UDI-innrømmelse i brev: Godkjenner tvilsomme au pair-søknader

Formålet med au pair-ordningen er kulturutveksling. Dette går frem av Utlendingsdirektoratet (UDI) sitt regelverk og i rundskriv fra Justisdepartementet.

Men det er ikke alle vertsfamiliene eller au pairene som har til hensikt å fremme kulturutveksling. Mange av au pairene kommer ikke til Norge for å lære norsk eller mer om norsk kultur, men får innvilget søknader om au pair-status likevel.

I et brev som UDI sendte til Justisdepartementet i mai, som NRK har fått innsyn i, innrømmer de at tvilsomme søknader godkjennes med viten og vilje:

« Au pairer fra samme opprinnelsesland som vertsfamilien er særlig utbredt fra Vietnam, men vi ser også en økende tendens fra Filippinene. Ut ifra dagens praksis blir flere av disse søknadene innvilget til tross for at vi tviler på om formålet er kulturutveksling».

Her kan du lese hele brevet.

– Forholder oss til regelverket

Brevet fra UDI er undertegnet av direktør Frode Forfang og avdelingsdirektør Karl Erik Sjøholt.

– Det er et regelverk knyttet til au pair-ordningen i dag som vi forholder oss til. Regelverket sier hvordan vi skal behandle søknadene. Hvis vilkårene i regelverket er oppfylt så skal vi innvilge en tillatelse – så lett er det, sier Sjøholt til NRK.

I brevet fra UDI går det også frem at de ønsker å stramme inn på regelverket. Flere forslag ble fremmet, og formålet var å fremme kulturutveksling, men regjeringen vendte tommelen ned.

Her kan du lese flere au pair-historier.

Blant regelendringene UDI foreslo var:

• En au pair kan ikke være fra samme opprinnelsesland som en eller flere medlemmer av vertsfamilien.
• Vertsfamilier må ha bodd minimum 10 år i Norge.

Ingen endringer fra regjeringen

Selv om ordningen blir misbrukt, og UDI åpent innrømmer at de innvilger tvilsomme søknader, vil ikke regjeringen endre dagens regelverk.

– Vi tar selvsagt det UDI sier med oss videre og vi vil også vurdere målrettede tiltak dersom det viser seg at det er behov for denne typen tiltak. Men det er allerede gjennomført flere typer tiltak, og vi må vente og se om det er et ytterligere behov, sier statssekretær i Justisdepartementet Himanshu Gulati til NRK.

– Hvorfor vil ikke departementet gå inn for regelendringer som får bukt med misbruk av ordningen?

– Det er veldig viktig å forhindre misbruk, derfor er det gjennomført flere tiltak. Men vi er nødt til å få litt mer tid på oss for å se om det er behov for å gå inn med enda flere tiltak.

Les også: Butikksjef tiltalt for å ha utnyttet au pair

Les også: Skulle jobbe som au pair, endte som hushjelp

Les også: Firedobling av au pairer til Norge

– Dumt at søknader innvilges

Norsk Folkehjelp er krystallklar på at au pair-ordningen bør være kulturrelatert. Med dagens regelverk fungerer det i praksis som en mulighet for å få arbeidserfaring, ikke utveksle kulturer.

– I praksis er det veldig tydelig at det er en jobberfaring for dem som kommer hit. De som henter au pairer gjør det fordi de trenger ekstra arbeidskraft i hjemmet – rett og slett, sier generalsekretær Liv Tørres.

Hun synes ikke noe om at UDI godkjenner tvilsomme søknader og tar til orde for å legge ned hele au pair-ordningen dersom den består som i dag.

– Vi synes det er dumt at UDI godkjenner au pair-søknader der de tydeligvis er i tvil om det er kulturutveksling som er hensikten med oppholdet. Den ordningen vi har i dag må gjennomgås for å sørge for at vi sikrer at den kun dreier seg om kulturutveksling. Hvis vi ikke klarer det på en ordentlig måte må vi vurdere å avvikle ordningen slik den er i dag.

Politikerne bestemmer

– Ordningen er i dag regulert gjennom lov, forskrift og rundskriv. Den er nøye gjennomgått flere ganger. Vi praktiserer reglene tråd med hvordan politikere og departementet har bestemt at regelverket skal være. Når vi ser at det kan være grunnlag for å justere reglene tar vi det opp med departementet, forklarer Sjøholt og presiserer:

– De søknadene som er avgjort er i henhold til gjeldende regelverk.

– Vil du si det er svakheter i regelverket?

– Vi synes at kulturutveksling kunne kommet enda tydeligere frem i regelverket enn det gjør i dag. Det er en viktig del av ordningen, og grunnen til at vi har foreslått endringer, forklarer Sjøholt.