– Dette er ikke å forandre litt. Dette er en revolusjon innenfor det å avgi stemmer, sier oljefondssjef Nicolai Tangen.
Generalforsamlingen er det årlige møte hvor eierne i et selskap stemmer over blant annet hvordan topplederen avlønnes og retningsvalg for selskapet. I dag avslører de hva de har stemt først dagen etter generalforsamlingen. Oljefondet er eier i over 9000 selskaper.
– Fra 1. januar kommer vi til å annonsere fem dager før hva vi kommer til å stemme på disse møtene. Og det er helt revolusjonerende når det gjelder kapitalforvaltning på verdensbasis.
– Hva blir effekten av at dere gjør det?
– Det vet vi jo ikke helt hva effekten blir. Men det kommer til å gjøre at selskapene kommer til å legge enda mer vekt på det vi mener. Også blir det interessant om andre aksjonærer ser på det vi gjør og om det kopierer det vi gjør eller ikke.
Penger viktigst
Oljefondet har ordre fra Stortinget om primært å tjene så mye penger som mulig med så lav risiko som mulig.
De har også blitt kritisert for å ikke selge seg ut av selskaper med høye klimautslipp.
– Hvilke holdninger kommer dere til å gi uttrykk for gjennom den stemmegivningen?
– Vi kommer til å gi uttrykk for de holdningene vi allerede har gitt uttrykk for. Hvor uavhengige er styreformannen fra lederen, det har å gjøre med avlønningsprinsipper, det har å gjøre med skatt og åpenhet, det har å gjøre med barnearbeid for eksempel. Og det har å gjøre med forskjellige klimaspørsmål.
– Tror du dermed du blir en sterkere oppdrager av verdens selskaper?
– Vår jobb er jo ikke å oppdra verden, vår jobb er å være en transparent og forutsigbar investor.
Advarte mot ekskludering
I oktober foreslo etikkutvalgets utredning for oljefondet et nytt kriterium for å ekskludere selskaper fra oljefondet som selger våpen til parter i væpnede konflikter, som igjen benytter våpnene til å begå alvorlige og systematiske humanitære brudd.
Utvalget drøfter hvordan Etikkrådet skal kunne identifisere hvilke krigførende stater kriteriet skal gjelde for.
Norges Bank skrev da i sitt høringssvar til Finansdepartementet at dersom det foreslåtte kriteriet tas inn i retningslinjene, kan det bli liggende nær opp mot en utenrikspolitisk vurdering.
– Det tilsier særlig aktsomhet i vurderingene. Som utvalget skriver, bør det stilles krav til bredde og autoritet i kildetilfanget, skrev Norges Bank i oktober.
