– Denne loven er nødvendig i denne ekstraordinære situasjonen, men regjeringens forslag samlet ikke flertall, sier Jonas Gahr Støre, som er saksordfører for behandlingen av regjeringens kriselov.
Flertallet i Stortinget var enig om at forslaget fra regjeringen var for vidtgående og hadde for lang varighet. Derfor har de vedtatt en revidert versjon av lovforslaget.
Det nye lovforslaget har innskjerpinger på følgende områder:
- Loven skal kun gjelde i tilfeller Stortinget ikke kan gjøre en tilstrekkelig jobb eller dersom endringene som trengs, haster så mye at det ikke er mulig med vanlig saksbehandling.
- Innskjerpet varighet: Loven er nå begrenset til å vare i én måned, og ikke i seks måneder slik regjeringen ønsket.
- Forskrifter skal kunngjøres umiddelbart i Stortinget og gjelder ikke dersom en tredel av Stortinget ikke gir sin støtte.
- Domstolskontrollen er utvidet.
Her kan du lese det nye lovforslaget som et samlet Storting har vedtatt.
Statsministeren: – Ikke et forsøk på statskupp
Statsminister Erna Solberg sier at hun er glad for vedtaket Stortinget har fattet.
– Vi tror det Stortinget har vedtatt er helt praktikabelt for oss. Dette var ikke et forsøk på statskupp, men et forsøk på å få hverdagen til å fungere, sier Solberg.
Hun tror det vil bli behov å ha utvidede fullmakter i mer enn én måned.
– Det kan være at vi må ta det en måned til i neste runde, sier Solberg.
Justisminister Monica Mæland (H) mener regjeringen har hatt et godt samarbeid med Stortinget.
– Vi har kommet til en løsning som vi mener fungerer. Vi skal ikke ha mer fullmakter enn nødvendig eller lengre enn nødvendig, sier Mæland.
– Stortinget har tatt kontroll
Regjeringen ba i lovforslaget om en generell fullmakt, men Stortinget har begrenset koronaloven til å omfatte de lovene regjeringen mener det haster mest å endre.
– Regler må kunne endres hurtig, slik at vi for eksempel har nok bemanning i helsetjenesten og NAV, at folk får utbetalt dagpenger etter de nye reglene, og at bygninger på kort varsel kan brukes som midlertidig sykehus, bosted eller lager selv om de er regulert for noe annet, sier Støre i lørdagens pressekonferanse.
SV-leder Audun Lybakken sier at det som nå vedtas er en radikalt forandret lov.
Foto: Terje PedersenSV-leder Audun Lysbakken slår fast at «Stortinget har tatt kontroll».
– Loven sikrer Stortinget løpende kontroll, styrker åpenhet og mindretallsrettigheter og slår fast at lovsaker fortsatt skal behandles i Stortinget så sant det er mulig, sier Lysbakken.
Rødts partileder Bjørnar Moxnes er fornøyd med forslaget som er vedtatt.
– Lovforslaget som skal behandles i dag sikrer rettssikkerhet og at maktfordelingsprinsippet ikke brytes. Det trengs handlekraft i den alvorlige situasjonen landet er inne i, men det må vi sikre i fellesskap, gjennom demokratiet, sier Moxnes.
Spesiell fullmaktslov
Koronakomiteen har jobbet de siste dagene med loven som regjeringen vil ha for å takle koronakrisen.
– Det at politikerne jobber helt inn i stortingsmøtet understreker hvor ekstraordinær saken er, sier politisk kommentator Magnus Takvam.
Han mener det er avgjørende for legitimiteten til en så spesiell fullmaktslov at det er tverrpolitisk oppslutning.
– Man har nok jobbet intenst i komiteen for å få alle partier med. Veldig sjelden at man får tverrpolitisk enighet på denne måten. Ikke hver dag at Rødt og Frp er enige om en sak, sier Takvam.
Han forteller at det ikke noen gang tidligere har blitt gitt en slik generell fullmaktslov som tar Stortingets lovgivende makt og gir den til regjeringen.
Gir regjeringen større handlingsrom
Lovforslaget gir regjeringen større handlingsrom for å håndtere utbruddet av koronavirus i Norge.
Det åpner for at regjeringen kan sette gjeldende lover til side, uten å gå gjennom Stortinget. Den gir også regjeringen muligheten til å sette EØS-avtalen og internasjonale konvensjoner til side.
Ifølge statsminister Erna Solberg skal den nye loven «sørge for at normale funksjoner i samfunnet kan holdes oppe så lenge krisen pågår».
- Les:
Ville stramme inn fullmaktene
Partiet Rødt og partileder Bjørnar Moxnes mente det første forslaget med utvidede fullmakter var uforsvarlig.
Foto: Ryan Kelly / Ryan KellyTorsdag gjorde Rødts partileder Bjørnar Moxnes det klart at partiet var i mot det opprinnelige lovforslaget.
– Denne loven har autoritære trekk. Erna Solberg kan bli Norges mest eneveldige statsleder i fredstid siden 1814, hvis Stortinget vedtar kriseloven hennes, sa Moxnes til VG.
Frp-leder Siv Jensen og andre i opposisjonen gjorde det også klart at de ikke vil støtte regjeringens kriselov slik den ble presentert av regjeringen.
– Det er naturlig sunn skepsis i Fremskrittspartiet mot en slik fullmaktslov. Vi kan derfor ikke vedta loven slik den foreligger fra regjeringen. Det må gjøres betydelige oppstramminger og klargjøringer slik at fullmakten ikke blir for omfattende, sier Frp-leder Siv Jensen.
Også Sp og SV ville ha en innstramming av fullmaktene.
Koronaviruset
Koronaviruset er et smittsomt lungevirus. Myndighetene har innført strenge tiltak for å stoppe spredningen.
Viruset smitter gjennom hoste og nysing, og sprer seg raskt. Man forventer en stor økning av antall smittede de nærmeste dagene og ukene.
Status i Norge
Dette kan du gjøre (og ikke)
Innlagte i Norge dag for dag
De økonomiske konsekvensene
Etter utbruddet av koronaviruset i Norge begynte Nav å publisere statistikk som gir løpende informasjon om konsekvensene av viruset.
Vi samler nøkkeltallene her for å vise hvordan koronaviruset rammer norske arbeidsplasser, og vil fortløpende komme med flere grafer som viser utviklingen for norsk økonomi og arbeidsliv.
Status i verden
Forbud og restriksjoner i Europa
Viktig informasjon
16.mars kom det nye råd for deg som er forkjølet Alle med symptomer på akutt luftveisinfeksjon skal holde seg hjemme, skriver Folkehelseinstituttet i nye, oppdaterte råd. Også de med lette symptomer som forkjølelse eller vondt i halsen bør holde seg hjemme i ett døgn etter at de blir symptomfri.
15.mars innførte regjeringen en ny forskrift som kan forby folk å være på hytta i en annen kommune enn der de bor. Det betyr at folk kan tvinges hjem med loven i hånd dersom det blir nødvendig.
I tillegg er det en lang rekke lokale bestemmelser og reiserestriksjoner.
For å stoppe spredning av Covid-19 og bidra til å opprettholde nødvendige helse- og omsorgstjenester har Helsedirektoratet besluttet en rekke tiltak som gjelder fra torsdag 12. mars kl. 1800.
Følgende institusjoner stenges:
- Barnehager
- Barneskoler
- Ungdomsskoler
- Videregående skoler
- Universiteter og høyskoler
- Andre utdanningsinstitusjoner.
I tillegg blir en rekke arrangementer og virksomheter stengt:
- Kulturarrangementer
- Idrettsarrangementer og organisert idrettsaktivitet både innendørs og utendørs
- Alle virksomheter i serveringsbransjen med unntak av serveringssteder der det foregår servering av mat, det vil si kantiner og spisesteder som kan legge til rette for at besøkende kan holde minst 1 meters avstand. Servering av mat skal ikke skje som buffet. Serveringsbransjen omfatter restaurant, bar, pub og uteliv.
- Treningssentre
- Virksomheter som tilbyr frisørtjenester, hudpleie, massasje og kroppspleie, tatovering, hulltaking(piercing) og liknende
- Svømmehaller, badeland og liknende
Helsepersonell som jobber med pasientbehandling forbys å reise til utlandet. Forbudet gjelder både tjenestereiser og privatreiser. Vedtaket gjelder fra 12.mars og foreløpig ut april 2020.
- Kollektivtransporttilbudet opprettholdes. Grunnen til dette er at folk med kritiske samfunnsfunksjoner skal komme seg til og fra jobb og kunne holde avstand til hverandre.
- Helsedirektoratet anmoder om å ikke besøke personer i institusjoner med sårbare grupper (eldre, psykiatri, fengsel etc).
Det anmodes til følgende om reiser:
- Det tilstrebes at innenlands transport skal gå mest mulig som normalt.
- Det oppfordres sterkt fra Helsedirektoratet til å unngå fritidsreiser
- Ikke gå på jobb eller skole, unngå reiser som ikke er strengt nødvendig (både innenlands og utenlands), unngå offentlig transport hvis du kan, unngå andre steder hvor du lett kommer nær andre, unngå nærkontakt med andre.
- Alle som kommer fra reiser utenom Sverige og Finland, skal i karantene, uavhengig om de har symptomer eller ikke. Tilbakevirkende kraft regnet fra 27. februar.
- Med virkning fra tirsdag vil også reiser til og fra Finland og Sverige bli rammet av karanteneregler.
Beredskapsutvalget anser at følgende 15 funksjoner er kritiske for samfunnet:
- Styring og kriseledelse
- Forsvar
- Lov og orden
- Helse og omsorg
- Redningstjeneste
- IKT-sikkerhet i sivil sektor
- Natur og miljø
- Forsyningssikkerhet
- Vann og avløp
- Finansielle tjenester
- Kraftforsyning
- Elektroniske kommunikasjonstjenester
- Transport
- Satellittbaserte tjenester
- Apotekene
Dette er symptomene
Har du spørsmål til helsemyndighetene?
Informasjonslinje om koronaviruset nås på telefonnummer: 815 55 015.
Folk som tror de kan være smittet, bes ringe fastlege eller legevakt på 116 117.
Det er viktig at folk som tror de kan være smittet, ikke møter opp hos legen, eller på legevakten, men blir hjemme og tar kontakt på telefon.
Oppdatert informasjon fra Folkehelseinstituttet finner du på denne lenken.
Dette bør du vite
Det første tilfellet av viruset i Norge ble bekreftet 26. februar.
Norske myndigheter har skaffet verktøy for å stille diagnose raskt, og har sendt ut retningslinjer til helseaktører over hele landet. Alle norske flyplasser og kommuneoverleger har også fått brev med instrukser.
Alle landets blodbanker har innført to ukers karantene for blodgivere som har reist til områder med pågående spredning av koronavirus.
For blodbanken i Oslo er det strengere, hvor alle som har vært i kontakt med noen som har vært i områder med pågående spredning av koronavirus, også får karantene.
Fra 14. mars 2020 fraråder Utenriksdepartementet nordmenn å reise til alle land med mindre det er helt nødvendig på grunn av den store spredningen av koronaviruset i disse områdene.
Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet ber alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har vært i områder med vedvarende spredning av koronavirus om å være hjemme fra jobb i 14 dager etter hjemkomst. Les mer om dette her.
Hva er et koronavirus?
Koronavirus SARS-CoV-2 (også omtalt som coronavirus eller 2019-ncov) er en virusfamilie som er oppkalt etter det de ser ut som under et mikroskop. De er runde og dekket med pigger som kan se ut som en krone.
Koronavirus kan føre til luftveisinfeksjoner. Noen kan være dødelige, andre mindre alvorlige.
Viruset er et såkalt RNA-virus. Det betyr at genmaterialet består av RNA i stedet for DNA, og gjør at viruset sprer seg raskt og mutasjoner forekommer hyppigere. 5. mars ble det kjent at koronaviruset har utviklet seg til to varianter. Den opprinnelige virustypen, kalt S-typen ser ut til å gi mild sykdom. Den andre versjonen, kalt L-typen er mer aggressiv og sprer seg raskere. Nå er det S-typen som øker i utbredelse etter at den hissige varianten har vært redusert siden januar.
Forskerne arbeider med å teste ut mulige vaksiner, men dette vil ta tid.
Dette bildet viser hvordan koronaviruset ser ut.
Hvor farlig er viruset?
Det varierer. Noen har fått milde symptomer, mens andre har blitt alvorlig syke og dødd.
Smittede kan få feber, hoste og pusteproblemer. I alvorlige tilfeller kan det utvikle seg til lungebetennelse, akutt lungesvikt og nyresvikt.
Antibiotika fungerer ikke på virus, og vanlig influensamedisin vil heller ikke fungere. Smittede som legges inn på sykehus får væsketilførsel og støtte til organer. Ellers må immunforsvaret gjøre jobben.
Antall smittede som dør holder seg lavt, ifølge Verdens helseorganisasjon. Mange av de omkomne var eldre eller hadde svak helse fra før av.
Hvor smittsomt er viruset?
Viruset smitter mellom mennesker via dråpesmitte, gjerne hosting og nysing. Det kan også sitte på overflater som dørhåndtak og gelendre.
Forskere regner med at det reelle tallet på smittede trolig er langt høyere enn det som er registrert.
Sykdommen smitter som ved forkjølelse og influensa, på tre måter:
- Gjennom luften ved at den syke nyser eller hoster slik at viruset pustes inn eller kommer i kontakt med slimhinnen i øyne, nese eller munn hos personer som står i nærheten.
- Ved direkte kontakt når den syke har fått viruset på hendene og overfører det ved kontakt med andre.
- Ved indirekte kontakt når viruset har blitt overført til inventar eller gjenstander gjennom nys/host eller ved at den syke eller andre har hatt viruset på hendene, og andre kommer i kontakt med gjenstanden.
Hva gjøres for å stoppe det?
I Norge planlegger helsemyndighetene for at så mange som 25 prosent av befolkningen kan bli smittet. Tiltak som vurderes er å redusere bruken av offentlig transport, omdisponere helsepersonell og holde skoler og barnehager stengt. Folkehelseinstituttet informerer til befolkningen på denne siden.
Kinesiske myndigheter har isolert hele Wuhan og nabobyene. Det gjelder flere titalls millioner mennesker til sammen.
Wuhan har fått tilsendt nesten 1000 legeteam fra andre provinser i landet, og to nye sykehus ble bygget i rekordfart.
Mange kinesiske byer har innført restriksjoner på reising, og flere land har innført ekstra kontroller av reisende.
Forskere fra flere land arbeider med å lage en vaksine, men dette tar lang tid.
Hvor kommer viruset fra?
Viruset ble først oppdaget i byen Wuhan i Kina. Byen har 11 millioner innbyggere og ligger vest for Shanghai.
De første mistenkte smittetilfellene dukket opp i slutten av desember, og det første dødsfallet ble registrert 9. januar. De første tilfellene av korona-smitte mellom mennesker i Wuhan skjedde trolig allerede i midten av desember.
I likhet med lungevirusene Sars og Mers regner man med at viruset har smittet fra dyr. Det er foreløpig ikke sikkert hvilket dyr som er «synderen», men de mest sannsynlige smittekildene er slanger, flaggermus, grevlinger eller rotter.
Mange av de smittede jobbet eller oppholdt seg på sjømatmarkedet i Wuhan, der levende og nylig slaktede dyr er til salgs.