Skulle jobbe som au pair, endte som hushjelp

Den spedbygde 30-åringen fra den peruanske hovedstaden Lima hutrer i den sure høstvinden i Oslo sentrum.

– Men jeg liker snø. I vinter forsøkte jeg å ake kjelke for første gang, forteller kvinnen som kaller seg «Adek Vedder» til NRK.

Hun har snart vært ett år i Norge hvor hun har jobbet som au pair.

Ville lære om Norge

Hjemme i Peru jobber hun som språklærer i engelsk og spansk. Hun bestemte seg for å reise ut og oppleve verden, og har tilbrakt noen år i Nederland og Belgia som au pair.

Au pair-programmet innebærer at jenter i alderen 18–30 år flytter inn hos en familie og utfører lett husarbeid og passer barna og husdyrene, inntil fem timer om dagen.

Resten av tiden disponerer de fritt og kan blant annet få dekket utgifter til norskopplæring.

– Jeg kom til Norge fordi jeg ville oppleve en ny kultur, lære et nytt språk og møte nye mennesker. Jeg liker veldig godt å arbeide med barn, og tenkte at dette ville være en god mulighet til å gjøre alt det, sier Vedder som har som mål å utdanne seg til barneskolelærer.

Satt til husarbeid

Men ting gikk ikke helt som planlagt da Vedder ankom Norge i november i fjor. Hun ble først plassert hos en alenefar med tre små sønner et sted på Østlandet, men ante fort uråd.

– I huset var det rotete og skittent. Barna hadde ikke mat, og det var en del som ikke var som de skulle være. Det virket som om han ikke var helt bevisst på det å være far, sier Vedder.

Hun ble satt til å yte langt utover det som er tillatt for en au pair. Vaske huset, stryke klær og lage mat. Opp til 12–13 timer i døgnet, forteller hun.

– Jeg måtte gjøre ting som det ikke er forventet at en au pair skal gjøre. I tillegg følte jeg på en måte et ansvar for barna fordi de ikke hadde noen der til å ta seg av dem, forteller hun.

Vedder forteller at familiefaren også drakk en del alkohol, noe som gjorde henne utrygg.

– Mannen drakk mye og fikk venner på besøk som drakk. Jeg følte meg veldig utrygg fordi jeg ikke hadde lås på døren til rommet mitt. Enhver kunne ha tatt seg inn på rommet mitt, og Gud vet hva som kunne skjedd, sier den lille kvinnen på drøyt halvannen meter.

– Må være trygt

«Adek Vedder» tok kontakt med byrået som skaffet henne oppdraget og meldte fra om situasjonen.

– De fant ut at mannen var farlig og godt kjent av politiet. Så politiet sa at jeg burde tas ut fra det stedet, for situasjonen ikke var bra for meg, hevder kvinnen.

Hun reagerer på at hun som au pair må sende inn dokumentasjon på at hun er skikket til å passe barn, mens familienes bakgrunn ikke kontrolleres.

– Det er viktig at vi legger fram bevis for at vi er til å stole på, men samtidig skal vi bo i opptil to år hos familien og da må vi ha en familie vi kan være trygg på også. Jeg forstår ikke hvorfor man ikke kan foreta en bakgrunnssjekk av familiene også, sier hun.

– Jeg tror ingen kunne tenkt seg å sende sin egen datter til en gærning i Australia eller USA uten å sjekke vedkommendes bakgrunn.

– Vil bevare ordningen

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) tok i morges til orde for å avskaffe hele au pair-ordningen , fordi de mener den fungerer som kamuflert arbeidsinnvandring og sosial dumping.

Det synes Vedder er synd og urettferdig.

– Selv om noen familier utnytter au pair-programmet, er det også familier som er veldig gode. Min nye familie er et godt eksempel på hvordan en optimal vertsfamilie skal være. De respekterer tiden min her, de er vennlige mot meg og behandler meg som et medlem av familien, forteller hun.

Etter at hun byttet vertsfamilie har hun begynt å lære seg norsk og trives med å introdusere familien for peruansk mat og lære barna om sitt hjemland i Sør-Amerika.

– Ville du anbefalt vennene dine å bli au pair i Norge?

– Ja, jeg vil anbefale dem det. For alle familier er ikke som jeg først opplevde. Jeg var uheldig, men det skal ikke handle om flaks men om regler, sier Vedder.

– De fleste saker løser seg

Atlantis-stiftelsen som driver med formidling av au pairer i Norge sier denne historien er ganske enestående, og at de fleste problemsakene løser seg ved at au pairen og familiene snakker sammen eller tar kontakt med byrået for å få løst problemene.

– Vi mener også at å foreta en bakgrunnssjekk på familien delvis er byråenes ansvar. Nå er det dessverre slik at de færreste au pairer blir formidlet gjennom byrå, så det at byråene holdes ansvarlige for dette er ikke noe som vil gagne flere enn ett par hundre, sier Thale Eggen som er programkonsulent ved Atlantis Utveksling til NRK.no.

Det er Atlantis som krever at au pairene fremlegger vandelsattest, legeattest og referanser. Familier som vil ta imot en au pair må fylle ut et skjema med forventninger til jenta, informasjon om familien en ukeplan og bilder av au pairens rom.