Jens om kontakten med KGB: – Jeg var «Steklov»

I sin nyutgitte bok «Min historie» skriver tidligere statminister Jens Stoltenberg hvordan han helt siden slutten av 1970-tallet hadde kontakt med sovjetisk ambassadepersonell som arbeidet i Norge.

Stoltenberg var overbevist om at kulturattachén ved den sovjetiske ambassaden i Oslo, Boris Kirillov, var en del av etterretningstjenesten KGB.

Det er senere bekreftet at Kirillov var Sovjet-spion og offiser i KGB med ett hovedoppdrag: Han skulle rekruttere politikere og andre nordmenn som agenter og konfidensielle kontakter.

• Les: Stoltenberg holdt hemmelige møter for å skvise ut Jagland
• Les også: Jagland til NRK: – Aldri passet å komme med min versjon

Spiste rekesmørbrød med KGB-agent

Stoltenberg og Kirillov hadde kontakt gjennom siste halvdel av 1980-tallet, og Jens beskriver ham som «en kunnskapsrik og interessant samtalepartner». De møttes noen ganger i året på Stortorvets Gjæstgiveri, hvor de spiste rekesmørbrød og diskuterte politikk.

«Senere har det kommet fram at kontakten med Kirillov ga meg en mappe og et kodenavn i KGBs arkiver. Jeg var «Steklov»,» skriver Stoltenberg.

NRK Brennpunkt har avdekket at KGB opprettet et såkalt dossier på Stoltenberg i Moskva med personlig og politisk informasjon. Slike mapper var normalt forbeholdt personer som befant seg på «et framskredet stadium av kultivering» eller allerede ble regnet som en av KGBs «konfidensielle kontakter.»

Jens beskriver i boka sin oppvekst i et hjem der «all verdens diplomater kom og gikk. Det gjaldt også representanter for østblokkland. Thorvald mente vi måtte snakke med alle – slik kunne vi forstå hverandre bedre. «Det beste er å snakke med KGB», sa Thorvald. «Der er de smarteste folkene, og de har de beste kontaktene til Moskva.» Men man måtte selvfølgelig vite at man snakket med KGB og være forsiktig med hva man sa.»

– Hadde neppe gått i dag

Jens satt i AUFs internasjonale utvalg da han ble introdusert for de ansatte ved den sovjetiske ambassaden.

«Jeg var aldri bekymret for å fortelle for mye – jeg kjente ingen statshemmeligheter. Jeg hadde også fortalt Trond Johansen om denne kontakten. Trond hadde en lederstilling i Forsvarets etterretningstjeneste, og jeg satt sammen med ham i partiets internasjonale utvalg. Den kombinasjonen hadde neppe gått i dag», skriver mannen, som i dag er generalsekretær i Nato.

I 1990 var Stoltenberg oppnevnt som medlem av Kåre Willochs forsvarskommisjon, og han fortalte Forsvarsdepartementet og Politiets overvåkingstjeneste (POT) om sin forbindelse med Kirillov.

«En dag sto en representant fra POT på kontoret mitt i Statistisk sentralbyrå. Han ba meg møte Kirillov og fortelle at POT visste om kontakten vår og at de visste han var KGB-agent. De ba meg følge godt med, og sa at jeg måtte merke meg ethvert tegn på om Kirillov var interessert i å hoppe av. Så jeg noen slike tegn, måtte jeg si at Norge var et trygt land, og at han ville bli tatt godt vare på.»

Stoltenberg skriver at han følte seg som en «karakter i en spionroman» da han fikk oppdraget om å finne ut om russeren ønsket å hoppe av. Forsøket mislyktes, og var ifølge Stoltenberg siste gang han traff Kirillov.