– Ettersom Norge har en fungerende terrorlovgivning, bør de norske kvinnene hentes hjem og straffeforfølges. Barnevernet bør ta hånd om barna, sier Magnus Ranstorp til NRK.
Ranstorp er ansatt ved den svenske Försvarshögskolen, som forsker på sikkerhet, krisehåndtering og forsvar. Ranstorp er forskningsleder ved høgskolen og følger den norske debatten om IS-kvinnene og barna tett.
Og mens han mener at svenskene som har knyttet seg til terrorgruppa IS ikke bør få bistand til å komme tilbake til Sverige, mener han situasjonen er en annen i Norge.
– De norske bør hentes ut og tiltales. Det er snakk om få individer. De er statsborgere og har rettigheter. Men jeg synes ikke de svenske kvinnene og barna skal komme tilbake. Vi har ikke et godt system for å ta hånd om dem og sørge for at de ikke blir farlige, sier Ranstorp.
Den internasjonalt anerkjente terrorforskeren er dermed uenig med statsminister Erna Solberg, som har sagt at norske myndigheter ikke vil bistå IS-kvinnene.
Terrorgruppa IS har siden 2013 stått bak brutale henrettelser, terrorangrep og massakrer i flere land.
Ingen dømt for IS-deltagelse
I Norge kan IS-kvinner straffes for deltagelse i IS. Loven gjør at det ikke er nødvendig å bevise at IS-medlemmer har gjort noe straffbart i terrorgruppa. Det er nok å bevise at de har vært medlemmer.
I nabolandet vårt er situasjonen en helt annet.
Ingen av de 150 svenske fremmedkrigerne som har returnert, er straffeforfulgt eller dømt for IS-deltagelse, ifølge Ranstorp.
Årsaken er enkel: Sverige har ingen lover som forbyr deltagelse i en terrororganisasjon. Norge fikk en slik lov i 2014.
– Norge er definitivt idealet for Sverige. Dere har en sterk lovgivning, høy straff og erfarne aktorer som får folk dømt, sier terrorforsker Ranstorp.
Alle dømt
I Norge er det førstestatsadvokat Jan Glent som har ansvaret for å ta ut tiltale mot fremmedkrigere i Norge. Han er enig med Ranstorp i at det svenske lovverket ikke er optimalt.
– Sverige har ikke et fullstendig utviklet terrorlovverk, sier Glent til NRK.
– Det er vanskelig å bevise hva fremmedkrigere har gjort i Syria, men vi kan ofte bevise at de har sluttet seg til organisasjonen, sier førstestatsadvokat Jan Glent.
Foto: Siri Vålberg Saugstad / NRKAlle de åtte fremmedkrigerne som har blitt tiltalt i norsk rett for deltagelse i en terrororganisasjon i Syria, er dømt for selve deltagelsen. Noen er også dømt for terrorforbund.
– I alle disse sakene har grunnstammen i vår etterforskning og iretteføring vært deltagerbestemmelsen fra 2014, sier Glent.
– Må betraktes som farlige
I den kurdiskkontrollerte leiren Al Hawl nordøst i Syria er det så langt gjort rede for en norskrussisk og to norske IS-kvinner med barn. I tillegg har Aftenposten meldt at fem foreldreløse barn, som hadde en etnisk norsk mor, er i leiren.
Terrorforsker Magnus Ranstorp mener det har skjedd en dreining i hvordan samfunnet ser på IS-kvinner.
– Tidligere hadde man en holdning om at kvinnene ikke var så farlige. Nå vet vi at de er minst like aktive som menn. Noen er veldig radikale og har vist ondskap ved å være moralpoliti mot andre kvinner. De bør betraktes som farlige, selv om de kanskje ikke blir det, sier Ranstorp til NRK.
