NRK vet at Stortinget ved 14-tiden fredag fikk oversendt en rekke nye forskrifter fra regjeringen med utgangspunkt i den nye koronaloven, som er ment å la regjeringen sette gjeldende lover til side uten å gå gjennom ordinære prosesser.
Alle slike kriseforskrifter kan innen 24 timer fra de foreslås blokkeres av et mindretall bestående av en tredjedel av de 169 folkevalgte på Stortinget, og den muligheten har Ap, Sp og SV nå valgt å å benytte seg av.
Det opplyser partiene i en felles pressemelding lørdag ettermiddag.
På flere områder godtar de forskriftsendingene, men for flere endringer på utdanningsfeltet velger de å si stopp.
Grunnen er at endringene ikke er godt nok begrunnet og vil skape unødig usikkerhet i sektoren, hevdes det i pressemeldingen fra Ap, Sp og SV.
Støre: – Ber om for vide fullmakter
– Vi gir grønt lys for noen av forskriftsendringene, men setter foten ned når det gjelder endringene innen utdanning. Her ber regjeringen om for vide fullmakter som skaper unødvendig usikkerhet for skoler og universiteter, sier Jonas Gahr Støre.
– Det er også grunn til å minne regjeringen om hva et enstemmig Storting vedtok denne uka, at den må begrunne hvorfor det ikke er anledning til å gjøre vedtaket gjennom ordinær behandling i Stortinget, sier Ap-lederen.
Krangler om «så langt det er mulig»
Forskriftsendringene Ap, Sp og SV sier nei til, går på at regjeringen foreslår at elever og studenters rettigheter skal ivaretas «så langt det er mulig» under epidemien.
Det åpnes derfor opp for at rettighetene ikke vil bli ivaretatt, dersom dette ikke anses som mulig. Det går opposisjonen i mot.
Regjeringen vil blant annet innføre en forskrift om at «Så langt det er mulig, skal opplæringen gjennomføres slik at elevene kan få halvårsvurdering, standpunktkarakterer og grunnlag for vitnemål».
Her er det begrepet «så langt det er mulig» de rødgrønne reagerer på. De mener det ikke er grunnlag for å åpne for at elever og studenter kanskje ikke skal få karakterer og vitnemål.
– Ville påvirket elevers rettigheter
– Koronaloven krever at de forskriftene som gis, er presise og godt begrunnede. Dette er ikke tilfellet for forslagene på utdanningsområdet. Det foreslås altfor vide hjemler. Derfor sier Senterpartiet «nei» til viktige deler av disse forskriftene. Regjeringen må enten be om en ordinær behandling i Stortinget, eller sørge for at forskriftene på dette området rammes inn på en annen måte, sier Senterpartiets Marit Arnstad.
SV-leder Audun Lysbakken kaller dette et tydelig signal til regjeringen om at Stortinget ikke vil tillate at den går for langt.
– Stortinget tar kontroll og sier nei. Forslagene vi stopper går altfor langt, og ville gitt regjeringen mulighet til å gjøre endringer i studenters og elevers rettigheter. Vi vil passe strengt på at regjeringen følger endringene Stortinget gjorde i koronaloven, slik at den bare brukes til endringer som er akutt nødvendige og er tydelig avgrenset, sier han.
Ble enstemmig vedtatt sist helg
Forrige lørdag vedtok et samlet storting den såkalte Koronaloven som gir regjeringen videre fullmakter enn den vanligvis har.
Loven gir regjeringen større handlingsrom for å håndtere det pågående utbruddet av koronavirus i Norge.
Loven åpner for å la regjeringen endre gjeldende lover og forskrifter, uten å måtte gå via Stortinget og vanlige prosedyrer. Den gir også regjeringen anledning til å sette EØS-avtalen og internasjonale konvensjoner til side.
Ifølge statsminister Erna Solberg er formålet med koronaloven å «sørge for at normale funksjoner i samfunnet kan holdes oppe så lenge krisen pågår».
Regjeringen ba i sitt opprinnelige lovforslag om en langt mer vidtgående og generell koronalov enn Stortinget til slutt valgte å stille seg bak.
Dette var noen av føringene fra Stortinget:
- Loven skal kun gjelde i tilfeller Stortinget ikke kan gjøre en tilstrekkelig jobb eller dersom endringene regjeringen mener trengs haster slik at det ikke er mulig med vanlig saksbehandling.
- Innskjerpet varighet: Loven ble avgrenset til å vare i én måned, og ikke i seks måneder slik regjeringen ønsket.
- Alle forskriftsendringer regjeringen ønsker å gjøre med hjemmel i koronaloven skal kunngjøres umiddelbart i Stortinget og gjelder ikke dersom en tredel av Stortinget ikke gir sin støtte.
– Regler må kunne endres hurtig, slik at vi for eksempel har nok bemanning i helsetjenesten og NAV, at folk får utbetalt dagpenger etter de nye reglene, og at bygninger på kort varsel kan brukes som midlertidig sykehus, bosted eller lager selv om de er regulert for noe annet, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre, da han stemte for å innføre loven.
