Hopp til innhold

Partnervold: – Det skal ikke være slik at du er mer utsatt et sted i landet enn et annet

Selv om politiet er pålagt å risikovurdere partnervoldssaker, er forskjellene mellom distriktene store. Lene Vågslid (Ap), leder i Stortingets justiskomité, reagerer kraftig.

Ved hjelp av Sara-skjemaet skal politiet vurdere faren for gjentagelse av partnervold. En voldsalarm ligner mye på en smarttelefon.

To av midlene politiet bruker i kampen mot partnervold. Ved hjelp av Sara-skjemaet skal politiet vurdere faren for gjentagelse. En voldsalarm ligner mye på en smarttelefon.

Foto: Marit Kolberg / NRK

Siden 2013 har politiet vært pålagt å vurdere faren for mer vold i alle saker om partnervold.

Det skal hjelpe politiet til å forhindre at volden gjentar seg. Politiet får hjelp til å innføre bedre og raskere tiltak for å beskytte offeret.

For å vurdere faren har politiet et eget verktøy. Verktøyet kalles Sara. Det er en forkortelse for Spousal Assault Risk Assesment Guide, eller Guide for risikovurdering av partnervold.

– Vi bruker Sara for å bedømme risikoen for mer vold i anmeldte saker som går på partner- og æresvold. Ved hjelp av risikovurderingene kan vi prioritere saken riktig og sette i verk tiltak i hver enkelt sak for å forebygge ny vold.

Det sier Hans Christian Dragvoll, som jobber med forebygging i Øst politidistrikt, til NRK.

Men tall NRK har hentet inn viser store variasjoner mellom politidistriktene i om de følger pålegget og bruker Sara.

24 risikofaktorer

Øst politidistrikt hadde fra 1. januar til 31. oktober i fjor 469 partnervoldssaker. 126 ble risikovurdert, noe som gir en andel på 27 prosent.

Sør-Vest politidistrikt, der Stavanger ligger, hadde i fjor 545 partnervoldssaker. 543 er ferdig risikovurdert. To er fortsatt i arbeid.

Det betyr at de har risikovurdert 99,5 prosent av alle saker.

Risikovurderte partnervoldsaker i 2019

Politidistrikt

Partnevoldsaker

Saker som er risikovurdert

Prosent

Nordland

340

216

63,5%

Øst*

469

126

27%

Trøndelag

336

290

86%

Innlandet

156

122

78,2%

Sør-Vest

545

543

99,5%

Vest*

239

217

91%

Møre og Romsdal

55

31

56%

*= for perioden 1.1.2019 - 31.10. 2019

NRK har ikke fått inn tall fra alle politidistriktene, men en gjennomgang Politiforum gjorde for 2018 viste at bruken i seks av elleve distrikter lå på under 40 prosent.

Sara har en sjekkliste med 24 risikofaktorer. De ser på historien til både den som bruker vold og til offeret.

Der skal politiet blant annet svare på spørsmål om:

  • Hvor alvorlig er det sannsynlig at volden kan bli?
  • Er offeret i livsfare?
  • Hvor akutt er faren?
  • Hvor mye vold har det vært?

Basert på svarene gjør politiet en vurdering gradert fra lav til ekstremt høy fare for mer vold.

Skuffet over at vi ikke er kommet lenger

– Det skal ikke være slik at du er mer utsatt et sted i landet enn et annet sted, sier Lene Vågslid (Ap). Hun er leder for Stortingets justiskomite.

– Det er skuffende at vi ikke har kommet lenger. Vi har adressert denne problemstillingen til justisminister etter justisminister, sier Vågslid.

Hun sier at Arbeiderpartiet i fjor la frem et forslag i Stortinget som ba regjeringen sørge for at Sara faktisk ble brukt.

Forslaget tapte med en stemme etter at alle de fire borgerlige partiene stemte mot.

Lene Vågslid

- Jeg tror det er behov for kompetanseheving hos politiet på dette feltet, sier lederen for Stortingets justiskomite, Lene Vågslid (Ap), til NRK.

Foto: Jon Petrusson / NRK

Grete Winge leder Felles enhet for kriminalitetsforebygging i Sør-Vest, politidistriktet som gjør det best i undersøkelsen.

Hun sier til NRK at distriktet har egne dedikerte stillinger – spesialister – som koordinerer det forebyggende arbeidet mot familievold og æresrelatert vold.

– I tillegg er det god samhandling mellom felles forebyggende enhet og de lokale tjenesteenhetene i distriktet, sier Winge.

På den måten kan politiet lettere «bryte voldsspiralen», slik Winge formulerer det.

Hans Christian Dragvoll i Øst politidistrikt sier at erfaringene med Sara er veldig gode. Det systematiserer informasjonen politiet sitter på.

– Jobber med å få opp bruken

Samtidig gjør verktøyet at politiet er tryggere på at de gjør de rette tiltakene i de viktigste sakene.

– Det gir oss en viktig mulighet til å forebygge i vold i nære relasjoner på en helt annen måte enn det vi har gjort tidligere, sier Dragvoll.

Dere er det politidistriktet som har brukt skjemaet minst?

– Det stemmer, og det jobber vi med for å få opp bruken i disse sakene som gjelder partnervold for at vi skal kunne forebygge ytterligere. Det er noe vi jobber med hele tiden.

Men hvorfor har dere brukt det så lite?

– Det er forskjellige årsaker. Vi har slått sammen tre politidistrikt, i tillegg må vi sørge for at vi får nok tid til å bruke dette i de sakene som der er aktuelt for. Men det er sammensatte årsaker, og jeg kan ikke svare på alle. Men vi jobber i hvert fall hardt for å få det til.

14 drap på ti år

NRK har gått gjennom drap i perioden 2009–2020 der offeret vært i kontakt med politiet før drapet.

Det er saker der det er vurdert eller vedtatt at personen skal få voldsalarm og/eller at det innføres besøksforbud mot en bestemt person.

Resultatet er 14 drap gjennom ti år – drap der det var kjent for politiet at det forelå en risiko.

Vil ikke øremerke midler

Justisminister Monica Mæland

– Hvert politidistrikt har fått sin egen Sara-koordinator som jobber målrettet med forebygging, sier justisminister Mæland til NRK.

Foto: Terje Pedersen / Terje Pedersen

Justisminister Monica Mæland innrømmer at det er forskjeller mellom politidistriktene. Samtidig mener hun at det er store forskjeller på sakene.

– Generelt er det mitt inntrykk at Sara som verktøy etter hvert – dette har tatt tid – er godt implementert, men likevel har vi en jobb å gjøre, sier Mæland til NRK.

Hun vil ikke øremerke midler til politidistriktene slik at de kan nå målet om å risikovurdere alle saker.

– Jeg tror ikke øremerking er svaret. Hvis svaret var så enkelt, ville vi gjort det for lenge siden, sier Mæland.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger