Krangelen med thailandske myndigheter skaper ytterligere usikkerhet rundt selskapet DTAC, som skulle være nylig avgåtte Norges-sjef Berit Svendsen springbrett til enda større oppgaver i konsernet.
Ifølge Bangkok Post vil 1 million kunder miste forbindelsen og 21 millioner kunder få noe redusert nettforbindelse, dersom myndighetene tar ned deler av nettet, slik de truer med.
– Vi ser med stor bekymring på at thailandske telemyndigheter ikke klarer å konkludere i denne saken, til tross for at dette er lovregulert og våre konkurrenter har fått andre betingelser.
LEVERT SØKSMÅL: På hjemmesiden til DTAC står det om søksmålet mot myndighetene, som nylig ble levert.
Foto: DTACDet skriver kommunikasjonsdirektør Rajiv Bawa i DTAC, på selskapets egen blogg.
Bawa skriver at de ikke har annet valg enn å gå til søksmål, for å få midlertidig beskyttelse.
– Kan svekke selskapets posisjon
DTAC sa nei til å delta i budrunden om de dyreste og beste frekvensene thailandske myndigheter skal auksjonere ut.
Prisen var altfor høy, faktisk de høyeste i verden med unntak av indiske frekvenser.
Nå har myndighetene begrunnet utestengingen av DTAC fra 850 MHz frekvensene med at DTAC ikke deltok i disse auksjonene. Og myndighetene vil ikke la selskapet beholde frekvensene i en overgangsperiode.
ASIA-KJENNERNE: Det var Jon Fredrik Baksaas (t.v.) som sørget for at Sigve Brekke fikk toppjobb i DTAC. Også Petter Børre Furberg (t.h) har jobbet i DTAC. Snart er han sjef i Telenor Norge.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix– Den snubletråden er en indikasjon på at myndighetene i Thailand har vært og er veldig opptatt av å selge frekvensressurser i landet dyrest mulig, sier analytiker i DNB, Frank Maaø.
– Selv om det ikke er en veldig stor andel av selskapets kunder som rammes, kan det skape trøbbel for DTAC i å hevde seg i det svært kompetitive markedet i Thailand.
Det sier Fredrik Steinslien, analytiker i Pareto Securities, som mener det kan påvirke forbrukernes oppfatning av DTAC.
- Les også:
At prisene er så høye, kan ramme landets mobildekning og digitale utvikling på sikt.
– Nå står de igjen med veldig mye usolgte frekvenser. Vi tror at for landets beste så må prisen ned fremover. Men den politiske risikoen ligger i hvordan hensynet til å få inn mest penger i statskassa på kort sikt veies mot landets langsiktige digitale utvikling, sier Maaø.
Takket nei
Nylig avgått sjef for Telenor Norge og Skandinavia, Berit Svendsen ble i våres bedt om å overta lederjobben i DTAC, men takket nei. Hennes motvilje mot å ta denne jobben ble av Telenor-sjef Sigve Brekke pekt på som en viktig årsak til at Svendsen måtte gå.
SA NEI TIL THAILAND: Avgåtte sjef i Telenor Norge, Berit Svendsen, ble bedt om å ta sjefsjobb i DTAC. Hun kan ha spart seg mye hodebry ved takke nei.
Foto: Audun Braastad / NTB scanpixAllerede 14. august fortalte NRK om at Brekke ønsket å flytte på Svendsen, og denne uken ble det kjent at hun forlater selskapet.
Det har lenge vært kjent at Telenor i Thailand sliter med fallende markedsandel, høye investeringer og myndigheter som krever noen av verdens høyeste priser for frekvenser. Nettopp innsatsen i DTAC var likevel vesentlig for at Sigve Brekke ble valgt som konsernsjef i Telenor i 2015.
Mulig lisensinvestering på ni milliarder
– Det viktige nå er å komme seg gjennom denne høsten og overgangen til nytt frekvensregime, sier Maaø i DNB.
Hvis DTAC lover å delta i en kommende auksjon på en 900 MHz-frekvensen, kan det hende de vinner frem overfor myndighetene.
Hva som skjer med verdien av DTAC hvis selskapet ikke vinner frem, vil ikke analytikerne spå, men å delta i kommende auksjoner kan uansett bli veldig kostbart.
– Det vil kunne gi en lisensinvestering på ni milliarder kroner, sier analytiker Fredrik Steinslien.
