Skulle bli ballettdanser, ble kjernefysiker

Sunniva Rose slenger de lange beina på skrivebordet. Før trodde hun at de skulle bringe henne til ballettscener. Men nå sliter hun dem ut på linoleumet på forelesningssaler og på atomlaboratorier på Universitetet i Oslo.

30-åringen er er kjernefysiker, forsker og spesialrådgiver på Fysisk Institutt på Bilndern. I tillegg er hun en kjent blogger og foredragsholder. Hun er dessuten alenemamma til en jente på fire år.

Hun brenner for realfag.

– Det er et stort behov for at flere studenter tar realfag. Studiet er hardt, men gøy. Og etterpå er du garantert jobb, sier hun.

Gjennom en serie reportasjer vil NRK sette søkelyset på ulike studieretninger i forkant av søknadsfristen til høyere utdanninger 15 april. Rekordmange vil studere i år. Vi begynner med realfag.

BAKGRUNN: Rekordmange vil studere i år

– Stor interesse

Når vi treffer Sunniva Rose har hun akkurat holdt foredrag for flere hundre realfagsinteresserte ungdommer.

Hun opplever at interessen er stor for matte, fysikk og kjemi, men at mange likevel er skremt av det teoretiske ved realfagene.

Hun ønsker ikke å fremstå som en nerd overfor de unge og kler seg bevisst feminint.

Kjernefysiker på stiletthæler

På føttene har hun stilettsko med paljetter. På pulten ligger kompliserte ligninger og en rosa leppestift.

– Selv om jeg er kjernefysiker trenger jeg ikke se ut som en nerd, sier Sunniva Rose og ler.

– Det synes jeg er viktig å formidle unge som lurer på om de skal velge dette yrket.

Sunniva Rose snakker med glød om de ulike grunnstoffenes påvirkning på hverandre.

–Tenk hvordan oksygen blir påvirket av hydrogen som igjen … Ja, alt dette er så spennende, sier hun.

Hennes doktorgrad handler om bruk av thorium som brensel i kjernekraftverk.

Drømte om ballettkarriere

Men det var ikke tall, formler og kjemiske reaksjoner hun drømte om som tenåring.

– Hva fikk deg da til å velge fysikk som studie?

– Den veien var lang. På videregående gikk jeg ballettlinjen, men da jeg var 17 år forsto at jeg aldri ville bli den beste ballettdanseren, forklarer hun.

– Så jeg tok en helomvending og gikk andre klasse på videregående skole om igjen, og valgte matte og fysikk som spesialisering. Alle mente jeg burde bli lege fordi jeg hadde så gode karakterer. Men det synes jeg er feil fokus, sier hun.

– Jeg valgte fysikk fordi jeg er interessert i hvordan alt henger sammen med alt, og jeg har alltid hatt en fascinasjon for ulykker. Tenk hvilken kraft det ligger i en atombombe, og de voldsomme konsekvenser den har på naturen og menneskene. Det er mye mystikk i fysikken, det fascinerer meg, forteller hun engasjert.

Faren er taxisjåfør

Det lå ikke i kortene at hun skulle bli atomfysiker. Faren hennes er taxisjåfør og moren lærer, men bestefaren var sivilingeniør.

– Likevel har foreldrene mine og oppveksten min påvirket meg. Vi var mye på turer og jeg ble tidlig opptatt av naturen og hvordan ting henger sammen. Det handler jo om fysikk.

– Hvilke egenskaper er nødvendige for å bli en god fysiker?

– Man må være nysgjerrig, systematisk og opptatt av logikk. Hvis du er typen som ser på naturen og undrer deg over hvordan alt henger sammen med alt, så kan du trolig bli en god fysiker. Dessuten tror jeg det er viktig å ikke slutte å leke og forundre seg over livet og verden. Jeg leker hver dag!

Rosa kjerneblogger

Gjennom bloggen leker hun både med ord og tanker og byr på seg selv.

Hun ønsker å avmystifisere realfaget og vise unge av begge kjønn at man ikke trenger å tenke og se ut som en professortype selv om man er doktorgradsstipendiat i astrofysikk.

Som hun selv sier: Jeg ønsker å gjøre fysikk og realfag mer rosa!

– Hvilke råd ville du gi unge som i dag lurer på om de skal studere fysikk?

– Det er en fordel å ikke slite med matematikk. Hvis du har interesse for realfag er det lurt å fordype seg i matte, kjemi og fysikk på videregående. Jo bedre du er i matte, dess lettere vil du få det. Og du kan bli god realist selv om ikke flink i matte, sier hun.

– Er du motivert, så kjør på. Ikke nøl. Men vær forberedt på at overgangen fra videregående er knallhard. Tempo på universitet er mye høyere enn på videregående. Jeg følte meg kjempedum i starten og fikk dårlige karakterer, men jeg tenker at jeg lærte mye av det. Jeg gikk mange runder med meg og var nær ved å gi opp. Jeg fikk det jeg kaller studentsyken, men så tok jeg grep og lyktes.

Hun gjør en pause før hun fortsetter:

– Dessuten er det viktig at du som fersk student prioriterer å bli kjent med andre, engasjere deg i studentforeninger og få et sosialt nettverk. Uten venner her på Blindern føler man seg fort liten og dum.

Åpent studium

Da hun begynte på studiet var det helt åpent. Det var ikke engang krav til matte og fysikk-kompetanse fra videregående. I dag må de unge ha rundt 4,6 i snitt og realfagsfag fra videregående. Rose mener en sterk indre kraft og motivasjon for realfag er det viktigste.

I dag har hun kontor i tredje etasje i en av høyblokkene på Blindern. Da hun ble stipendiat for drøye tre år siden tjente hun rundt 350.000 kroner i året. I dag tjener en fersk stipendiat over 400.000 kroner.

Nå er Rose både rådgiver og stipendiat og tjener mer. Hun har dessuten ekstrainntekter som foredragsholder.

– Men jeg kunne tjent mye mer i næringslivet, og jeg har fått gode tilbud blant annet fra konsulentbransjen, sier hun.

– Hva er det verste og beste med jobben din?

– Det verste og beste er friheten! Det er fint å kunne styre hverdagen når du har små barn. Jobben er grenseløs, du er alltid på jobb. Samtidig er det disiplinerende og man lærer seg å forvalte friheten. Og det beste er også å jobbe i et miljø hvor alle higer etter å lære mer, sier hun.

– Uante muligheter

Hun sier mulighetene studiene gir, avhenger av hvilken retning man velger.

– Satser du på biofysikk kan du for eksempel jobbe med stråling på Radiumhospitalet, satser du på fysikk eller matte kan du få deg jobb i oljeindustrien eller konsulentbransjen, hvis du ikke satser på en forskerkarriere. Gjennom dette studiet lærer du deg å jobbe med komplekse problemstillinger, det er uante muligheter, det er bare fantasien som setter grenser, sier hun til NRK

– Finnes det en episode eller en jobb som har formet deg og som har betydd mye for deg?

– Balletten har nok formet meg mest. Der lærte jeg både disiplin, arbeidsmoral og det å stå på en scene og prestere og kommunisere med publikum. Dansingen ga meg tro på meg selv, samtidig som jeg lærte å gi litt blaffen. Da jeg hadde lav selvtillit og strøk på starten av studiet, hentet jeg frem metoder for å komme videre fra balletten. Jeg sto i det vanskelige og kom meg videre.

– Ville du valgt dette studiet igjen?

– Ja, utvilsomt.

Som alenemamma har Rose travle dager og hun jobber ofte om kveldene når datteren er i seng.

– Hva sier du hvis datteren din vil bli kjernefysiker?

– Jeg ville blitt stolt.