justeringer

Før Solberg ga innvandringsministeren ordet la hun vekt på de utfordringene Norge står overfor.

Det vi ser i verden påvirker også Norge. En realistisk tilnærming er nødvendig for å sikre at asylsystemet vi har fungerer godt, og at de menneskene som trenger hjelpen mest, får hjelp, sa Solberg.

Videre sa Solberg at regjeringen har gjort flere justeringer av innstrammingstiltakene etter høringsrunden.

– For eksempel har vi lyttet til innspillene om å gjøre innstrammingen i familiegjenforening midlertidig, sa statsministeren.

Forslag til ny asylpolitikk

Endrer forslag om familiegjenforening

Regjeringen fikk blant annet kraftig kritikk for forslaget om fire års flyktninger må ha fire år i arbeid eller utdanning bak seg før de kan søke om å bli gjenforent med familien.

I lovforslaget som nå sendes ut på høring reduseres dette kravet fra fire til tre år.

Likevel blir reglene langt strengere enn de er nå, ikke minst fordi det såkalte underholdskravet skjerpes. Dette innebærer at innvandreren skal kunne forsørge familien fra dag én før den kan hentes til Norge.

– Det kom mange reaksjoner på det i høringsrunden, og vi var innstilt på å gjøre justeringer. Men uansett vil regelverket være veldig, veldig strengt. Så er vi spente på debatten i Stortinget, sier Sylvi Listhaug.

Hun sier regjeringen skal jobbe for å stimulere til at den enkelte skal gjøre den egeninnsatsen som er nødvendig for å integrere seg.

– UDI har utarbeidet en analyse som ser litt fremover, hvor mange man kan forvente at man får i familiegjenforening per person som for opphold. Analysen viser at man kan forvente 0,6 personer per flyktning i årene som kommer. Det betyr det vil utgjøre en betydelig innvandring, sier hun.

Lettere å nekte familiegjenforening

Mange av forslagene er basert på forliket om asylpolitikken som Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre la fram i november i fjor.

Med utgangspunkt i forliket foreslår regjeringen blant annet at:

  • Det skal kunne nektes familiegjenforening med flyktninger og personer som får subsidiær beskyttelse dersom familielivet trygt kan utøves i et tredjeland som familien samlet sett har sterkere tilknytning til enn Norge. Etter at den som har fått beskyttelse i Norge også har fått permanent oppholdstillatelse, er ikke lenger tilknytningskravet et vilkår for familiegjenforening.
  • Integreringskriterier for permanent opphold, herunder vilkår om at søkeren må ha vært selvforsørget de siste tolv månedene. Søkeren må også beherske et minimum av norsk muntlig og bestå prøven i samfunnskunnskap.
  • Klagefristen reduseres fra tre til en uke for asylsøknader som åpenbart ikke fyller vilkårene for beskyttelse.
  • Det innføres regler om økt bruk og lagring av biometrisk personinformasjon for å sikre mer effektiv ID-kontroll.
  • Oppheve visumfrihet for asylsøkere, og i stedet åpne for at de som hovedregel gis rett til innreise uten visum. Dette gir myndighetene adgang til å nekte innreise der det er på det rene at vilkårene for å nekte realitetsbehandling er oppfylt.
  • Innføre en adgang til å utvise utlendinger som to eller flere ganger er nektet realitetsbehandling av sin asylsøknad.

Lettere å fengsle

Regjeringen har ikke flertall alene, og er avhengig av støtte fra andre partier for å få gjennomslag. Det blir derfor nye runder med forhandlinger i Stortinget før man får vite hvilke forslag som faktisk blir vedtatt.

Men regjeringen har gjennom tidligere avtaler med KrF og Venstre sikret seg flertall for noen innstramminger. På bakgrunn av disse avtalene foreslår regjeringen nå:

Enslige mindreårige

Regjeringen viser også til at asylforliket sier at de fortløpende skal vurdere forslag til lovendringer. De foreslår derfor:

  • To nye bestemmelser om midlertidige og begrensede tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere. De midlertidige tillatelsene gjelder bare der grunnlaget for opphold er at søkeren vil være uten forsvarlig omsorg ved retur. Barn som fyller vilkårene for beskyttelse av andre grunner enn mangel på forsvarlig omsorg ved retur, vil få en ordinær oppholdstillatelse.
  • En hjemmel for at Kongen i statsråd kan fastsette særskilte og ekstraordinære regler for asylsøkere som ankommer direkte fra nordisk naboland. Dette vil være et ekstraordinært tiltak som kan settes i verk dersom regjeringen mener Dublin-samarbeidet i realiteten har opphørt å fungere.

Listhaug bergrunner regjeringens forslag med at de ønsker å hindre at enslige mindreårige sendes i klørne på menneskesmuglere.

– Vi vet at barn blir utsatt for overgrep og vold. Utsikter om varig opphold i Europa kan føre til at flere sender disse barna.

– Jeg har vært på mottak og har snakket med ansatte som bekrefter at de har vært i kontakt med barn som sier de ikke ønsker å reise til Norge – de ønsker å være hjemme hos sin familie, men at de blir presset til å reise. Vi må gjøre noe for å stoppe denne praksisen, sier Listhaug.

Slik vil Stortinget reagere på regjerings forslag

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger