Hopp til innhold

Store norske leksikon bytter ut ordet «indianer»

– Trist for oss gamle indianerbok-lesere, svarer språkprofessor.

Bolstad og Vinje

Redaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad (foran), mener indianer er et for upresist ord. Språkprofessor Finn-Erik Vinje (bak) er uenig.

Foto: Margrete Konstad / NRK

Om man søker opp ordet «indianer» i Store norske leksikon i dag, kommer dette opp:

«Indianer er et vanlig, men misvisende begrep for urbefolkningen i Amerika».

Leksikonet bestemte etter en gjennomgang i sommer at ordet indianer må byttes ut.

– Det gjelder å rydde opp i diskriminerende språkbruk, sier religionshistoriker Lars Kirkhusmo Pharo til avisa Dag og Tid, som omtalte saken først.

Pharo er forfatter bak den nye hovedartikkelen som skal beskrive folkegruppa.

Sjefredaktør i Store norske leksikon (SNL), Erik Bolstad, avviser overfor NRK at rasistiske undertoner er blant årsakene til at leksikonet mener indianere heller bør kalles «amerikansk urbefolkning».

– Jeg oppfatter ikke nødvendigvis ordet som rasistisk, men som veldig upresist. Derfor skifter vi det ut, sier Bolstad i radioprogrammet NRK Ytring søndag.

«En viktig del av det å vokse opp i Norge»

Språkprofessor Finn-Erik Vinje er sterkt uenig i at ordet indianer bør fjernes. Han mener indianer er en god, ikke rasistisk betegnelse på en folkegruppe, og mener endringa Bolstad har gjort kan bidra til at ordet kommer bort fra dagligtalen.

Finn-Erik Vinje

– Det at en terme er upresis, er ikke i seg selv et argument for å fjerne ordet, mener språkprofessor Finn-Erik Vinje.

Foto: Margrete Konstad / NRK

– Det synes jeg er trist, for indianere er en del av den norske språkkulturen, sier Vinje.

– Ordet er for oss gamle indianerbok-lesere, en viktig del av det å vokse opp i Norge. Ordet er høyst levende, det er i bruk og det bør bestå, sier han.

Bolstad kaller Vinje «konservativ» og peker på at språket vi bruker stadig endrer seg.

– Leksikonet skal være presist, og forståelig for folk i dag. Det er flere andre ord vi har gått bort fra, som en tjueåring i dag neppe vil forstå, sier Bolstad, og trekker fram ordet «fruktsommelig» – som betyr «gravid».

Bolstad understreker at ordene som tas bort, fortsatt er å finne i leksikonet. Men at det vises til andre begrep som de gjeldende ordene for det man ønsker å beskrive.

Vinje på sin side omtaler Bolstad som en av de «velmenende menneskene som manipulerer språket». Vinje mener det er feil å se på språket som noe som endrer seg av seg selv.

– Det er vi som endrer språket. Det at en terme er upresis, er ikke i seg selv et argument for å fjerne ordet. At ordet har en spesiell opprinnelse har ingen betydning, sier han.

Kart laget av SNL

Denne illustrasjonen er lagd av Store norske leksikon, for å vise hvor feil Columbus tok da han trodde han var kommet til India. Denne feilen var grunnen til at urfolk i Amerika ble kalt indianere.

Foto: Store norske leksikon

– Tilfeldig at endringa kommer nå

Siv som indianer

Bolstad avviser noen som helst sammenheng mellom endringa i leksikonet og kostymedebatten som oppstod etter finansminister Siv Jensen var på karneval.

Foto: Instagram

Tidligere i høst storma det rundt finansminister Siv Jensen fordi hun som kledde seg ut som en indianer, og delte et bilde av det i sosiale medier. Respektløst overfor urbefolkninga, mente noen. «Fin Pocahontas», sa andre.

Bolstad avviser noen som helst sammenheng mellom kostymedebatten og leksikon-endringa. Gjennomgangen av alle etnografiske ord i SNL ble starta i sommer.

Hvilke konsekvenser vil du at det skal ha for vanlige folks språkbruk at dere gjør denne endringa?

– Det har jeg ingen mening om, sier Bolstad, og legger til at det er forskjell på ord som «neger» og ordet «indianer».

Det første anbefaler leksikonet at man ikke bruker i dagligtale. Det siste kaller de upresist, uten å gå inn for styre folks bruk av ordet.

Indianer

Mange tenker på en slik skikkelse når de hører ordet indianer.

Foto: Jan Pitman / AP

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger