Regjeringen vil ha krisefullmakter: – Skal ikke utnyttes

Loven åpner for å sette gjeldende lover til side, uten at Regjeringen må gå til Stortinget. Den skal sørge for at normale funksjoner i samfunnet kan holdes oppe så lenge krisen pågår, sier statsminister Erna Solberg.

DIREKTE: Følg direktesendingen om koronasituasjonen. Pressekonferansen om den nye ekstraordinære loven for koronasituasjonen begynner klokken 16.

Denne artikkelen er over to dager gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

– Så langt har vi innført tiltak i forskrifter med hjemmel i smittevernloven. Denne hjemmelen kan vi ikke benytte oss av for å håndtere utfordringer som ikke er direkte knyttet til smitte eller helsevesen, sier statsminister Solberg (H).

Solberg sier den nye, ekstraordinære loven vil bli lagt frem i et ekstraordinært statsråd på Det kongelige slott klokken 17 onsdag.

Lovforslaget skal gi Regjeringen større handlingsrom for å håndtere utbruddet av koronavirus i Norge.

Formålet er å sørge for at de negative konsekvensene av krisen ikke blir større enn nødvendig for enkeltpersoner, næringsliv, offentlig sektor og samfunnet for øvrig.

– Dette er en ekstraordinær situasjon, der vi har behov for å handle raskt. Vi vil derfor behandle en lov som gir oss mulighet til å gjøre unntak fra gjeldende lover, med unntak for det som gjelder grunnloven og menneskerettigheter, sier Solberg.

– Skal ikke utnyttes

Statsminister Solberg man har jobbet intenst siden søndag for å få den ekstraordinære beredskapsloven på plass.

Hun takker de andre partiene på Stortinget for et bredt samarbeid i arbeidet med loven, og legger til at hun regner med å gå gjennomslag når den legges fram for Stortinget i morgen.

Solberg mener lovforslaget vil sette regjeringen i bedre stand til å møte utfordringene koronasituasjonen har ført til.

I en pressemelding nevnes endringer for å sikre at folk ikke mister velferdsytelser, og for at domstolene skal opprettholde sin kritiske samfunnsfunksjon som områder den nye loven kan benyttes på.

– Det er for å få ting til å fungere, det er ikke for å tilta oss nye maktområder i vårt samfunn, sier Solberg.

– Vi har en hverdag som ikke er til å kjenne igjen. Mange føler frykt og uro, noen føler angst. Mange er bekymret for økonomien, og vi skal gjøre det vi kan for å hjelpe, sier statsministeren.

Erna

INNFØRER KRISELOV: Statsminister Erna Solberg hun har hatt god dialog med Stortinget, og sier hun regner med at loven blir vedtatt i Stortinget.

Frykter for individets rettssikkerhet

Professor ved Institutt for privatrett ved UiO, Hans Petter Graver, kaller den ekstraordinære beredskapsloven galskap.

– Her er det bare fantasien som setter grenser, sa Hans Petter Graver under kveldens sending av Dagsnytt 18.

– Det kan gi hjemmel for ting vi ikke har tenkt på.

Graver er betenkelig til prosessen som har ført frem til loven. Han mener vi må lære av historien, selv om det nå er ekstraordinære tider.

– Det er tider som er lammende for oss alle. Det er det som nettopp gjør denne typen fullmakter så farlige. Erfaringen viser, historisk også i Norge i forbindelse med for eksempel rettsoppgjøret og den kalde krigen, at når folk oppfatter eller opplever samfunnet som truet da står individets rettssikkerhet veldig svakt, påpeker Graver.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr, som også deltok i Dagsnytt 18, deler ikke Gravers oppfatning av situasjonen.

De mener verken demokrati, ytringsfrihet eller individets sikkerhet står i fare som følge av loven.

Hans Petter Graver

Hans Petter Graver, kaller den ekstraordinære beredskapsloven galskap.

Foto: Terje Pedersen

Midlertidig

Den nye, midlertidig loven skal gjøre det lettere å vedta forskrifter raskt, uten å gå via Stortinget.

Endringene som blir vedtatt skal gjelde i inntil seks måneder, og skal opphøre i sin helhet senest 31. desember. Alle nye forskrifter som gis skal meddeles Stortinget.

Dersom en tredel av Stortinget viser seg å være uenig, og mener forskriften går for langt, vil de kunne gripe inn og stanse det regjeringen gjør.

Ifølge Dagbladet ønsket Regjeringen at den nye loven skulle gjelde ut 2021. Dette fikk hun ikke gjennomslag for i Stortinget.

– Vårt utgangspunkt var 12 måneder for forskrifter gitt av denne nye loven. Så ble det enighet om seks måneder. Scenarioet for sykdommen er at vi kan ha dette i 12 måneder, men nå har vi blitt enige om at kan fornyes, og da blir det ikke så farlig.

– Det er kontrollpunkter i Stortinget hele veien, og det har vi vært opptatt av. Det er ikke sånn at vi kan vedta forskrifter og at Stortinget sitter sjakkmatt. De kan ganske raskt si at de ikke er enige, sier Stolberg.

Formålet er å opprettholde normal drift

Loven kan utfylle, supplere eller sette til side gjeldende lovgivning så sant formålet er å opprettholde normal drift av samfunnet.

Justisminister Monica Mæland (H) mener behovet for raske og effektive beslutninger og Stortingets rolle som landets lovgiver.

– Dette skal brukes der det er nødvendig, når det er forsvarlig. Vi ber om fullmakter. De skal ikke utnyttes, eller misbrukes, sier Mæland.

Støre: – Nå er det krise

Loven vil inneholde en egen konsultasjonsordning med partene i arbeidslivet i situasjoner, som berører bestemmelser i arbeidsmiljøloven eller arbeidslivet for øvrig.

I arbeidet med kriseloven har det vært viktig for opposisjonen å sikre arbeidstakernes rettigheter.

– Vår forutsetning for å støtte en slik lov er at partene i arbeidslivet konsulteres om dette. Vi snakker om trepartssamarbeidet i festtaler. Nå er det krise. Og partene er rede til å ta store grep, men da må de trekkes med, sa Jonas Gahr Støre til Dagens Næringsliv tirsdag.

Både kong Harald og kronprinsen er til stede i det ekstraordinære statsrådet onsdag. Kongen og dronning Sonja har vært i karantene etter et statsbesøk i Jordan. I forrige statsråd deltok derfor kongen via videolink.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger