Slik formet Paris Jonas Gahr Støre

Støre reiste til Paris som 21-åring for å studere fransk og ta et friår.

– Jeg hadde først tenkt å ha ett års opphold i Paris, men det utviklet seg til fire år da jeg ble bedre i fransk og opplevde å mestre fagene på et annet språk, sier Jonas Gahr Støre til NRK.

NRK setter i en reportasjeserie fokus på ulike studiemuligheter unge har i forkant av søknadsfristen til Samordna opptak 15 april.

Bakgrunn: Rekordstor økning til høyskoler og universitet

Les også: Skulle bli danser, ble kjernefysiker

Flytende i fransk

Arbeiderpartitoppen og den tidligere utenriksministeren Støre ble den gang på 1980-tallet god i fransk. Han ble nysgjerrig på om kunnskapene holdt til å studere på universitetet i storbyen.

Det gjorde det.

Den unge Støre kom inn på det prestisjefylte studiet i Science Po, og han bestemte seg for å bli statsviter. Han tok fordypning i historie og sosialøkonomi.

Saken fortsetter under bildet

Science po er et elitestudie hvor mange ledende franske politikere har gått.

Utdannelsen har vært et springbrett til jobber i utlandet og hjemme før Støre ble politiker.

Som utenriksminister i Stoltenberg-regjeringen fikk han muligheten til å bruke alt han hadde lært på universitetet og mye mer til.

Nå er Støre den heteste kandidaten til å bli Arbeiderpartiets nye leder.

En europeiske allmennutdannelse

Støre er oppvokst i Oslo og ingen av foreldrene var statsvitere. Familien var velstående. Faren var skipsmegler og moren var bibliotekar.

Men unge Støre ville ikke studere økonomi og bli forretningsmann.

– Det var min interesse for politikk, historie og Europa som gjorde at jeg ville studere statsvitenskap, forteller han til NRK.

Tøffe opptaksprøver

Støre valgte å studere i utlandet. Den gang han ble student var det ikke høye krav til å begynne på statsvitenskap på Universitetet i Oslo. Først da studentene ville ta embetseksamen, det vil si starte på hovedfaget, ble det stilt strenge krav til karakterer. På Science Po var det krav om fullført videregående og studentene måtte gjennom tøffe opptaksprøver med tester i historie, samfunnsgeografi og fransk.

– Hvilke råd har du til unge som vurderer dette statsvitenskap?

– Kjenn grundig etter hva som virker interessant og motiverende for deg. Du må være rede og motivert til store arbeidsmengder, i et studiemiljø som jevnlig tester kunnskaper og der det blir liten tid til aktiviteter utenfor studiene.

– Velg fordypning etter hvert når du ser hva som interesserer deg, råder Støre.

– Hvilke egenskaper kreves det for å bli en god statsviter?

– For meg er det å være statsviter egentlig ikke så presist. Studiene ved Sciences Po er en europeisk allmennutdannelse som utover fagene særlig er meningsfull fordi du lærer å jobbe, skrive og presentere – lærer å lære, som er nyttig for all videre virksomhet!

– Hvilke muligheter gir utdannelsen?

– Jevnt fordelt jobber vel halvparten i privat og halvparten i offentlig sektor. Statsvitere brukes gjerne på områder som krever bred kunnskap om nasjonalt og internasjonalt samfunn, bearbeiding og syntetisering av kunnskap, journalistikk, internasjonalt rettet næringsliv, staber i ledelse, sier Støre.

Jobbet gratis i Sør-Afrika

Jonas Gahr Støre startet sin yrkeskarriere i utlandet i 1985 da han ble delegat ved feltarbeid for konfliktløsning i Sør-Afrika. Han var idealist og fikk ingen lønn for dette, men fikk dekket faste utgifter. Den første jobben i Norge fikk han i 1988 da han ble prosjektkoordinator på Handelshøyskolen BI.

I 1989 ble Støre rådgiver ved Statsministerens kontor, han jobbet med Gro Harlem Brundtland i Verdens Helseorganisasjon og var generalsekretær i Norges Røde Kors.

Som stortingsrepresentant tjener han 800.000 kroner i året. Hadde han valgt å gå til næringslivet, kunne lønnen vært mye høyere. I den første jobben på Handelshøyskolen BI for 26 år siden tjente han 400.000 kroner.

– Ville du valgt samme utdannelse igjen?

– Jeg angrer ikke. Ville kanskje valgt noe i kombinasjon med et fag enten hjemme eller i et annet land. Min utdanning er ikke yrkes eller fagspesifikk som ingeniørutdanning, medisin eller jus, men veldig avhengig av hva du selv velger av fordypning i jobb.

Utfordringen er å prioritere

– Hva er det beste og verste med jobben?

– Det beste: At jeg har ansvaret med å representere velgere som har gitt meg tillit, sier han.

– Det verste: Ingenting. Å være folkevalgt er aldri verst. Men utfordringen min er å avgrense og velge prioritering av saker jeg går inn i, fortsetter han.

–Hva ville du sagt til dine barn hvis de ville ønske å velge samme utdannelse?

– Tenk deg om – ikke velg dette fordi jeg har gjort det. Bli den du er!

Drømmen er en jobb i UD

Det skiller 30 år mellom Støre og bachelorstudenten Karen-Anna Eggen.

Drømmen hennes er å få seg jobb i Utenriksdepartementet.

– Aller helst vil jeg jobbe med Nord-spørsmål og få brukt russisk, sier hun.

Hun er oppvokst på Smøla hvor faren er rådmann. Diskusjoner om politikk og samfunnsutvikling har vært en del av oppveksten.

– Jeg har alltid vært interessert i historie og samfunnsfag, så da jeg leste litt om studiet forsto jeg raskt at dette var noe jeg kunne like. Mange kan rynke litt på nesen når de hører at det er et studie i politikk, men politikk er noe som
angår oss alle og noe vi blir berør av hver dag, enten vi vil det
eller ikke. Jeg synes det er et flott studie, sier Eggen.

Eggen valgte også å studere i utlandet. Det ble et års studier i Hviterussland. Etterpå begynte hun på bachelorstudiet på Samfunnsvitenskaplig fakultet i Oslo.

Populært studium

Statsvitenskap er blitt et populært studium. For å komme inn på statsvitenskap kreves gode karakterer.

– Hva er drømmejobben?

– Jeg hadde nok trivdes like godt i en jobb i UD som forsker eller professor. Det
hadde vært fint om jobben tillot reising og jeg vil gjerne jobbe
et sted med et internasjonalt arbeidsmiljø. Jeg har studert
russisk språk, litteratur og historie, så en jobb innenfor det
område hadde jeg ikke sagt nei til.

– Er det noe ved studiet du ville vært foruten?

– Exfac (examen facultetum) kunne jeg nesten ha klart meg uten. Det ble
mye oppramsing av ting vi har lært tidligere i studiet.

–Hvilke egenskaper kreves det for å lykkes som student?

– Studiet i statsvitenskap krever at man arbeider selvstendig og at man evner å få til gode kollokviegrupper. Som student er det viktig å disponere tiden og skaffe
forståelse for faget. Det hjelper å være nysgjerrig.

– Har du et forbilde innen faget ditt?

– Nei, jeg har ikke det. Machiavelli kanskje? Han var en morsom fyr.

– Bachelor ikke nok

Når Eggen er ferdig med bachelorgraden til sommeren, ønsker hun å ta en master i statsvitenskap. Hun har også lyst til å studere mer i utlandet.

– Tror du at det er lett å få seg jobb etterpå?

– Ikke med en bachelorgrad. Har du en master i statsvitenskap og samtidig spesialiserer deg innenfor et område og hiver annen jobberfaring og språk på toppen er sannsynligheten stor for at du for deg en bra jobb etter endt studier. Men, man må stå på og selge seg selv. Jeg tror også det kommer an på hvor bra og stort kontaktnettverk man har, sier Eggen.